løve

Øyets pupill er rund, ikke spalteformet. Hannen har oftest en nesten svart og meget langhåret manke på halsen, skuldrene og brystet. Hunnen er lys gulbrun uten manke. Ungene ligner mer på de andre kattedyrene. De er tverrstripede på ryggen og halsen og har mørke flekker på hodet og bena. Den lange tungen er på oversiden forsynt med spisse, forhornede papiller og brukes til å raspe kjøttet fra bena på byttedyr.

Hos hanner som lever i fjelltrakter og i mer kalde strøk er manken praktfullt utviklet. I de fleste varme strøk i Afrika er den ganske kort, i sjeldne tilfeller kan den til og med være lite synlig.

Hanner kan ha en kroppslengde på 170–250 centimeter, hale på 90–105 centimeter, skulderhøyde på om lag 120 centimeter og en vekt på 150–250 kilo. Hunnene er mindre, med kroppslengde på 140–175 centimeter, hale 70–100 centimeter, skulderhøyde om lag 110 centimeter og vekt 120–182 kilo.

Løven forekommer i vekslende biotoper, fra gresstepper i Øst-Afrika til ørkenområder i Kalahari. Den er et nattdyr som stort sett lever av storvilt, særlig antiloper og sebra, men også kveg. Den lurer seg inn på byttet og dreper det, oftest ved vanningsstedet.

Løvene lever i grupper som varierer fra 3–30 individer. Kjernen består av flere beslektede løvinner og ungene deres, som domineres av én eller noen få hanner. Hannløvene må forsvare haremet mot andre hanner, og klarer ikke å beholde sin posisjon mer enn et par år. Det er ikke uvanlig at hannen(e) tar livet av små løveunger når de tar over en flokk. På den måten kan de raskere produsere eget avkom.

Hunnene får som regel unger samtidig. Kullstørrelsen varierer fra en til fire unger, sjelden opp til seks. Ungene blir oppfostret av hele flokken, og dies ofte av andre enn moren. Det er hovedsakelig hunnene som driver jakt.

Foruten mennesket hadde løven i tidligere tider den største utbredelsen av alle landlevende pattedyr. Den fantes over hele Afrika, store deler av Eurasia, i Nord-Amerika og de nordligste delene av Sør-Amerika. Den ble utryddet på Balkan i oldtiden, senere i Lilleasia, Palestina og østover, men en liten bestand finnes ennå i Gir-reservatet på Kathiawar-halvøya i det vestlige India. I Afrika er den utryddet nord for Sahara, og er sjelden i de vestlige og sørligste delene av kontinentet.

Bestandsstørrelsen er vanskelig å anslå, men ligger antagelig godt under 100 000 dyr.