Macaos flagg av The World Factbook 2013-14. Falt i det fri (Public domain)

Macao, spesiell administrativ region i Kina, var fram til 20. desember 1999 under portugisisk administrasjon, på sørkysten av Kina, vest for Perleelvens (Zhu Jiangs) munning, 65 km vest for Hong Kong; 27,5 km2 med 567 950 innb. (2010).

Macao var opprinnelig en portugisisk koloni, men ble 20. desember 1999 overført fra portugisisk til kinesisk administrasjon. En portugisisk-kinesisk felleserklæring av 1987 stadfester at Macao under systemet "ett land, to systemer" skal beholde sitt økonomiske og sosiale system i ytterligere 50 år etter den kinesiske overtakelsen. En «mini-grunnlov» fastsetter prinsippene for hvordan Macao skal styres under kinesisk administrasjon. Ifølge denne er Macao en uavhendelig del av Kina. Macao nyter imidlertid godt av en høy grad av sjølstyre på både det utøvende, lovgivende og rettslige området. Macao har en selvstendig og uavhengig økonomi med et sjølstendig skattesystem, egne tollbarrierer, et eget utenrikshandelsregime, en egen pengeenhet og egen immigrasjonskontroll. Kinesisk og portugisisk er offisielle språk. Øverste administrative leder er en guvernør (chief executive) som utnevnes av og står ansvarlig overfor myndighetene i Beijing. Macao har ingen partier, men det lovgivende organet og valgkomité med 300 medlemmer består av representanter utnevnt av ulike næringspolitiske, kulturelle og sosiale foreninger og organisasjoner.

Arealet består av Macaohalvøya (8,8 km2), øyene Taipa (6,4 km2) og Coloane (7,6 km2), og utfyllingen Ca Tai (4,7 km2) mellom Taipa og Coloane. Et landutvidelsesprosjekt ble igangsatt i 1983 for å gi Macao større areal for å utvikle økonomien. I 1989 var det totale arealet 17 km2. De omfattende landutfyllingsprosjektene (også på kinesisk side) har imidlertid ført til en negativ effekt på den lokale vannkvaliteten. Høyeste punkt (170 moh.) ligger på Coloane.

Hovedvekten av innbyggerne bor på Macaohalvøya, som med sine nær 50 000 innb. per km2 er blant verdens absolutt tettest befolkede områder. Øyene Taipa og Coloane var tynt befolket frem til 1970-årene, men begge er under rask utbygging.

Hankinesere omfatter ca. 95 % av befolkningen. Ca. 10 000 macaensere er folk med blandet portugisisk-kinesisk bakgrunn. Disse har tradisjonelt fylt funksjonærstillinger i administrasjonen, og fungerte derfor som en bro mellom kineserne og portugiserne. Mange gjestearbeidere (26 000, 2001), hvorav de fleste fra Kina og Filippinene, arbeider i tjenesteytende næringer. De fleste innbyggerne snakker kantonesisk (guangdonghua), men det kinesiske hovedspråket mandarin (putonghua) øker sin betydning. Taoisme og buddhisme er de viktigste religionene, men en viktig minoritet er katolikker.

Det lille arealet gjør landbruket og mineralutvinningen helt ubetydelig. Deler av vann- og elektrisitetsforsyningen blir importert fra Kina. Klær (strikkevarer og vevde stoffer) produseres for eksport. Også mindre produksjoner av leker, fyrverkeri plastikkprodukter og elektroniske produkter blir eksportert. Økonomien er helt avhengig av turistindustrien, som er bygd ut med basis i kasinodrift. En stor andel av de besøkende er Hong Kong-kinesere som reiser over på kortidsopphold for å spille på kasinoene. Siden 1990-årene har myndighetene søkt å utvide turistgrunnlaget gjennom bl.a. å bygge flere temaparker. Uavhengig av dette lokkes mange internasjonale turister av den særskilte kulturhistorien i Macao, som med sin arkitektur og atmosfære står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kina er viktigste kilde for importen, mens USA er viktigste eksportmarked.

Det er betydelig utbygging av samferdselen. Macaohalvøya er knyttet til Taipa med tre broer. Macaos første flyplass ble ferdigstilt i desember 1995 med rullebane bygd i sin helhet ute i havet øst for Taipa. En containerhavn og oljeterminal ved Ká-Hó (Kao-ho) på Coloane ble ferdigstilt i 1991. Hyppige båtforbindelser knytter Macao til Hong Kong. Jernbane- og ny motorveiforbindelse med Guangzhou er planlagt.

Portugiserne inntok Macao 1537 som det første fotfeste for europeiske kolonialister i denne delen av verden. Portugal betalte leieavgift til Kina i tida 1537–1849. Kolonien var kjent for sine spillekasinoer fra 1850-årene, da Macaos posisjon som regionalt handelssenter var blitt alvorlig svekket. Siden 1967, da rødegardister i en periode tok makten, hadde Kina den egentlige kontrollen. Kina og Portugal ratifiserte i 1987 en avtale som gav suvereniteten over Asias siste koloni tilbake til Kina 20. desember 1999. Se for øvrig avsnittet over om styreform.

En ledende forretningsmann, Edmund Ho Hau-wah, ble sjef for lokalregjeringen, utpekt av en valgkommisjon som var godkjent av Kina. Gjenvalgt 2004 for en siste 5-årsperiode. Macao har en mindre aktiv demokratibevegelse enn Hong Kong, men i 2001 gav første valg etter innlemmelsen i Kina overraskende stor framgang for et pro-demokratisk parti. Aktivister ivrer for fullt ut demokratiske valg fra 2009, da den lokale grunnloven vil kunne endres. De politiske partiene har imidlertid liten innflytelse, slik tilfelle også er i Hong Kong. Macaos lovgivende forsamling har 29 medlemmer, og 14 av disse velges ved direkte valg. 15 blir utnevnt av myndighetene.

Macao er eneste sted i Kina der kasinoer og andre former for pengespill er tillatt. Under det kinesiske regime har kasinoindustrien vært i særdeles kraftig vekst. I 2002 ble den lokale «kasinokongen» Stanley Hos 40-årige monopol avviklet; kasinodriften ble nå avregulert og åpnet for utenlandske investorer. Flere kasinolisenser ble fordelt mellom Stanley Ho og to av USAs største kasinoeiere. I 2005 var 19 800 sysselsatt i kasinoindustrien. En rekke nye «mega-kasinoer», kombinert med luksushoteller, var under utvikling. Som portugisisk koloni var Macao beryktet for sitt gangstermiljø, men dette synes å være blitt effektivt bekjempet under det nye kinesiske regimet.

Kina fikk 2005 mer liberale regler for innenlandsturisme; dermed ble Macao mer åpent for besøkende fra det kinesiske fastlandet. Tidligere har ca. 80 % av turistene vært Hongkong-kinesere som lar seg friste av kasinoene. I 2005 fikk sentrumsstrøket i Macao, som omfatter 22 historiske minnesmerker, plass på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Etter at Macao i 1999 på ny ble en del av Folkerepublikken Kina, var økonomien i uavbrutt sterk vekst - inntil en brå nedgang mot slutten av 2008. Med stor grad av selvstyre og status som "spesiell administrativ region" på linje med Hong Kong, har den tidligere portugisiske kolonien kunnet føre en selvstendig økonomisk kurs. Viktig for veksten har vært en kraftig økende strøm av turister fra det øvrige Kina.

Kasinoindustrien er siden den kinesiske overtagelsen blitt stadig mer dominerende. Siden 2002 har amerikanske og australske kasinoeiere fått konsesjoner og investert milliardbeløp i noen av verdens største kasinoprosjekter. 2007 ble amerikanske Las Vegas overtrumfet av Macao som "verdens kasinohovedstad" når det gjelder omsetning og inntekter. 2008 var Macao større enn Las Vegas og New Jerseys Atlantic City til sammen som senter for pengespill.

Ved årsskiftet 2008/09 hadde Macau 31 spillekasinoer fordelt på seks konsesjonshavere. 2008 hadde disse samlede inntekter på 13,7 milliarder US$ (brutto). Myndighetene dro inn skatteinntekter på 4,9 milliarder US$ fra kasinodriften. Dette utgjorde 77 % av inntektssiden på territoriets budsjett. Kasinoene sto for 40 % av brutto nasjonalproduktet (BNP) i 2008. Siden liberaliseringen av kasinoindustrien i 2002 er BNP vokst med ca. 150 %. BNP-veksten i 2007 var 25 %, men falt 2008 til 13 % etter brå nedgang i annet halvår. Den globale finanskrisen slo da inn i Macaos økonomi med umiddelbar virkning. Tallene for 1. kvartal 2009 viser negativ BNP-vekst på 10 %.

1. juni 2009 åpnet et nytt kasinokompleks, City of Dreams, etter anleggskostnader på 2,4 milliarder US$. Et annet USA-selskap, Las Vegas Sands, måtte høsten 2008 stanse anleggsarbeidet på et annet gigantisk kompleks, som ifølge forhåndsreklamen skulle bli verdens største. Kostnadene var kalkulert til 13,3 milliarder US$, men selskapet maktet ikke finansieringen. Over 10 000 anleggsarbeidere ble oppsagt. Det planlagte komplekset omfattet foruten fire kasinoer en rekke fornøyelsesetablissementer og hoteller med til sammen over 10 000 rom. Anleggsarbeidet vil bli satt i gang igjen høsten 2009, men bare på en del av komplekset.

Las Vegas Sands hadde for øvrig i 2007 åpnet et annet kasino, Venetian Macao, der byggekostnadene ble oppgitt til 3,3 milliarder US$. Venetian har verdens største spillehall på 51 000 kvadratmeter. Både Venetian og City of Dreams ligger på Cotai Strip, en tre kilometer lang stripe av gjenvunnet land mellom øyene Coloane og Taipa.

De nye kasinoene satser på en økende strøm av turister fra andre deler av Folkerepublikken. 2008 kom 23 millioner turister til Macao, hvorav tilreisende fra fastlands-Kina og Hong Kong utgjorde henholdsvis 51 og 31 %. Turisttallet tilsvarer 42 ganger lokalbefolkningens størrelse.

Sjefen for lokalregjeringen, Edmund Ho, kunngjorde ved i november 2008 en tiltakspakke på 1,3 milliarder USD som mottrekk mot lavkonjunkturen. Det meste skal brukes på infrastruktur.

Som spesiell administrativ sone innen Folkerepublikken har Macau en spesiell status under navnet "Macao, China" i en rekke internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens handelsorganissasjon (WTO), Verdens tollorganisasjon og Verdens turistorganisasjon. . .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.