Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Pakistan, islamsk republikk i Asia, grenser til Iran i vest, Afghanistan i nordvest, Kina i nord og India i øst. De sørlige deler av landet har kyst mot Det arabiske hav. Lengst i nordøst ligger Kashmir; grensen mellom den pakistansk-kontrollerte delen (Azad Kashmir) og den indisk-kontrollerte delen er fastsatt ved en våpenstillstandslinje fra 1949. Pakistan gjør krav på hele Kashmir. Pakistans offisielle areal innbefatter ikke de nordlige områdene som har en særegen status, og heller ikke "pakistansk Kashmir", Azad Kashmir. De to områdene utgjør til sammen 78 114 km².

Vedtak om pakistansk selvstendighet ble truffet 23. mars 1940, men ble først realisert 14. august 1947 da området ble fraskilt Britisk India. Opprinnelig besto landet av to adskilte deler, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan, geografisk adskilt av India. Den østlige delen oppnådde medio desember 1971 selvstendighet, som Bangladesh. Administrativt er Pakistan inndelt i provinsene Balutsjistan, Khyber Pakhtunkhwa (tidligere Den nordvestlige grenseprovinsen), Punjab og Sindh. Hertil kommer, med særegen status De føderalt administrerte stammeområdene (FATA) nord i landet.

Navnet Pakistan er et persisk ord med betydningen «de renes (dvs. rettroendes) land», men samtidig en kombinasjon av den første bokstaven i Punjab, Afghanistan, Kashmir og Sindh samt sluttbokstavene i Baluchistan (områdene muslimene gjorde krav på).

Pakistans nasjonalsang er Pak sarzamin shad bad ('Velsignet være det hellige land').

Pakistans landareal er 796 095 km², da ikke inkludert de nordlige grenseområdene og Azad Kashmir som til sammen utgjør 78 114 km². Kontrastene er store mellom Himalaya og fjellovergangen mellom Pakistan og Kina i nord, og kystområdene mot Det arabiske hav i sør. Pakistan har verdens høyeste konsentrasjon av fjelltopper; 82 enheter stikker høyere enn 7000 meter over havet.

Indusfloden, Asias tredje lengste elv, gir næring til Pakistan. Et sinnrikt system av kanaler og irrigasjonsanlegg har gjennom århundrer skapt grunnlag for vekst og føde, med issmeltingen fra Himalaya som den fremste katalysator. Et omfattende nettverk av store og mindre elver gir Pakistan et stort elektrifiseringspotensial, som bare delvis er utnyttet ettersom mange av kraftverkene ligger i fjerntliggende fjellområder hvor et begrenset kanalsystem ikke makter å tilføre turbinene tilstrekkelig med vann.

Samtidig bidrar kraftig nedbør, ujevn issmelting i Himalaya og ulovlig hogst, ofte med påfølgende erosjon, til at store landområder utsettes for flom. Menneskeliv går jevnlig tapt og de materielle ødeleggelsene er ofte enorme. Livsvilkårene forverres også for mange ved at Pakistan ofte rammes av til dels kraftige jordskjelv, senest i oktober 2005 da vel 84 000 mennesker mistet livet.

Pakistan har et rikt og variert miljø, med stor spennvidde fra fisket i sør, til dyreliv og betydelige skogforekomster i nord. Men miljøet er sårbart; avrenning fra landbruket og ofte dårlig drenering i de mange kanaler som preger landbruket skaper betydelig forurensning. Og deler av industrien bidrar med utslipp av forurenset, ofte kjemikalieinfisert vann - med alvorlige konsekvenser for arbeidere, lokalsamfunn, dyreliv og planter.

Pakistan har om lag 192 millioner innbyggere, og er blant verdens tettest befolkete land. Forventet levealder er 67 år for kvinner og 65 år for menn. Landets offentlige helsesystem er dårlig utbygget, med blant annet høy barnedødelighet som følge. De største byene er Karachi (omlag 21,1 millioner innbyggere), Lahore (5,1 millioner), Faisalabad (2,0 millioner), Rawalpindi (1,4 millioner) og Multan (1,2 millioner). Befolkningen i hovedstaden Islamabad er beregnet til vel 1,365 millioner innbyggere (FN, 2015).

Punjaber utgjør nær halvparten av landets befolkning, mens 17 prosent er pashtunere og 14 prosent er sindhier. Rupi er Pakistans valuta, og én rupi er 100 paisa. Urdu og engelsk er landets offisielle språk.

Den pakistanske statsdannelse hadde religiøs strid som sitt bakteppe, og religion preger det meste i dette landet. Om lag 96 prosent av befolkningen er muslimer, hvorav omkring 80 prosent sunnimuslimer, resten er sjiamuslimer. Mindre enn to prosent er hinduer, mens resten er kristne.

I Karachi og Lahore finnes grupper av buddhister, andre steder små religiøse minoriteter. Forholdet mellom sunnimuslimene og det sjiamuslimske mindretallet er i perioder anstrengt, og særlig omkring sistnevntes høytider kommer det iblant til voldelige sammenstøt. På tilsvarende måte blir tilhengerne av ulike religiøse minoriteter diskriminert, og tilhengerne av ahmadiyasekten blir ofte erklært som ikke-muslimske og ufint behandlet for påstått kjetteri.

Pakistan er en føderal stat, inndelt i fire provinser; Baluchistan, Khyber Pakhtunkhwa, Punjab og Sindh. Hver av provinsene er ledet av en presidentutpekt guvernør som igjen er assistert av valgte provinsråd. I tillegg til provinsene er det et eget hovedstadsområde samt føderalt administrerte stammeområder. Den pakistanske delen av Kashmir består av to administrative enheter.

Den pakistanske grunnloven av 1973 slår fast at landet er en islamsk republikk innen Det britiske samveldet. Grunnloven fastslår videre at landet skal være et presidentstyrt regime, hvor statssjefen velges av et kollegium bestående av folkevalgte i Nasjonalforsamlingen, Senatet og provinsforsamlingene for en periode på fem år. Regjeringen er ansvarlig overfor presidenten, som har endelig beslutningsrett i lovgivningsspørsmål.

Den lovgivende forsamling, valgt for fire år, omfatter Nasjonalforsamlingen med 342 medlemmer, hvorav 100 plasser er reservert kvinner og 10 er reservert religiøse minoriteter. Senatet blir valgt for seks år (100 medlemmer, hvorav 88 valgt fra provinsene og 12 utnevnt av Nasjonalforsamlingen som representanter fra de føderalt administrerte stammeområdene og hovedstadsområdet). De militære har generelt en sterk stilling i landet og i tider med militærstyre har landets grunnlov i perioder vært suspendert og/eller gjenstand for endringer.

Pakistan har hatt sivilt styre siden september 2008 under ledelse av president Asif Ali Zardari. Regjeringen ledes av Nawaz Sharif som har vært statsminister siden juni 2013. Parlamentet ble oppløst i mars 2013 etter utløpet av femårsperioden og det ble tillyst valg i mai samme år.

Dette var første gang siden opprettelsen av Pakistan i august 1947 at en valgt nasjonalforsamling fikk sitte hele femårsperioden, uten militær intervensjon eller andre typer avbrytelser. Valget 11. mai 2013 ble en stor suksess for Nawaz Sharifs konservative parti som fikk vel 50 prosent av stemmene. Etter omvalg i enkelte kretser, som følge av uregelmessigheter, godkjente nasjonalforsamlingen 5. juni 2013 Sharif som statsminister, og han kunne dermed for tredje gang påbegynne arbeidet som regjeringssjef.

Parlamentet og medlemmene av de fire delstatsforsamlingene valgte i juli 2013 den tidligere forretningsmannen Mamnoon Hussain til president. Hussain, som fikk over 80 prosent av de avgitte stemmene overtok i september 2013 etter Zardari. Hussain er nær fortrolig med statsminister Sharif som har den reelle utøvende makten i landet mens presidentens makt hovedsakelig er av seremoniell karakter.

Store deler av landområdet som i dag utgjør Pakistan har gjennom ulike tidsepoker vært under iransk innflytelse. Nordøst i landet kan man se traseer som Aleksander den store benyttet i sin marsj over Hindukush-fjellene, et fremstøt vestfra som medvirket til at Pakistan ble påvirket av hellenistisk kultur.

Den persiske innflytelsen omfattet blant annet Gandhara-området i nordvest, og også deler av Punjab og Sindh ble over lang tid administrert som et persisk satrapi (stattholderembete). Noen år etter Aleksander den store ble området erobret av Maurya-kongene fra Magadha, og kom dermed under indisk overhøyhet, før hellenistiske fyrster fra Baktria omkring Kristi tid rykket inn i nordvest.

Tiden omkring vår tidsregnings begynnelse er preget av bølger av innvandringer fra Sentral-Asia. Sentrale deler av dagens Pakistan var i årene som fulgte i tur og orden underlagt iranske nomader, partianske forretningsfolk med base øst for Det kaspiske hav og kushanere under sin mektige konge Kanishka, som fortsatt har legendestatus både i Peshawar-området og omkring Kabul, hvor han hadde sin vinterbopel. Islam fikk fotfeste fra år 711, og overlevde ulike maktspill i årene som fulgte, også i tiden under britisk styre som ble innledet i det 17. århundre og fullført i 1891.

Fra 1857 forsterket britene undertrykkelsen av muslimene i det indiske riket etter at disse ble gitt skylden for opprøret som ledet til den første uavhengighetskrigen samme år. Resultatet virket imidlertid mot sin hensikt, og den nyetablerte Muslimske Liga valgte å bryte med det indiske Kongresspartiet som ble beskyldt for å neglisjere muslimenes interesser. Pakistans fremste muslimske poet og filosof, Muhammad Iqbal, reiste i 1930 tanken om en egen muslimsk stat, og i 1947 måtte britene akseptere at ikke bare muslimene oppnådde en egen selvstendig stat, men at hinduene gjorde det samme. Den britisk-utdannede advokaten Muhammad Ali Jinnah ble Pakistans første statssjef, og hans visjoner har fram til i dag hatt betydning for utviklingen av Pakistan - til tross for at han allerede i 1948 døde av sykdom.

Det skulle snart vise seg vanskelig å styre et land som var delt i to, med det store indiske riket mellom det vestlige og det østlige Pakistan. Etter hvert vokste kravene om økt selvstyre i Øst-Pakistan, og etter at India hadde gått inn i krigen på Øst-Pakistans side, måtte sentralregjeringen i Pakistan akseptere den nye statsdannelsen Bangladesh i desember 1971.

Pakistan har i nyere tid gjennomlevd tre militærkupp, siste gang i oktober 1999. Samtidig er sentrale politikere myrdet eller sendt i eksil, og islamske ekstremistgrupper har vokst seg sterke. Dette blant annet som reaksjon mot at pakistanske myndigheter, etter sterkt amerikansk press, valgte å støtte vestmaktene i kampen mot terror, i første rekke symbolisert med krigen i Afghanistan som USA iverksatte mot Taliban som reaksjon på terroranslaget 11. september 2001.

Pakistan står overfor store utfordringer på det økonomiske området. Omfanget av utenlandske investeringer er lite blant annet som følge av svak politisk stabilitet, sviktende energitilfang og høy sikkerhetsrisiko for personell og installasjoner. Fraværet av økonomiske reformer og svak skatteinngang bidrar også generelt til lave offentlige budsjetter.

Pakistans økonomi har gjennom generasjoner vært basert på jordbruket, som tross en mer variert næringsstruktur i landet, fortsatt står for vel en femtedel av landets nasjonalbudsjett og sysselsetter om lag en tredel av den arbeidsføre befolkningen. Landet er blant verdens ledende bomullprodusenter, og også ris er en viktig eksportvare. Andre sentrale innslag i jordbruket er sukkerrør, frø-olje, tobakk, poteter, løk, chili og en stor variasjon av frukter.

Den største industrielle ekspansjonen har funnet sted i Punjab, der nyrike forretningsmenn er blitt en ny overklasse i konkurranse med de tradisjonelle godseierne. Industrien som står for vel en firedel av nasjonalproduktet, og som sysselsetter nær 20 prosent av folk i arbeid, domineres av tekstiler, næringsmidler, kjemiske og elektrotekniske produkter, sement, farmasi, lær, gummi, kunstgjødsel samt jern og stålprodukter. Pakistan har også en betydelig håndverksmessig industriproduksjon, særlig basert på tepper og keramikkvarer.

Rikt tilfang på vann fra Himalaya gir grunnlag for energi basert på vannkraft, og i tillegg til store kraftanlegg har man de senere år bygget ut også mindre lokale kraftverk - særlig i nord. Baluchistan har drivverdige forekomster av naturgass, mens olje utvinnes blant annet i Sindh.

Utdanningssystemet er bygd ut de senere årene og omfanget av analfabetisme er derfor redusert. Samtidig er det, etter påtrykk utenfra, lagt vekt på skolegang for jenter som tradisjonelt har hatt lavest skoledeltakelse. Høy grad av frafall før endt utdanning motarbeider imidlertid målsettingene på dette felt, bare halvparten av barna i skolepliktig alder fullfører barneskolen. Kvinner og jenter er i utstrakt grad ofre for diskriminering og seksualisert vold. Pakistans statsminister Nawaz Sharif deltok i juli 2015 på et internasjonalt toppmøte i Oslo om "Education for Development". Blant innlederne på møtet var FNs general- sekretær og fredsprisvinner Malala Yousafzai, og i margen av møtet ble pakistanske myndigheter anmodet om å forsterke sin innsats for utdanning - med særlig vekt på jenters behov.

Myndighetene i Pakistan står jevnlig i strid med islamske lærde, ofte ledere av moskeer. Disse har ansvaret for et stort antall spesifikt religiøse skoler, såkalte madraser. Mange av Talibans fremste støttespillere i Pakistan har sin utdanning fra slike skoler, og for å hindre at skolene skal bli utklekkingsanstalter for terror-sympatisører har myndighetene krevd at madrasene skal ha et bredest mulig faglig tilbud, i tråd med offentlige skolers opplegg.

Pakistan har et stort omfang av aviser, dels på engelsk, dels på urdu. De fremste avisene er The News og Dawn, som utgis i Karachi, dernest Nation og Pakistan Times fra Lahore. Populær er også ukeavisen Friday Times, mens månedsmagasiner som Herald og Newsline gir informativ oppdatering om politikk, kultur og forretningsliv mv.

Musikk, dans og teater har i tider med militærstyre hatt varierende betingelser i Pakistan, på sitt beste og frieste nyter disse kunstarter stor popularitet. Blant de som praktiserer sang og dans i kombinasjon med transe og meditasjon peker sufistene, «muslimenes mest hellige menn», seg ut. Lahore, hovedstaden i Punjab, er generelt sentrum for det meste av den kulturelle utfoldelse.

Pakistan byr på et stort antall museer som gir gode innblikk i kultur og leveskikk gjennom omskiftelige tider. Særlig nord i landet finner man også en rik variasjon av tradisjonelle byggeskikker og verdifull arkitektur som mange steder har fått faglig og økonomisk støtte fra blant annet UNESCO og Norge.

Etter at pakistanere fra omkring 1967 i et økende antall bosatte seg i Norge har nordmenns kunnskap om Pakistan generelt vært økende. I 2013 er pakistanere den største innvandrergruppen i Norge, med om lag 36 000 personer, hovedsakelig på Østlandet. Pakistan oppnådde i 1968 status som såkalt hovedsamarbeidsland for norsk bistand, og i årene som fulgte ble utviklingssamarbeidet mellom de to land konsentrert om et utvalg prioriterte innsatsområder. Mens energi, utdanning, miljø og økonomisk virksomhet i mange år var sentrale stikkord for samarbeidet mellom Pakistan og Norge, er hovedpilarene i dagens samarbeid utvikling av godt styresett, med vekt på kvinners situasjon, likestilling og menneskerettigheter samt utdanning. Gjennom globale ordninger prioriteres også arbeidet for å redusere landets barnedødelighet.

I 1995 ble det etablert et samarbeidsprosjekt for kontakt mellom norsk og pakistansk næringsliv. Bedriftene Kværner, Norconsult og Norplan var i mange år engasjert innen kraftsektoren. Mens Dyno Industrier skapte sysselsetting ved sin limfabrikk i Karachi, ble Nera en betydelig leverandør av teleutstyr, og deltok i byggingen av fabrikker som laget telefonapparater, med hovedsakelig kvinner som ansatte.

I de senere årene har bildet vært preget av Telenors omfattende satsing i landet. I tillegg til disse prioriterte innsatsområder har det vært ytet norsk bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og faglige enheter, blant annet på kulturfeltet og innen landbruket.

Pakistan er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Pakistan ved sin ambassade i Islamabad, generalkonsulat i Karachi og konsulat i Lahore.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. november 2016 skrev Muhammad Usman Azeem

Innbyggertallet i Islamabad kan ikke være "529 000 million innbyggere". Kanskje det riktige er: "529 000 tusen innbyggere"?

14. november 2016 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,
Du har helt rett i at dette er feil. Det finnes mange ulike estimat for innbyggertallet i Islamabad. Jeg har nå lagt inn tallet som FNs statistiske divisjon, UNdata, bruker for 2015. De beregner innbyggertallet til 1,365 millioner - men det er også flere estimat som strekker seg opp mot 2 millioner. Her er lenke til UNdata: http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=PAKISTAN

Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.