Arabiahavet

Arabiahavet, også kalt Det arabiske hav, ligger nordvest i Det indiske hav. Havområdet dekker et samlet areal på nær 3,9 millioner kvadratkilometer og har et gjennomsnittlig dyp på 2990 meter. Havets maksimale dybde er 5 803 meter, ved Wheatleydypet.

Havet utgjør en del av den viktige sjøruten mellom Europa og India, og Somalia, Jemen, Oman, De forente arabiske emirater, Pakistan, Iran, India og Maldivene har alle kystlinje langs Arabiahavet. Den største elven som strømmer inn i havet er Indus. Man kan dele Arabiahavet i to deler: det arabiske bassenget i øst og det somaliske bassenget i vest. I romertiden gikk havet under navnet Det erythreiske hav.

Kontinentalsokkelen er smal langs kysten av Den arabiske halvøy og er enda smalere langs den somaliske kysten. Det finnes ingen korallrev langs den arabiske kysten. Sedimenter nær Kapp al-Ḥadd i Oman består av en grønnaktig gjørme med et høyt organisk innhold som inneholder hydrogensulfid. I tillegg er havet oksygenfattig som fører til høy dødelighet av fiksebestanden i området. Havet inneholder mange fiskerester og er kjent som en fiskekirkegård.

Arabiahavet har monsunklima. Minimumtemperatur i havoverflaten ligger mellom 24 og 25 °C i januar og februar, mens temperaturer over 28 °C kan forekomme både i juni og november. I løpet av regntiden, som oppstår når den sørvestlige monsunvinden blåser (april til november), er det registrert saltholdigheter på under 35 promille i de øverste 45 meterne av havet, mens det i den tørre sesongen (november til mars), når den nordøstlige monsunvinden blåser, er det registrert saltholdigheter på mer enn 36 promille ved overflaten. Fordi det fordamper mer vann enn det kommer inn i form av nedbør og elveavrenning er det et netto vanntap i Arabiahavet.

Petroleums- og naturgassforekomster er blitt oppdaget i Arabiahavet på kontinentalsokkelen utenfor kysten av India vest og nordvest for Mumbai og har blitt intensivt utnyttet.