Plassering

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Georgia, republikk i Asia. Landet grenser i vest til Svartehavet, i nord til Russland, i sør til Tyrkia og Armenia og i sørøst til Aserbajdsjan. Mesteparten av arealet er i det sørlige Kaukasus. Georgia har to utbryterrepublikker, Abkhasia og Sør-Ossetia nord i landet, og den autonome republikken Adsjaria sørvest i landet. Totalt utgjør disse omlag 1/4 av Georgias areal.

Georgia kom under russisk kontroll i siste del av 1700-tallet, og hadde 1936–91 status som unionsrepublikk i Sovjetunionen. Ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble Georgia en selvstendig stat. Hovedstad og største by er Tbilisi.

Georgia (navnet) er fra den persiske betegnelsen på georgiere, ’gurgan’. Georgia etter St. Georg er fra 1100-tallet. Det georgiske navnet Sakartvélo betyr 'kartvelernes land' (av georgisk kartveli, dss. 'georgier').

Nasjonalsang er ’Tavisubepla’ (’Frihet’).

Mesteparten av Georgia har fjellterreng med til dels store høydeforskjeller som sammen med dårlig infrastruktur isolerer mange landsbyer om vinteren. Landets høyeste fjell er Shkhara, 5193 meter over havet. Rioni er lengste vassdrag. Sentralt i landets vestlige del ligger Koklhida-senkningen vestover mot Svartehavet.

Klimasonene i Georgia defineres av avstander til Svartehavet og høyder over havet. Svartehavskysten og store deler av innlandet innenfor har et subtropisk klima opp til ca. 650 meter over havet og mye nedbør (1000-2000 millimeter årlig). Gjennomsnittstemperaturer her er 5 0C i vinterhalvåret og 22 0C i sommerhalvåret. Slettene i øst har middelhavsklima (500-800 millimeter årlig nedbør) med temperaturer på 20-24 oC i sommerhalvåret og 2-3 oC i vinterhalvåret.

Det er frodig vegetasjon i Kaukasus og på Kolkhidia-senkningen med artsrike løvskoger i lavlandet og på nedre fjellskråninger. Ved Svartehavskysten vokser palmer.

Det er ca. 95 arter av pattedyr, 361 fuglearter, 53 krypdyrarter, 13 arter av amfibier og 84 arter av ferskvannsfisker.

Georgia er relativt tett befolket. De fleste bor i lavlandet og 53,6 prosent av befolkningen er urban (2015). Landets folketall er avtagende. Etniske georgiere utgjør omkring 83,8 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er aserbajdsjanere (6,5 prosent), armenere (5,7 prosent), russere 1,5 prosent, andre 2,5 prosent (The World Factbook 2012).

I tiden etter andre verdenskrig har det pågått en «georgisering» eller etnisk homogenisering. 1989-1993 utvandret 28 prosent av den russiske befolkningen. Anslagsvis 1,5 millioner mennesker har forlatt landet etter separatistkonflikter på 1990-tallet og arbeidsutvandring.

Georgisk er offisielt språk og tales av 71 prosent, russisk av 9 prosent, armensk av 7 prosent og aserbajdsjansk av 6 prosent. Abkhasisk er offisielt språk i Abkhasia.

83,9 prosent av befolkningen sogner til ortodoks kristendom, 9,9 prosent til islam, 3,9 prosent til den armensk-gregorianske tro mens og 0,8 prosent er katolikker.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,6 år for kvinner og 70,2 år for menn (2012).

Georgia er en demokratisk republikk. Presidenten er statsoverhode og har øverste utøvende makt, velges av folket ved direkte valg for 5 år og kan gjenvelges to ganger. Presidenten utnevner regjeringen som ledes av en statsminister. Parlamentet, som består av de to kamrene Republikkrådet og Senatet, har 235 medlemmer som velges for 4 år. 150 medlemmer velges på partilister, de øvrige direkte.

Georgia er inndelt i 10 provinser og 2 republikker, Abkhasia og Sør-Ossetia, som har erklært selvstendighet, men er lite anerkjent internasjonalt.

Førstegangstjenesten er på 18 måneder. Forsvarsgrenene omfatter hær og luftforsvar. Marinestyrkene er inkludert i kystvakten.

Georgia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner og Verdensbanken, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Partnerskap for fred. En partnerskapsavtale med EU ble inngått i 1994.

Mennesker har vært bosatt i Georgia i mer enn 50 000 år. På 500- og 400-tallet var Georgia delvis under perserne. Grekere koloniserte deler av Vest-Georgia på 500-tallet fvt. I 65 fvt. ble Georgia erobret av romerne. De kjempet med parterne om herredømmet over Armenia og Georgia. På 300-tallet ble Georgia kristnet og styrket forbindelsene med Bysants.

Araberne erobret Georgia i 645 og etablerte et emirat i Tblisi. På 1100-tallet samlet kong David Aghmasjenebebli mesteparten av det nåværende Georgia. Etter en storhetstid gikk riket i oppløsning da mongolene invaderte på 1220-tallet. Konstantinopels fall i 1453 isolerte Georgia fra vestlig kultur. De neste tre århundrene ble landet utsatt for gjentatte invasjoner av tyrkere og persere. Georgia ble russisk protektorat i 1783 i 1901 annekterte Russland landet.

I 1844 ble Georgia underlagt stattholderen av Kaukasus. Motstanden mot russifiseringen økte utover på 1800-tallet. I 1917 tok mensjeviker og sosialrevolusjonære makten i Georgia, og i 1918 erklærte de tre områdene en uavhengig transkaukasisk forbundsrepublikk. Den var antisovjetisk og brøt sammen på grunn av indre konflikter. En fredsavtale med Russland i 1920 anerkjente Georgias selvstendighet. Året etter anmodet et bolsjevikisk revolusjonært krigsråd Russland om væpnet intervensjon og en sovjetrepublikk ble erklært i 1921. En georgisk sovjetrepublikk ble opprettet i 1936. På 1930- og 1940-tallet ble mange georgiere ofre for sovjetiske utslettelseskampanjer.

Antirussiske opprør  i 1956 og 1978 ble slått ned av regjeringens sikkerhetsstyrker. I 1989 drepet disse 21 demonstranter i Tbilisi, noe som økte antisovjetiske følelser og interne stridigheter. En folkeavstemning i 1991 ga flertall for full uavhengighet av Sovjetunionen og 9. april samme år ble Georgias uavhengighet erklært.

Interne konflikter preget 1990-årene. I 1991 brøt det ut kamper mellom ossetiere og georgiske styrker i Sør-Ossetia, som erklærte uavhengighet av Georgia. Nord-Ossetia i Russland støttet naboen i sør, der det var borgerkrig.

I 1991 flyktet president Sviad Gamsakhurdia og året etter ble det etablert et militærråd til å styre Georgia. I 1994 proklamerte Abkhazia seg som en uavhengig stat og frem til 1996 mistet mer enn 6000 mennesker livet under borgerkrigen som førte til økonomisk sammenbrudd for Georgia. Eduard Sjevardnadse ble utpekt til statssjef (valgt til president i 1995 og gjenvalgt i 2000). I 2003 ble Sjevardnadse styrtet ved en folkelig oppstand («Fløyelsrevolusjonen»). Etter maktskiftet stengte utbryterprovinsen Adsjaria grensen til Georgia og oppnådde en stor grad av selvstendighet. Under presidentvalget i 2004 seiret Mikhail Saakasjvili.

Sommeren 2008 brøt det ut åpen militær konflikt mellom Georgia og Russland etter et georgisk angrep på separatiststyrker i Sør-Ossetia. De russiske styrkene invaderte deler av Georgia og anerkjente separatistregionene Abkhazia og Sør-Ossetia. Russland trakk styrkene tilbake fra Georgia høsten 2008, men beholdt styrker i Abkhazia og Sør-Ossetia. Etter valgnederlag i 2012 gikk Saakasjvili av. Giorgi Garibashvili ble etter et fredelig maktskifte president i 2013.

Det er stor støtte fra folket og regjeringen for en sterkere integrasjon med Vesten i Georgia. Medlemskap i NATO og EU er prioriterte utenrikspolitiske mål.

Landbruket bidro med 9,2 prosent av BNP (2015). Det dyrkes mye mais og hvete samt sitrusfrukter, druer, te, grønnsaker og hasselnøtter. Husdyrhold omfatter blant annet kveg, sau og geit.

Industrien sto for 22,1 prosent av BNP (2015). Det var gruvedrift på mangan, kobber og gull og den produserte blant annet stål, maskinverktøy, elektrisk utstyr, tekstiler, vin og treprodukter. I Batumi er det petroleumsraffinering og kjemisk industri.

Georgia har siden 1990-årene transportert olje og gass til naboland gjennom rørledninger.

Det er økende vekt på kulturturisme, blant annet rekreasjons- og kursteder langs svartehavskysten.

Det er 6-årig grunnskole etterfulgt av 3-årig ungdomsskole og 3-årig videregående skole. Det er mer enn 200 private utdanningsinstitusjoner og 17 universiteter og høyskoler samt flere private utdanningsinstitusjoner.

I 2010 var det 502 registrerte aviser, 376 nasjonale og 126 regionale, i Georgia. Det var 36 radiostasjoner og 25 fjernsynsstasjoner i 2011. (Kilde: Georgia: Media Landscape).

De eldste georgiske tekstene er religiøse etter kristendommens innføring på 300-tallet. Fra landets storhetstid på 1100- og 1200-tallet finnes blant annet Sjota Rustavelis epos «Mannen i tigerskinnet». Det moderne gjennombruddet sto blant flere poeten Ilia Tsjavtsjavadse (1837-1907), lyrikerne Akaki Tsereteli (1840-1915) og Vasja Psjavela (1861-1915) for. Mellomkrigstiden ble preget av forfattere som lyrikeren Galaktian Tabidse (1881-1959) og romanforfatteren Mikheil Dsjavakisjvili (1880-1937).

Store forfattere i etterkrigstiden er lyrikeren Ana Kalandadze (1924-2008) og romanforfatterne Otar Tsjiladse (1933-2009), Nodar Dumbadze (1928-1984). Kjente nyere forfattere er romanforfatterne Aka Morchiladze (1966-), Ana Kordzaia-Samadashvili (1968-) og poeten Gaja Nakhutsjrishvili (1971-).

En berømt maler var naivisten/primitivisten Niko Pirosmani (1862-1918)

Sang og folkedanser fremmer gammel georgisk kultur. Vakhtang Chaboukiani (1910-1992) fikk stor betydning for georgisk ballett.

Georgia har ambassade i Oslo. Norges ambassade i Baku er sideakkreditert til Georgia. Norge har honorært konsulat i Tbilisi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.