Tbilisi. Av . Begrenset gjenbruk

Georgia

Faktaboks

Uttale
geˈorgia
Offisielt navn
Sakartvelo
Norsk navn
Georgia
Statsform
Republikk i Asia
Hovedstad
Tbilisi
Innbyggertall
3 727 000
Landareal
69 490 km²
Totalareal
69 700 km²
Innbyggere per km²
53,63
Offisielt/offisielle språk
Georgisk
Religion
Ortodoks kristendom
Nasjonaldag
26. mai
Statsoverhode
Salome Zurabisjvili
Statsminister
Irakli Garibasjvili
Mynt
Lari à 100 tetri
Valutakode
GEL
Flagg
Riksvåpen

Plassering

.

Georgia

Av /Store norske leksikon ※.

Klosteret Tsminda Sameba nær Kazbek i Kaukasus.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Georgia er en republikk i grenselandet mellom Europa og Asia. Landet grenser i vest til Svartehavet, i nord til Russland, i sør til Tyrkia og Armenia og i sørøst til Aserbajdsjan. Mesteparten av arealet er i det sørlige Kaukasus. Georgia har to utbryterrepublikker, Abkhasia og Sør-Ossetia nord i landet, og den autonome republikken Adsjaria sørvest i landet. Totalt utgjør disse om lag 25 prosent av Georgias areal.

Georgia kom under russisk kontroll i siste del av 1700-tallet, og hadde i 1936–1991 status som unionsrepublikk i Sovjetunionen. Ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble Georgia en selvstendig stat. Hovedstad og største by er Tbilisi.

Georgia (navnet) er fra den persiske betegnelsen på georgiere, ’gurgan’. Georgia etter St. Georg er fra 1100-tallet. Det georgiske navnet Sakartvélo betyr 'kartvelernes land' (av georgisk kartveli, det samme som 'georgier').

Nasjonalsang er ’Tavisupleba’ (’Frihet’).

Geografi og miljø

Landskap i den georgiske delen av Kaukasia. Kaukasus-fjellene i bakgrunnen.

Mesteparten av Georgia har fjellterreng med til dels store høydeforskjeller som sammen med dårlig infrastruktur isolerer mange landsbyer om vinteren. Landets høyeste fjell er Sjkhara, 5203 meter over havet. Rioni er lengste vassdrag. Sentralt i landets vestlige del ligger Kolkhida-senkningen vestover mot Svartehavet.

Klimasonene i Georgia defineres av avstander til Svartehavet og høyder over havet. Svartehavskysten og store deler av innlandet innenfor har et subtropisk klima opp til cirka 650 meter over havet og mye nedbør (1000–2000 millimeter årlig). Gjennomsnittstemperaturer her er 5 °C i vinterhalvåret og 22 °C i sommerhalvåret. Slettene i øst har middelhavsklima (500–800 millimeter årlig nedbør) med temperaturer på 20–24 °C i sommerhalvåret og 2–3 °C i vinterhalvåret.

Det er frodig vegetasjon i Kaukasus og på Kolkhida-senkningen med artsrike løvskoger i lavlandet og på nedre fjellskråninger. Ved Svartehavskysten vokser palmer.

Det finnes cirka 95 arter av pattedyr, 361 fuglearter, 53 krypdyrarter, 13 arter av amfibier og 84 arter av ferskvannsfisker.

Folk og samfunn

Utsikt over hovedstaden Tbilisi.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Georgia er relativt tett befolket. De fleste bor i lavlandet og 53,6 prosent av befolkningen er urban (2015). Landets folketall er avtagende. Etniske georgiere utgjør omkring 83,8 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er aserbajdsjanere (6,5 prosent), armenere (5,7 prosent), russere 1,5 prosent, andre 2,5 prosent (The World Factbook 2012).

I tiden etter andre verdenskrig har det pågått en «georgisering» eller etnisk homogenisering. I 1989–1993 utvandret 28 prosent av den russiske befolkningen. Anslagsvis 1,5 millioner mennesker har forlatt landet etter separatistkonflikter på 1990-tallet og arbeidsutvandring.

Georgisk er offisielt språk og tales av 71 prosent, russisk av 9 prosent, armensk av 7 prosent og aserbajdsjansk av 6 prosent. Abkhasisk er offisielt språk i Abkhasia.

83,9 prosent av befolkningen sogner til ortodoks kristendom, 9,9 prosent til islam, 3,9 prosent til den armensk-gregorianske tro mens og 0,8 prosent er katolikker.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,6 år for kvinner og 70,2 år for menn (2012).

Stat og politikk

Georgia er en demokratisk republikk. Presidenten er statsoverhode og har øverste utøvende makt, velges av folket ved direkte valg for fem år og kan gjenvelges to ganger. Presidenten utnevner regjeringen som ledes av en statsminister. Parlamentet, som består av de to kamrene Republikkrådet og Senatet, har 235 medlemmer som velges for fire år. 150 medlemmer velges på partilister, de øvrige direkte.

Georgia er inndelt i ti provinser og to autonome republikker, Adjaria og Abkhasia. Den siste har sammen med det autonome distriktet Sør-Ossetia erklært selvstendighet, men er lite anerkjent internasjonalt.

Førstegangstjenesten er på 18 måneder. Forsvarsgrenene omfatter hær og luftforsvar. Marinestyrkene er inkludert i kystvakten.

Georgia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt Verdensbanken, Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Partnerskap for fred. En partnerskapsavtale med EU ble inngått i 1994.

Historie

Møte i Tblisi ved grunnleggelsen av den selvstendige republikken Georgia 26. mai 1918.

Den såkalte fløyelsrevolusjonen som startet etter parlamentsvalget 2. november 2003 og førte til Sjevardnadses fall, ble utløst av en generell misnøye med den økonomiske og politiske utviklingen i landet samt påstander om valgfusk. 23. november, etter tre uker med massive demonstrasjoner, ble Sjevardnadse tvunget til å gå av til stor jubel for folkemengden som var samlet utenfor parlamentsbygningen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Det bodde mennesker i det som i dag utgjør Georgia alt for 1,8 millioner år siden. På 500- og 400-tallet var georgierne delvis under perserne. Grekere koloniserte deler av Vest-Georgia på 500-tallet fvt. I 65 fvt. ble Georgia erobret av romerne. De kjempet med parterne om herredømmet over Armenia og Georgia. På 300-tallet ble Georgia kristnet og styrket forbindelsene med Bysants.

Araberne erobret Georgia i 645 og etablerte et emirat i Tblisi. På 1100-tallet samlet kong David Aghmasjenebeli mesteparten av det nåværende Georgia. Etter en storhetstid under dronning Tamar gikk riket i oppløsning da mongolene invaderte på 1220-tallet. Konstantinopels fall i 1453 isolerte Georgia fra vestlig kultur. De neste tre århundrene ble landet utsatt for gjentatte invasjoner av tyrkere og persere. Den østlige delen av Georgia ble et russisk protektorat i 1783 og i 1801 annekterte Russland landet.

I 1844 ble både den østlige og vestlige delen av dagens Georgia underlagt stattholderen av Kaukasus. Motstanden mot russifiseringen økte utover på 1800-tallet. I 1917 tok mensjeviker og sosialrevolusjonære makten i Georgia, og i 1918 erklærte politikere fra Georgia, Armenia og Aserbajdsjan en uavhengig transkaukasisk forbundsrepublikk. Den var antisovjetisk og brøt sammen på da den georgiske delen ble angrepet av Det osmanske riket. En fredsavtale med Russland i 1920 anerkjente Georgias selvstendighet. Året etter anmodet et bolsjevikisk revolusjonært krigsråd Russland om væpnet intervensjon og en sovjetrepublikk ble erklært i 1921. En georgisk sovjetrepublikk ble opprettet i 1936. På 1930- og 1940-tallet ble mange av innbyggerne i Georgias SSR ofre for sovjetiske utslettelseskampanjer.

Opprør i 1956 og 1978 ble slått ned av sovjetiske sikkerhetsstyrker. I 1989 drepte disse 21 demonstranter i Tbilisi, noe som førte til økte antisovjetiske følelser og interne stridigheter. En folkeavstemning i 1991 ga flertall for full uavhengighet fra Sovjetunionen, og 9. april samme år ble Georgias uavhengighet erklært.

Interne konflikter preget 1990-årene. I 1991 brøt det ut kamper mellom ossetere og georgiske styrker i Sør-Ossetia, som erklærte uavhengighet fra Georgia. Nord-Ossetia i Russland støttet naboen i sør der det var borgerkrig.

I 1991 flyktet president Zviad Gamsakhurdia, og året etter ble det etablert et militærråd til å styre Georgia. I 1994 proklamerte Abkhasia seg som en uavhengig stat og frem til 1996 mistet mer enn 6000 mennesker livet under borgerkrigen som førte til økonomisk sammenbrudd for Georgia. Eduard Sjevardnadze ble utpekt til statssjef (valgt til president i 1995 og gjenvalgt i 2000). I 2003 ble Sjevardnadze styrtet ved en folkelig oppstand («Fløyelsrevolusjonen»). Etter maktskiftet stengte utbryterprovinsen Adsjaria grensen til Georgia og oppnådde en stor grad av selvstendighet. Under presidentvalget i 2004 seiret Mikheil Saakasjvili.

Sommeren 2008 brøt det ut åpen militær konflikt mellom Georgia og Russland etter et georgisk angrep på separatiststyrker i Sør-Ossetia. De russiske styrkene invaderte deler av Georgia og anerkjente separatistregionene Abkhasia og Sør-Ossetia. Russland trakk styrkene tilbake fra Georgia høsten 2008, men beholdt styrker i Abkhasia og Sør-Ossetia. Etter valgnederlag i 2012 gikk Saakasjvili av. Giorgi Margvelasjvilii ble etter et fredelig maktskifte president i 2013, og han satt ut sin presidentperiode til 2018.

Salome Zurabisjvili ble valgt til Georgias første kvinnelige president i desember 2018.

Det er stor støtte fra folket og regjeringen for en sterkere integrasjon med Vesten i Georgia. Medlemskap i NATO og EU er prioriterte utenrikspolitiske mål.

Økonomi og næringsliv

Landbruket bidro med 9,2 prosent av BNP (2015). Det dyrkes mye mais og hvete samt sitrusfrukter, druer, te, grønnsaker og hasselnøtter. Husdyrhold omfatter blant annet kveg, sau og geit.

Industrien sto for 22,1 prosent av BNP (2015). Det var gruvedrift på mangan, kobber og gull og det ble produsert blant annet stål, maskinverktøy, elektrisk utstyr, tekstiler, vin og treprodukter. I Batumi er det petroleumsraffinering og kjemisk industri.

Georgia har siden 1990-årene transportert olje og gass til naboland gjennom rørledninger.

Det er økende vekt på kulturturisme, blant annet rekreasjons- og kursteder langs svartehavskysten.

Kunnskap og kultur

Svetitskhoveli-katedralen i Mtskheta er fra middelalderen og står på UNESCOs verdensarvliste.
Av /NTB Scanpix.

Det er seksårig grunnskole etterfulgt av treårig ungdomsskole og treårig videregående skole. Det er mer enn 200 private utdanningsinstitusjoner og 17 universiteter og høyskoler samt flere private utdanningsinstitusjoner.

I 2010 var det 502 registrerte aviser; 376 nasjonale og 126 regionale i Georgia. Det var 36 radiostasjoner og 25 fjernsynsstasjoner i 2011. (Kilde: Georgia: Media Landscape).

De eldste georgiske tekstene er religiøse etter kristendommens innføring på 300-tallet. Fra landets storhetstid på 1100- og 1200-tallet finnes blant annet Sjota Rustavelis epos «Ridderen i panterskinnet». Det moderne gjennombruddet sto blant flere poeten Ilia Tsjavtsjavadze (1837–1907), lyrikerne Akaki Tsereteli (1840–1915) og Vazja Psjavela (1861–1915) for. Mellomkrigstiden ble preget av forfattere som lyrikeren Galaktion Tabidze (1881–1959) og romanforfatteren Mikheil Dsjavakhisjvili (1880–1937).

Store forfattere i etterkrigstiden er lyrikeren Ana Kalandadze (1924–2008) og romanforfatterne Otar Tsjiladze (1933–2009), Nodar Dumbadze (1928–1984). Kjente nyere forfattere er romanforfatterne Aka Mortsjiladze (født 1966), Ana Kordzaia-Samadashvili (født 1968) og poeten Gaja Nakhutsjrisjvili (født 1971).

En berømt maler var naivisten/primitivisten Niko Pirosmani (1862–1918)

Sang og folkedanser fremmer gammel georgisk kultur. Vakhtang Tsjabukiani (1910–1992) fikk stor betydning for georgisk ballett.

Georgia og Norge

Georgia har ambassade i Oslo. Norge har ambassade i Tbilisi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg