Plassering

KF-bok. begrenset

Kypros, øy og republikk i Asia, i Middelhavet øst for Hellas, sør for Tyrkia og vest fort Syria. Øya er den tredje største i Middelhavet.

Øya er delt i en gresk-kypriotisk del (Kypros), som er beskrevet her, og en tyrkisk-kypriotisk del (Nord-Kypros). Sistnevnte er en selverklært stat (Kuzey Kibris Türk Cumhuriyeti, Den tyrkiske republikken Nord-Kypros) som bare anerkjent av Tyrkia. 59,74 prosent av øya er under kypriotisk styre, 2,67 prosent er under FN-kontroll og 2,74 prosent utgjøres av de britiske basene Akrotiri og Dekelia. Landets politikk preges av spørsmålet om øyas deling.

Republikken Kypros er litt større enn Akershus fylke. Befolkningen er på 838 897 innbyggere (2011, ikke inkludert Nord-Kypros). En innbygger kalles kypriot. Hovedstad er den sørlige del av Nikosia.

Kypros er den tredje mest folkerike øy i Middelhavet og en populær turistdestinasjon.

Navnet er tolket som ‘Kobberøya’ siden landet var en viktig leverandør av kobber i oldtiden. Navnet kan også være avledet av det innførte treslaget sypress.

Nasjonalsangen er ‘Imnos eis tin eleftherian’ (‘Hymne til friheten’). Dette er også den greske nasjonalsang.

Store deler av det indre oppfylles av Troodos-fjellkjeden. Nord for denne ligger den lave og fruktbare lavlandssletta Mesaoria, som er det viktigste jordbruksområdet. De fleste vassdragene tørker ut om sommeren. Grensen mot Nord-Kypros går blant annet gjennom Nikosia og er FN-bevoktet buffersone.

I fjellene og i vest er det skoger med sypress, aleppofuru og en stedegen sederart, Cedrus brevifolia. Vegetasjonen består for øvrig av busker og trær samt urter som blomstrer i vinterhalvåret. På grunn av Kypros’ isolerte posisjon i Middelhavet finnes 120 av de ca. 2000 planteartene bare på Kypros.

Det er 21 pattedyrarter, blant annet den sjeldne sauearten muflon. I saltsjøer har flokker av flamingoer tilhold i vinterhalvåret. I fjellene finnes gribber og falker. Av krypdyr finnes gekkoer, kameleoner og 8 arter av slanger. Sverdfisk besøker kystene i mai-juli.

Kypros har middelhavsklima med lange, varme somrer hele året. Det er en del regn i desember-februar og snø i Troodos-fjellene.

Gresk-kypriotene utgjør 78,6 prosent av øyas befolkning, andre 21,4 prosent (2011). To tredjedeler av befolkningen bor i byer og resten hovedsakelig i lavlandet langs kysten. Nesten alle gresk-kyprioter er medlemmer av den gresk-ortodokse kirke.

Offisielle språk er gresk og tyrkisk. Mer enn tre fjerdedeler av befolkningen snakker engelsk, som er viktig innen undervisning og handel.

Kypros er en demokratisk og presidentstyrt republikk. Presidenten er statsoverhode og reell regjeringssjef, og velges i allmenne valg for 5 år.

Kypros har et ettkammer-parlament: Representanthuset med lovgivende myndighet har 59 seter og 3 observatørmedlemmer (for de armenske, maronittiske og latinske minoriteter). 24 seter for det tyrkiske samfunn står ledig. Kypros har flerpartisystem.

Kypros er inndelt i 6 distrikter; disse går på tvers av grensen mellom Kypros og Nord-Kypros. 4 eksklaver tilhører det britiske enklaveområdet Dhekelia, og det er en FN-buffersone mellom Kypros og Nord-Kypros.

Kypros er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Kypros ble medlem av EU i 2004.

Det har vært permanent bosetning på Kypros siden ca. 4500 f.Kr. Funn fra bronsealderen (ca. 1600-1050 f.Kr.) vitner om handel med blant annet Kreta, Anatolia, Syria og Egypt. Etter ca. 1200 f.Kr. foregikk gresk bosetting og 6 greske kongedømmer ble etablert. Kypros ble et kulturelt og økonomisk senter i middelhavsområdet.

Kypros var behersket av fønikere, assyrere, egyptere og persere til Aleksander den store erobret øya i 333 f.Kr. I 295 f.Kr. kom Kypros under ptolemeerne som styrte øya til den ble en romersk provins i 58 f.Kr.

Etter delingen av Romerriket i 395 e.Kr. ble Kypros en del av det østromerske rike og ble underlagt det bysantinske rike. Under korstogene ble Kypros erobret av Rikard 1. av England i 1191 og var et korsfarerrike til 1489 da øya kom under venetiansk styre. Det osmanske rike erobret Kypros i 1571.

I 1878 inngikk Storbritannia en avtale om leie av øya med osmanerne. I 1914 ble Kypros formelt annektert av Storbritannia som en koloni etter at Tyrkia hadde gått med i første verdenskrig på tysk side. Kypros ble kronkoloni i 1925.

I 1950 ga kirkens uoffisielle folkeavstemning blant gresk-kypriotene flertall for tilslutning til Hellas, men denne ble underkjent av britene. Gresk-kypriotene startet i april 1955 en væpnet kamp mot britisk styre, og denne ble ledet av organisasjonen EOKA i samarbeid med den Kypriotiske Kirken. Kampanjen hadde bred støtte i den gresk-kypriotiske befolkningen, og skoleungdommer og speidere ble aktivt rekruttert inn. Kampen startet med angrep på bygninger og materiell, men utviklet seg raskt til å innbefatte drap på britiske styrker og personell, samt deres familier. Da britene satte inn tyrkisk-kypriotiske politistyrker mot EOKA, oppstod det også kamper mellom gresk- og tyrkisk-kyprioter. En tyrkisk-kypriotisk halvmilitær styrke, TMT, ble dannet i 1958, for å organisere forsvar av landsbyer og byer, og for å kjempe mot EOKA. Tyrkisk-kypriotene hadde lenge fryktet en voldelig gresk nasjonalisme og var motstandere av at Kypros skulle innlemmes i staten Hellas.

I 1960 ble Kypros en selvstendig republikk, med et etnisk maktfordelingsprinsipp mellom gresk- og tyrkisk-kyprioter helt ned på kommunenivå. Den første presidenten var Erkebiskop Makarios III. Til tross for uavhengighet fra britene, var mange gresk-kyprioter misfornøyde med at Kypros ikke ble del av Hellas, slik de hadde agitert for i mange tiår og kjempet militært for etter 1955. De halvmilitære gruppene ble ikke avviklet, og spenningen mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter fortsatte.

Den gresk-kypriotiske ledelsen var misfornøyd med det etnisk maktdelingsprinsippet som de mente ga for høy representasjon til tyrkisk-kypriotene, lammet statens drift og var ufornuftig på lokalnivå. President Makarios foreslo i 1963 å endre grunnloven slik at dette maktfordelingsprinsippet ble fjernet på ulike nivåer. De tyrkisk-kypriotiske politikerne mente dette innebar et klart brudd på det sentrale premisset for den felles republikken, og stolte ikke på gresk-kypriotenes hensikter. De trakk seg ut av regjeringen og parlamentet i protest, og i deres fravær vedtok de gresk-kypriotiske parlamentsmedlemmene endringene i grunnloven. De forlangte at tyrkisk-kypriotene skulle akseptere endringene for å få vende tilbake til parlamentet. Den østerrikske presidenten for grunnlovsdomstolen (en uavhengig institusjon som skulle vokte grunnloven) erklærte at dette var grunnlovsstridig, og altså ugyldig. Dette er paradoksalt nok altså basisen for republikken Kypros sin legitime suverenitet.

I julen 1963 brøt det ut kamper i flere byer og landsbyer, og dette førte til opprettelsen av en egen FN-styrke for Kypros. FN-styrker ankom Kypros i 1964, og de opprettet en "grønn linje" som skilte partene i hovedstaden Nicosia. Det brøt ut kamper og angrep over hele Kypros, og rundt 30 000 tyrkisk-kyprioter flyktet inn i bevæpnede enklaver hvor de fleste levde i kummerlige forhold i ti år, særlig fordi de ble utsatt for nærmest full blokade av forsyninger. De fleste landsbyer ble enten delt i to eller ble tømt for tyrkisk-kyprioter. I mange tilfeller ble moskeer bombet og tyrkisk-kypriotiske hus brent ned. Gresk-kypriotene så på enklavene som tyrkiske nasjonalister og separatister. I praksis tok gresk-kypriotene over hele staten og økonomien.

Den høyreekstreme, militante grupperingen EOKA B (etablert i 1971 av den paramilitære helten George Grivas) var støttet av militærjuntaen i Athen. De var misfornøyde med Makarios, som de mente var for moderat, og etter flere attentatforsøk gjennomførte de et statskupp i juli 1974. Nikos Sampson, en tidligere EOKA-mann, journalist og politiker, ble innsatt som president. Kuppet førte imidlertid til at Tyrkia like etter intervenerte militært og okkuperte den nordlige tredelen av øya.

Her ble Den tyrkiske føderale stat Kypros erklært året etter. 160 000 gresk-kyprioter flyktet sørover og 60 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover. Etter denne flyktningestrømmen var staten Kypros (den gresk-kypriotiske delen) den eneste mottakeren av internasjonal bistand, fordi den var den eneste internasjonalt anerkjente myndigheten. I 1983 erklærte den tyrkiske delen en selvstendig republikk med navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Det tyrkisk-kypriotiske samfunnet har slitt økonomisk fordi den ikke-anerkjente staten har vært gjenstand for en internasjonal boikott, og har vært helt avhengig av bistand fra Tyrkia som har bidratt med rundt tre firedeler av det årlige statsbudsjettet. Gjentatte forsøk på mekling har ikke klart å forene de to delene av øya.

I 2003 ble grensen mellom de to faktisk eksisterende statene åpnet for begge parters borgere og for turister. Tyrkisk-kyprioter med en forelder som har kommet fra Tyrkia kan derimot ikke passere til den andre siden. Det er heller ikke mulig for turister å komme inn i den gresk-kypriotiske delen dersom de har ankommet øya via den tyrkisk-kypriotiske siden, siden denne ikke er en anerkjent stat, men anses som okkupert område.

Etter at EU hadde akseptert Kypros (i praksis den gresk-kypriotiske siden) som nytt medlem, ble det i april 2004 avholdt en folkeavstemning på Kypros om gjenforening av de to sidene, der man stemte for eller mot den såkalte Annan-planen. Denne planen foreslo en føderasjon av to stater, med visse begrensninger på friheten til bosetning og bevegelse. 76 prosent av gresk-kypriotene sa nei, mens 65 prosent av tyrkisk-kypriotene sa ja. EU hadde regnet med at folkeavstemningen ville gi et ja til gjenforening, slik at et gjenforent Kypros ville tre inn i EU. Den gresk-kypriotiske delen ble i stedet innlemmet, men anerkjent som myndigheten for hele øya. Den faktisk eksisterende staten i nord ble altså nå offisielt et tyrkisk okkupert EU-territorium.

Tyrkisk-kypriotene ble lovet en belønning for sin oppslutning om gjenforeningsplanen, i form av en opphevelse av den økonomiske boikotten. Dette ville kunne gjøre tyrkisk-kypriotene mer uavhengige av Tyrkia, og dermed kunne lette en gjenforeningsprosess. Dette har imidlertid ikke skjedd, og det tyrkisk-kypriotiske samfunnet sliter med en stagnant økonomi og utvandring av ungdommer. Kypros ble formelt medlem av EU i mai 2004.

Funnet av olje og gassressurser utenfor Kypros har igjen skapt spenning, siden de to sidene er uenige om suvereniteten over havområdene.

Turisme og servicenæringer er den dominerende næringen, både i BNP og sysselsetting. Viktige turistsentra er blant annet Ayia Napa, Fig Tree Bay, Protaras og Polis. Lett industri har vokst de siste tretti årene. Jordbruk er fremdeles en viktig næringsvei med blant annet dyrking av sitrusfrukter, poteter, bygg, hvete, oliven og vindruer. Vannmangel begrenser produksjonen. Fiskeriene er beskjedne. Husdyrholdet omfatter blant annet sauer og geiter.

Det utvinnes blant annet kobbermalm, jernpyritt, asbest, kalkstein og sand.

Viktigste eksportvarer er blant annet poteter, vin, frukt og grønnsaker. Importen omfatter blant annet tekstiler, transportutstyr, oljeprodukter og matvarer.

Handelssamkvemmet mellom Kypros og Nord-Kypros er beskjedent.

Finanstjenester og shipping har stor betydning. Etter Sovjetunionens fall ble Kypros en viktig innfallsport for investeringer i Russland. Før finanskrisen antas det at rundt 120 milliarder dollar fløt mellom Kypros og Russland hvert år. Før finanskrisen rammet øya i 2009, var Kypros både et skatteparadis og et hvitvaskingssenter for europeiske aktører, og særlig aktører tilknyttet russisk mafia. Mer enn 30 000 offshore-firmaer var etablert på øya før finanskrisen, og disse gjør det mulig å flytte penger for å unngå skatt eller for å hvitvaske kriminelle penger. Milosevic-regimet flyttet også store pengesummer til Kypros. Et stort antall russere har investert i boliger og ferieboliger på Kypros, og dette reflekteres i butikkenes vareutvalg og i gatebildet.

Den uoffisielle delen av økonomien er stor, og anslås av enkelte til å utgjøre mer enn 50%. Kypros var lenge et transitland for smugling av tobakk til det europeiske markedet. Kypros antas også å ha vært et viktig sentrum for internasjonal våpenhandel. Menneskehandel med flyktninger går gjennom Kypros, og organisert prostitusjon med østeuropeiske kvinner har lenge foregått i stor skala.

Skolegangen er gratis og obligatorisk i 9 år for barn i alderen 6-15 år. 6-årig videregående skole, hvorav 3 år er obligatorisk, er også gratis. Det er 2 nasjonale og flere private universiteter på Kypros.

Kypros har en rekke minnesmerker fra oldtiden. Flere kirker er fra bysantinsk tid og det en rekke eksempler på islamsk arkitektur, fransk gotisk byggekunst og italiensk renessansekultur.

Kjente moderne malere er Vassilis Vryonides, Adamantios Diamantis og Telemachos Kantos.

Tradisjonell folkemusikk har elementer fra gresk, tyrkisk og arabisk musikk. Sentrale instrumenter er bouzouki, fiolin, lutt, fløyte og trekkspill. Kjente komponister er Evagoras Karageorgis, Marios Tokas og Savvas Salides. Innen populærmusikk er hiphop, reggae og rock utbredte sjangere.

I oldtiden og middelalderen blomstret episk diktning. Vasilis Michaelides (1849-1917) regnes som nasjonalpoet. Moderne litteratur omfatter blant annet dikteren og romanforfatteren Kostas Montis og Nicos Nicolaides.

Den internasjonalt mest kjente filmregissør er Michael Cacoyannis.

Typisk kypriotisk mat er sjømat og fiskeretter, salater, frukt, kjøttretter og desserter. Populære sportsgrener er fotball, kurvball, tennis og bilrally.

Diplomatiske forbindelser mellom Kypros og Norge ble opprettet i 1963. Den norske ambassade i Athen er sideakkreditert til Kypros, og Kypros er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.

Norske firmaer representert på Kypros er blant annet Norske Skog, Songa Management, Deep Sea Supply Management og norske turoperatører.

Mange norske pensjonister bor på Kypros i vinterhalvåret. Flere norske skipsredere er registrert på Kypros.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.