Tungusiske språk, gruppe beslektede språk som tales i det nordlige Kina (Mandsjuria, Xinjiang) og i Russland i det østlige Sibir. Det dreier seg om til dels meget små språksamfunn som er i ferd med å dø ut. Til sammen representerer språkene ca. 75 000 mennesker.

Det eldste kjente språket er dsjurdsjen, talt av et dynasti i Nord-Kina på 1100- til 1200-tallet og kjent fra innskrifter og dokumenter. Det eneste tungusiske språket med noen litteratur av betydning er mandsju. De nålevende tungusiske språkene kan deles inn i to grupper.

Sørtungusiske språk omfatter mandsju (Mandsjuria, Xinjiang), sibe (eller xibo, i Xinjiang), nanaiisk (eller golde, i Russland ved Amur og i Kina), ultsjisk, udegejsk, orotsjisk (alle tre i Russland ved Amur) og orokisk (Sakhalin).

Nordtungusiske språk omfatter negidalsk (i Russland ved Amur), evenkisk (eller tungusisk, ca. 29 000 i Russland, i Sakha og på Kamtsjatka) og evensk (eller lamutisk, ca. 17 000 i Russland ved Jenisej). Av disse er bare nanaiisk, udegejsk, evenkisk og evensk skriftspråk (kyrilliske alfabet). De sørtungusiske språkene minner i sin struktur mye om mongolsk og er i ordforråd og syntaks sterkt påvirket av mongolsk og kinesisk. De nordtungusiske språkene har et komplisert lydsystem og mange kasus. Noe genetisk slektskap med andre språkgrupper er ikke endelig fastslått, men mange antar at det finnes en slik forbindelse med mongolske og tyrkiske språk og regner disse tre språkgruppene sammen i en stor altaisk språkfamilie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.