klippegrevlinger

Klippegrevling, Serengeti i Tanzania
En flekklippegrevling dier sine tre unger
Heterohyrax brucei

Artikkelstart

Klippegrevlinger er en orden og familie av pattedyr med fem arter i tre slekter. De er temmelig små og kompakte dyr som er dyktige klatrere. Deres forvirrende navn gjenspeiler en lang forvirring omkring deres slektskap, men det viser seg at de faktisk er fjerne slektninger av elefanten: klippegrevlinger er plassert i gruppen Paenungulata sammen med elefanter og sjøkuer.

Faktaboks

Også kjent som

Klasse Pattedyr / Orden Hyracoidea / Familien Procaviidae (klippegrevlinger)

Hyraxer

Beskrivelse

Klippegrevlinger må ofte forlate klippeveggen for å finne føde, som gras og blader
Procavia capensis

To av slektene inneholder én art hver, kappklippegrevling (Procavia capensis) og flekklippegrevling (Heterohyrax brucei), men antakelig vil flere arter bli oppdaget. Slekten treklippegrevlinger (Dendrohyrax) har tre arter. Alle artene er temmelig like i utseende og størrelse. Klippegrevlinger har kanskje en viss likhet med kaniner, men nesten ingen med grevlinger. Klippegrevlinger har en kompakt kropp, i den betydning at alle utstikkende deler (føtter, ører og snute) er små og korte. Dyrene mangler helt hale. De blir omkring 50 centimeter lange og veier inntil 4 kilogram. Kappklippegrevlingen er den største og kan veie 5,4 kilogram.

Pelsfargen på ryggen er grå til brun, mens buken er hvit eller kremgul. Over øyet et det en hvit eller kremgul strek (øyebryn). Hos dyr som lever i kalde omgivelser er pelsen lang og tykk, mens den er kortere og tynnere hos dyr som lever i varme omgivelser. På ryggen har klippegrevlinger en duftkjertel som er omgitt av gule hår som kan reises opp. Både duft og hår har en sosial funksjon, spesielt i paringstiden, og dyrene kan antakelig gjenkjenne hverandre på lukten.

På framfoten er det fire tær, mens bakfoten har tre. Den innerste tåen på bakfoten har ei lang, krum klo. Alle andre tær har korte negler som ligner på ørsmå hover. Under føttene og tærne er det gummiaktige puter som har mange svettekjertler. Føttene svetter «hele tiden», noe som bidrar til bedre feste under klatring. Klippegrevlinger er gode klatrere både i berg og trær.

Kloen på bakfoten brukes til å pleie pelsen med, det samme gjør fortennene i underkjeven. I overkjeven kan de to ytre fortennene minne om små støttenner, de peker nedover. Det er de flate kinntennene som brukes til å tygge føden.

Levevis

To klippegrevlinger kviler på ei hylle. Nedenfor dem er det ei latrine, mens det kvite feltet nedover berget er krystallisert urin
Procavia capensis

Klippegrevlinger lever utelukkende av planteføde. Denne brytes ned i magen, tarmen og to blindtarmer med hjelp av mikroorganismer. De har en relativt lav forbrenning, lavt vanntap og en varierende kroppstemperatur, alle tilpasninger til et tørt og varmt klima og begrenset næringstilgang.

Kappklippegrevling og flekklippegrevling lever på fjellknauser, i bergvegger og i storsteinet ur. Fjellknauser på den afrikanske savannen kalles for kopjer, her er de to artene de vanligste dyrene. De lever gjerne i samme kopje og kan dele på et skjulested (fjellsprekker og under steiner). De tre artene av treklippegrevlinger lever derimot mest i trær, der de finner både mat og skjulesteder. Kappklippegrevlingen spiser mest gras, mens de andre artene spiser mest blader fra trær, busker og blomsterplanter.

Både kappklippegrevling og flekklippegrevling er sosiale dyr som kan leve i grupper på opptil 30 dyr. En gruppe består av en dominant hann og en rekke hunner med sine unger. Treklippegrevlingene derimot lever mest alene eller hunner med sine unger. En gruppe bruker en felles latrine (doplass), samme plass kan bli brukt i generasjoner. Fordi urinen er svært konsentrert dannes det avleiringer av hvitt, krystallisert kalsiumkarbonat. Dette kan sees som et hvitt belegg på fjellet i og nedfor latrinen. Det finnes fossile latriner som kan brukes til å studere endringer i vegetasjonen ved pollenanalyser.

Når det er kjølig, særlig om morgenen, varmer klippegrevlinger seg i solen. Når det blir for varmt om dagen søker de skygge og lavere temperaturer i sine skjulesteder. I tørkeperioder med lite mat kan de sitte i ro det meste av døgnet for å spare energi og vann. Kullstørrelsen er liten, kapplippegrevlingen kan få inntil fire unger i kullet. Det er stor dødelighet blant ungene, spesielt ørner er viktige predatorer. Når gruppen spiser holder gjerne et dyr vakt (ofte den dominante hannen) og varsler fare med skarpe lyder.

Utbredelse og status

Alle klippegrevlinger lever i Afrika, kun for én art, kappklippegrevling, strekker utbredelsesområdet seg nordover til Den arabiske halvøy og Midtøsten. Klippegrevlingers utbredelse og forekomst avhenger av flere faktorer, som temperatur, nedbør, tilgjengelige skjulesteder, rovdyr og parasitter. De kan finnes fra tørre ørkener til regnskog, opptil 4 200 meter over havet på Mount Kenya. Ingen arter er truet av utryddelse, men flere kan bli påvirket av habitatødeleggelse og klimaendringer. Treklippegrevlinger blir også jaktet på for både kjøttet og pelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Hoeck, H.N. 2011. Family Procaviidae (hyraxes). S. 28-47 i Wilson, D.E. & Mittermeyer, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 2. Hoofed mammals. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer (1)

skrev Øystein Bliksås

Observerte en flokk klippegrevlinger i bratthenget i Mont Arbel, Israel. 29/3 2011. mvh Øystein Bliksås

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg