Skipet Norwegian Star passerer Suezkanalen ved Port said i Egypt, 2017. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

Suezkanalen

Suezkanalen går mellom Port Said ved Middelhavet i nord og Suez ved Rødehavet i sør.

Suezkanalen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Suezkanalen ved byen al-Ismaìliyah, midtveis i kanalen. Byen er hovedsete for kanaladministrasjonen.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Suezkanalen er en av verdens viktigste kanaler. Den kunstige kanalen forbinder Middelhavet og Rødehavet og er 193 kilometer lang. Arbeidet med kanalen startet i 1859, og den ble åpnet for trafikk i 1869. Fra Port Said ved Middelhavet går kanalen mot sør, passerer de salte og nesten tørrlagte Timsah- og Bittersjøene og ender innerst i Suezbukta av Rødehavet. Suezkanalen er en nivåkanal (uten sluser). Fraregnet tilførselskanalene er lengden 161 kilometer. Ved ferdigstillelsen reduserte kanalen reisetiden mellom Europa og Asia med omtrent 30 dager. Tidligere hadde reise- og handelsrutene gått over land langs Silkeveien eller tatt den mye lengre sjøreisen rundt Afrika.

Faktaboks

Uttale
sˈuezkanalen

Kanalen ble gjenåpnet etter en omfattende utvidelse i august 2015, etter investeringer på cirka 8,2 milliarder amerikanske dollar. Denne utvidet kapasiteten fra 78 til 97 skip per døgn.

I 2021 grunnstøtte et konteinerskip i Suezkanalen. Trafikken ble sperret i fem døgn, og over 400 skip sto i kø. Blokkeringen førte blant annet til høyere oljepris.

Suezkanalens munning i Rødehavet
Av .

Historie

Det grunnstøtte konteinerskipet Ever Given blokkerte Suezkanalen i seks dager i 2021. Grunnstøtingen førte til lange køer på hver side av kanalen, og svært store tap for transportselskaper og bedrifter som fikk forsinkede leveringer.
Suezkanalen sperret i 2021
Av /NTB.
Israelske soldater krysser Suezkanalen under Yom Kippur-krigen i 1973.
Av /Israel Defense Forces.
Lisens: CC BY NC 2.0

Allerede på 1300-tallet fvt. under Sethos 1 og hans sønn Ramses 2 ble de første arbeidene med kanalen utført. Neko – som levde rundt 600 fvt. – fortsatte arbeidet med en hensynsløs innsats av arbeidskraft. Perserkongen Dareios 1 skal ha oppnådd forbindelse mellom Nilen og Rødehavet 100 år senere. Under ptolemeerne ble kanalen utbedret. Romerne har derimot neppe holdt den ved like. De arabiske erobrere på 600-tallet evt. satte den i stand, men fra 700-tallet forfalt den igjen.

I nyere tid var det flere fyrster som interesserte seg for tanken om en gjennomskjæring av Suezeidet, blant andre Napoleon 1. Han oppga planen, vesentlig fordi hans rådgiver, ingeniør Lepère, hadde beregnet at Rødehavets nivå lå cirka ti meter høyere enn Middelhavets. En annen fransk ingeniør, Ferdinand de Lesseps, beviste senere at nivåforskjellen var ubetydelig. I 1854 la han frem et kanalprosjekt for Egypts visekonge Said Pasja og fikk i 1856 konsesjon for selskapet Compagnie Universelle du Canal Maritime de Suez til å bygge kanalen og deretter drive den i 99 år. Arbeidet ble påbegynt i 1859, og kanalen ble offisielt åpnet 17. november 1869. Selskapets konsesjon skulle gjelde til samme dato i 1968. Franske aksjonærer hadde knepen majoritet, mens resten av aksjekapitalen var britisk og egyptisk. Suezkanal-konvensjonen av 1888 sikret både krigs- og handelsfartøyer fra alle nasjoner lik rett til gjennomfart.

Ved en avtale i 1899 fikk Storbritannia rett til å ha tropper i Suezkanal-området, og ved den anglo-egyptiske militæralliansen av 1936 ble denne avtalen med visse innskrenkninger forlenget for 20 år. Den voksende nasjonalismen i Egypt førte imidlertid til krav om å få avtalen revidert. I 1954 anerkjente Storbritannia kanalsonen som en del av Egypt og gikk med på en gradvis militær tilbaketrekning, som ble fullført i 1956. Kort tid etter, 26. juli, erklærte president Nasser at kanalen var nasjonalisert, og dermed fulgte Suez-konflikten.

Under seksdagerskrigen med Israel i 1967 ble Suezkanalen sperret, men etter Yom Kippurkrigen i 1973, da Egypt igjen overtok østbredden, kom arbeidet for gjenåpning i gang, og var ferdig i 1975.

Suezkanalen ble åpnet av keiserinne Eugénie 17. november 1869. Maleri av E. Rion.

Suezkanalen
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg