Suezkanalen

Suezkanalen, en av verdens viktigste kanaler, forbinder Middelhavet og Rødehavet, 171 km lang. Fra Port Said ved Middelhavet går den mot sør, passerer de salte og nesten tørrlagte Timsah- og Bittersjøene og ender innerst i Suezbukta av Rødehavet. Suezkanalen er en nivåkanal (uten sluser), som fraregnet tilførselskanalene er 161 km lang. Ved ferdigstillelsen reduserte kanalen reisetiden mellom Europa og Asia med omtrent 30 dager.

Kanalen ble gjenåpnet etter en omfattende utvidelse i august 2015, etter  investeringer på ca. 8,2 milliarder amerikanske dollar. Denne utvidet kapasiteten fra 78 til 97 skip per døgn.

Allerede på 1300-tallet fvt. under Sethos 1 og hans sønn Ramses 2 ble de første arbeider med kanalen utført. Neko – ca. 600 fvt. – fortsatte arbeidet med en hensynsløs innsats av arbeidskraft. Perserkongen Dareios 1 skal ha oppnådd forbindelse mellom Nilen og Rødehavet 100 år senere. Under ptolemeerne ble kanalen utbedret. Romerne har derimot neppe holdt den ved like. De arabiske erobrere på 600-tallet evt. satte den i stand, men fra 700-tallet forfalt den igjen. I nyere tid var det flere fyrster som interesserte seg for tanken om en gjennomskjæring av Suezeidet, blant andre Napoleon 1. Han oppga planen, vesentlig fordi hans rådgiver, ingeniør Lepère, hadde beregnet at Rødehavets nivå lå ca. 10 meter høyere enn Middelhavets. En annen fransk ingeniør, Ferdinand de Lesseps, beviste senere at nivåforskjellen var ubetydelig. I 1854 la han frem et kanalprosjekt for Egypts visekonge Said Pasja og fikk i 1856 konsesjon for selskapet Compagnie Universelle du Canal Maritime de Suez til å bygge kanalen og deretter drive den i 99 år. Arbeidet ble påbegynt i 1859, og kanalen ble offisielt åpnet 17. november 1869. Selskapets konsesjon skulle gjelde til samme dato 1968. Franske aksjonærer hadde knepen majoritet, mens resten av aksjekapitalen var britisk og egyptisk. Suezkanal-konvensjonen av 1888 sikret både krigs- og handelsfartøyer fra alle nasjoner lik rett til gjennomfart.

Ved en avtale i 1899 fikk Storbritannia rett til å ha tropper i Suezkanal-området, og ved den anglo-egyptiske militærallianse av 1936 ble denne avtalen med visse innskrenkninger forlenget for 20 år. Den voksende nasjonalisme i Egypt førte imidlertid til krav om å få avtalen revidert. I 1954 anerkjente Storbritannia kanalsonen som en del av Egypt og gikk med på en gradvis militær tilbaketrekning, som ble fullført i 1956. Kort tid etter, 26. juli, erklærte president Nasser at kanalen var nasjonalisert, og dermed fulgte Suez-konflikten. Under seksdagerskrigen med Israel 1967 ble Suezkanalen sperret, men etter Yom Kippurkrigen 1973, da Egypt igjen overtok østbredden, kom arbeidet for gjenåpning i gang (ferdig 1975).