Mandsjuria

Mandsjuria, region i Øst-Asia. Omfatter den nordøstlige delen av Kina. Regionen har ingen klare definerte grenser, men etter vanlig historisk definisjon omfatter regionen provinsene Liaoning, Jilin og Heilongjiang og den nordøstlige delen av dagens Indre Mongolia. De tre førstnevnte provinsene omtales i Kina siden 1911 som Nordøst-Kina (kin. Dongbei). En del av det russiske Fjerne østen omtales enkelte ganger som Ytre Mandsjuria.

Landet var hjemsted for en rekke tungusiske stammer som spilte en stor rolle i Øst-Asias historie. En av disse, ruchen, fra Amurområdet, erobret Nord-Kina og opprettet et dynasti, Jin (1115–34). Etterkommerne plaget Ming-keiserne med sine krigstokter. Under Nurhachi (1559–1626) ble deres erobringer konsolidert til ett rike med Shenyang som hovedstad. Det mongolske alfabetet ble tillempet det mandsjuiske språk, og det kinesiske navnet Qing tatt som dynastinavn. I 1644 erobret dette dynastiet Kina og satt på keisertronen til 1912.

Russland fikk 1898 forpakte Port Arthur-området for 25 år; det ble 1905 overtatt av Japan. I 1931 besatte Japan størstedelen av Mandsjuria, og organiserte det som en nominelt uavhengig stat, Mandsjukuo, under den avsatte kinesiske keiser (Pu-yi). Hovedstad ble Changchun, under navnet Hsinking. I 1933 ble provinsen Jehol erobret og innlemmet i Mandsjukuo. Japan holdt landet besatt til 1945 da sovjetiske tropper rykket inn, og ved den sovjetisk-kinesiske traktat 1945 ble Kinas overhøyhet gjenopprettet. SSSR hadde til 1955 konsesjoner og støttepunkter i Port Arthur og Dalian.