De tre store universalreligionene – kristendommen, buddhismen og islam – har sin opprinnelse i Asia, og buddhismen og islam har fortsatt sin største utbredelse der.

Kristendommen er representert i Midtøsten ved rester av de gamle «øst-kirkene». De såkalte thomas-kristne i Kerala (India) går også tilbake til de første kristne århundrer. Fra 1500- og 1600-tallet har romersk-katolsk misjon gjort seg gjeldende i India (med sentrum i den tidligere portugisiske kolonien Goa), Vietnam og fremfor alt på Filippinene, det eneste asiatiske landet der et stort flertall av befolkningen er kristent. Protestantisk misjon tok til på 1800-tallet i India, Kina og Japan, og har særlig hatt fremgang blant etniske minoriteter (f.eks. santalene i India, se Den norske Santalmisjon. ).

Islam spredte seg raskt fra den arabiske halvøy til resten av Midtøsten, og videre dels gjennom Sentral-Asia til Kina (900-tallet), dels via India til Sørøst-Asia. Islams tallmessige tyngdepunkt ligger i landene Pakistan, Bangladesh, Malaysia og Indonesia. India har en stor muslimsk minoritet (ca. 12 %); for øvrig er det betydelige muslimske minoriteter i en rekke land (Kina, Filippinene, Myanmar, Sri Lanka).

Buddhismen oppstod i India ca. 500 f.Kr., og spredte seg langs handelsveiene gjennom Asia både til Sentral- og Øst-Asia, og til Sri Lanka og Sørøst-Asia. Fra ca. 700 e.Kr. ble buddhismen etablert i Tibet, og ble derfra utbredt blant mongolene på 1500-tallet. Buddhismen har inngått i nær forbindelse med ulike lokale religionsformer, men har over alt (med unntak av enkelte japanske skoler) bevart munkelivet som sentrum for det religiøse liv. I dag er theravada-buddhismen enerådende i Sri Lanka, Myanmar, Thailand og (i alle fall til 1975) i Laos og Kambodsja, mens mahayana-buddhismen er enerådende i Tibet og Bhutan, og for øvrig finnes i Kina, Korea, Vietnam og, fremfor alt, i Japan. På 1900-tallet har buddhismen vært til dels meget hardt forfulgt (Mongolia i 1930-årene, Tibet i 1950-, 1960- og 1970-årene, Kambodsja under Røde Khmer-regimet).

I India er hinduismen den viktigste religionen, uløselig knyttet som den er til landets kultur og historie gjennom flere tusen år. Ifølge sin forfatning er India likevel en sekulær stat, dvs. ingen enkelt religion skal gis en særstilling fra statens side. Nepal er derimot et hinduisk kongedømme. Ytterligere to religioner er oppstått i India: den mer enn 2500 år gamle jainismen og sikhismen (se sikh) som ble stiftet på 1500-tallet i skjæringspunktet mellom hinduisme og islam.

Også Kina har frembrakt religionsformer som ikke lar seg atskille fra kinesisk kultur. Det gjelder konfusianismen (se Kina, religion) som har vært toneangivende for kinesisk etikk, samfunnsfilosofi og litteratur, og taoismen, som har vært karakterisert bl.a. ved individuell mystikk, naturinnlevelse og sosiale opprørsbevegelser.

I Japan har landets egen mytologi og gudekult, under navnet shinto, inngått nær forbindelse med buddhismen.

Tallrike mindre folkegrupper har bevart sine egne religiøse tradisjoner, mer eller mindre påvirket av de mer dominerende kulturene. Dette gjelder særlig enkelte folkegrupper i India og Nepal («stammefolk»), i Sørøst-Asia («fjellfolk» i Myanmar, Thailand, Laos og Vietnam) og i Indonesia. Disse religionsformene mangler oftest skrifter og er uløselig knyttet til tradisjonell livsform og bosetningsområde. Sosiale og politiske omveltninger har derfor gjort at de mange steder går en usikker fremtid i møte.

Mens Asia i flere hundre år har vært påvirket av kristen misjon og europeisk filosofi (særlig marxismen), har asiatiske religionsformer på 1900-tallet og spesielt siden 1960-årene – gjort seg gjeldende i Vesten. Det dreier seg dels om misjonsvirksomhet, spesielt fra buddhistisk side (zen, theravada, tibetansk buddhisme), dels om ulike former for yoga og nyreligiøse bevegelser av mer eller mindre uttalt hinduisk karakter (f.eks. transcendental meditasjon, Ananda Marga).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.