flatehogst

Flatehogst er en form for hogst i skogbruket der nær alle trær i et bestand blir tatt ut av et skogareal på minimum 2 dekar. Formålet kan være både avvirkning og foryngelse av skogen.

Flatehogst byr på store driftsmessige fordeler, og er i dag den vanligste hogstform i granskog. Hogstmåten har stor virkning for både flora og fauna, blant annet ved at den gir økt varmetilgang til marka, og dermed raskere omsetning av humus og avfall, slik at næringsstoffer blir frigjort.

Hvor stort areal som blir avsatt til flatehogst er avhengig av voksestedet og planlagt foryngelsesmetode. Det blir normalt ikke satt igjen frøtrær eller skjermtrær, men av hensyn til miljøet kan myndighetene kreve at det skal settes igjen livsløpstrær og eventuelt døde trær. Foryngelsen skjer vanligvis ved planting eller såing av frø, men i noen tilfeller ligger forholdene også til rette for naturlig foryngelse.

Flatehogst står for cirka 75 prosent av det samlede arealet som årlig blir avvirket i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg