Løvehann av . CC BY SA 3.0

løve

Løve, hann og hunn. Hannene er større og kjennes lett på hårmanke på halsen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Løve er et rovdyr i kattefamilien. Arten er mest tallrik i Afrika, men det finnes også en liten bestand i India. Inntil for omtrent 2000 år siden fantes det løver også i sørøstlige deler av Europa og i Midtøsten. Løven er nattaktiv, men bruker 18–20 timer i døgnet på å hvile. Løver lever i flokker, og er de mest sosiale av alle kattedyrene.

Faktaboks

også kjent som:
Panthera leo

Beskrivelse

Den asiatiske løven tilhører underarten Panthera leo leo som kjennetegnes ved en hudfold langs buken. Denne hannen har tydelige skrammer etter slosskamp.
.
Lisens: CC BY 3.0

Løver kan ha en kroppslengde på 137–250 cm med en hale som er 60–100 cm lang. Vekten er mellom 110 og 272 kilo. Etter tigeren er løven det største kattedyret. Hunnene er mindre enn hannene. Kroppen er svært muskuløs og bygget for å sprinte. Skuldrene og forbena er spesielt kraftige, noe som kommer godt med når store byttedyr skal nedlegges.

Pels og manke

Løvunger har ofte synlige flekker og tegninger i pelsen.
.

Pelsen til voksne løver er jevnt sandfarget over hele kroppen og gir god kamuflasje i tørt gress på savannen. Unger og ungdyr har synlige flekker og tegninger. Hvor mørk pelsen er varierer i ulike geografiske regioner. Løver har pelsdusk på haletippen. Hannene har manke av varierende størrelse. Mens noen hanner bare har noen pelstuster på hodet har andre lang pels som dekker halsen og hele skulderpartiet. Fargen på manken varierer fra lys gulbrun til nesten sort. Manken vokser seg lengre og blir mørkere med alder. De største mankene finnes på løver i deler av utbredelsesområdet med det kjøligste klimaet. Løver i Asia og Vest-Afrika har også en tydelig pelsfold langs buken.

Hode

Løven har kort hals og et kraftig, rundt hode med avrundete pelskledte ører. Snuten er bred og flat. Nesen til løven er rosa når den blir født og blir gradvis mørkere i løpet av livet. Øynene er gulbrune med runde pupiller.

Levevis

Løver hviler mesteparten av døgnet.
.

Løven forekommer i vekslende naturtyper, fra gresstepper i Øst-Afrika til ørkenområder i Kalahari. Den kan også finnes i fjellområder opp til over 4000 meter over havet. Den foretrekker åpne landskap, men har behov for skjulesteder under jakt og for å skjerme seg mot varme. Løven er nattaktiv og 95% av jakten foregår på natten. Den er bare aktiv omtrent 4–6 timer i døgnet og bruker resten av tiden på å hvile.

Komplisert flokkstruktur

Løver er de mest sosiale blant kattedyrene og lever i flokker.
.
Hann- og hunnløve som hviler på savannen. Pelsfargen gir god kamuflasje mot tørt gress.
.

Løver er mer sosiale enn noen andre kattedyr og lever i grupper som forsvarer leveområdet (territoriet) sitt sammen. Gruppene består typisk av 4–6 voksne hunner og deres unger som beskyttes av to eller flere voksne hanner (i noen tilfeller bare en). Gjennomsnittlig gruppestørrelse er 12–16 dyr.

Løver kan formere seg året rundt og drektighetstiden er 100–114 dager. Hunnene innen en flokk får unger på samme tid og samarbeider om å oppdragelsen. Dette er adferd som ikke forekommer hos noen andre kattedyr. Gruppen holder sammen gjennom en periode på 24–36 måneder fra ungene blir født til de er selvstendige. Hvis nye hanner overtar flokken er det vanlig at de dreper unger som er under ett år gamle (infanticid) for å selv kunne få avkom med hunnene. De fleste unge hannene og omtrent en tredjedel av hunnene forlater familien ved 2–4 års alder, eller tidligere hvis flokken blir erobret av nye hanner.

Territorier

Løver bruker lukt til å markere territoriet som kan variere mye i størrelse (50–5000 km2) avhengig av tettheten av byttedyr. Hannene brøler også regelmessig for å gjøre seg bemerket for andre hanner som kan høre brølene 5–10 km unna.

Jakt og næring

Hannløve og unge som deler en bøffel i Sør-Afrika.
.
Lisens: CC-BY-SA 2.5

Løver jakter gjerne i nærheten av vannhull eller elvebredder, men de kan selv klare seg lenge uten å drikke vann ved å ta til seg væske fra byttedyrene. De er generalister som jakter alle slags dyr, men foretrekker større klovdyr på 100–300 kg.

I Afrika er gnu, sebra, bøffel, kudu, sjiraff og ellipsevannbukk blant favorittene. I tillegg inngår mindre antiloper som gaseller og impala ofte i dietten.

I Asia lever løvene hovedsakelig av mindre hjortedyr, gaseller og villsvin, men tar også langurer, harer og påfugl. Bare omtrent 30% av jaktforsøkene til løvene lykkes, og de spiser også bytter de stjeler fra andre rovdyr og åtsler. Løvinnene jakter ofte i flokk mens hannene stort sett jakter alene.

Utbredelse

Løver finnes i dag i store deler av Afrika og i en nasjonalpark i Gujarat-regionen av India.

Omtrent 75% av leveområdet på den afrikanske savannen er forsvunnet. Antallet løver i verden er i stadig nedgang og arten er regnet som sårbar av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Bestandsstørrelsen er vanskelig å måle, men den siste beregningen fra 2015 anslår at det finnes mellom 23 000 og 39 000 løver i verden. De fleste av delbestandene er små og isolerte. Det er bare omtrent 350 individer igjen av den asiatiske bestanden som regnes som truet av IUCN.

Arten er utdødd i Nord-Afrika, sørøstlige deler av Europa, Midtøsten og resten av sørlige Asia. Den ble utryddet i Europa for ca 2000 år siden og forsvant fra Asia for om lag 150 år siden. Man tror at de siste løvene i Nord-Afrika fantes i Atlasfjellene inntil 1940-tallet.

Systematikk

Underarten Panthera leo melanochaita er utbredt i Sør- og Øst-Afrika.
.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Tidligere var afrikanske og asiatiske løver regnet som forskjellige underarter, men genetiske studier har vist at den ene underarten finnes både i Asia og Afrika. Siden 2015 har inndelingen vært:

  • Panthera leo leo som finnes i Sentral- og Vest-Afrika samt i India. Det var denne underarten som tidligere var utbredt i Nord-Afrika, sørøstlige deler av Europa, Midtøsten og Sør-Øst-Asia.
  • Panthera leo melanochaita som finnes i Sør- og Øst-Afrika.

Det er beskrevet fire genetiske grupper av løver.

Trusler

De viktigste truslene mot løvens overlevelse er forbundet med menneskelig aktivitet, og det bor stadig flere mennesker i eller nær områder med løver. Utenfor vernede områder er den største trusselen mot løver at de tar buskap og derfor drepes av lokalbefolkning med skytevåpen, spyd eller gift. Det er også mange løver som mister livet i snarer og feller som er satt ut for å fange klovdyr. Bestandene av byttedyr er i nedgang på grunn av habitatreduksjon og fordi de jaktes og spises av mennesker (såkalt ’bushmeat’) noe som også svekker løvenes overlevelsesevne.

I mange Afrikanske land sør for Sahara drives det troféjakt på løver. Det har bidratt til reduserte bestander i blant annet Botswana, Namibia, Tanzania og Zimbabwe. I tillegg er det et voksende ulovlig marked for løveben og andre kroppsdeler som benyttes til tradisjonell asiatisk medisin som erstatning for tigerdeler. I Sør-Afrika drives det oppdrett av løver for jakt i innhegninger og ben fra disse oppdrettsløvene kan omsettes lovlig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg