Aralsjøen, innsjø på grensen mellom Kasakhstan og Usbekistan, øst for Kaspiske hav. Sjøen er avløpsløs og har en høy saltgehalt, og er i tillegg sterkt forurenset. Den var lenge regnet som verdens 4. største innsjø med ca. 68 000 km2. Overdreven bruk av tilløpselvene Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning har medført at vannstanden er sunket betraktelig. I 1990 ble arealet beregnet til ca. 45 000 km2; i 1998 målt til 26 687 km2 og i 2004 til 17 160 km2. Som følge av inndampingen er innsjøen redusert til to mindre innsjøer, Nord-Aralsjøen og Sør-Aralsjøen, hvorav den sørlige består av to mindre innsjøer igjen.

Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) kan Aralsjøen forsvinne innen 2020 dersom dagens utvikling fortsetter. Daglig fraktes rundt 200 000 tonn sand og salt fra tørrlagt sjøbunn med vinden, og ødelegger gradvis jordbruksland i en diameter på 300 km rundt sjøen. Det har skjedd en betydelig ørkendannelse i området.

Aralbekkenet tilhører Turanbekkenet og ble dannet i pliocentiden samtidig med Svartehavet og Det Kaspiske hav. Klimaet er varmt og tørt, og sporadisk nedbørsmengde utgjør kun 100 mm i året. Høye fjell avskjermer Aralsjøen fra Det Indiske hav, og området omkring har lav biodiversitet.

Navnet, innsjøen med øyene, henspiller på at innsjøen i spesielt østlig del hadde mange øyer.

Peter O. Zavialov: Physical oceanography of the dying Aral Sea, 2011. Les en forhåndsvisning av boken på Google Books.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.