tungusiske språk

Artikkelstart

Tungusiske språk er gruppe beslektede språk som tales i det nordlige Kina (Mandsjuria, Xinjiang) og i Russland i det østlige Sibir. Det dreier seg om til dels meget små språksamfunn som er sterkt truet eller i ferd med å dø ut. Til sammen representerer språkene ca. 75 000 mennesker. Under Qing-dynastiet var mandsjuisk offisielt språk i Kina.

Faktaboks

Uttale
tungˈusiske språk

Mange tungusiske språk er truet, og på lang sikt er framtiden til hele språkfamilien usikker. Lingvister er uenige om klassifiseringen av de tungusiske språkene. Noen få regner dem til de altaiske språkene sammen med tyrkiske og mongolske språk, men det vanligste er å regne tungusiske språk som en egen språkfamilie uten genetisk slektskap til noen andre språkfamilier.

Det eldste kjente språket er dsjqurdsjen, talt av et dynasti i Nord-Kina på 1100- til 1200-tallet og kjent fra innskrifter og dokumenter. Det eneste tungusiske språket med noen litteratur av betydning er mandsju.

Grupper

De nålevende tungusiske språkene kan deles inn i to grupper.

Sørtungusiske

Sørtungusiske språk omfatter mandsju (Mandsjuria, Xinjiang), sibe (eller xibo, i Xinjiang), nanaiisk (eller golde, i Russland ved Amur og i Kina), ultsjisk, udegejsk, orotsjisk (alle tre i Russland ved Amur) og orokisk (Sakhalin).

De sørtungusiske språkene minner i sin struktur mye om mongolsk og er i ordforråd og syntaks sterkt påvirket av mongolsk og kinesisk.

Nordtungusiske

Nordtungusiske språk omfatter negidalsk (i Russland ved Amur), evenkisk (eller tungusisk, ca. 29 000 i Russland, i Sakha og på Kamtsjatka) og evensk (eller lamutisk, ca. 17 000 i Russland ved Jenisej). Av disse er bare nanaiisk, udegejsk, evenkisk og evensk skriftspråk (kyrilliske alfabet).

De nordtungusiske språkene har et komplisert lydsystem og mange kasus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg