Svartehavet

Svartehavet sett fra Den internasjonale romstasjon.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Artikkelstart

Svartehavet er et innhav på grensen mellom Europa og Asia. Arealet er ca. 500 000 km2, inklusive Asovhavet. Lengden er ca. 1200 km og bredden ca. 560 km.

Svartehavet grenser mot Bulgaria og Romania i vest, Ukraina i nord, Russland og Georgia i øst og Tyrkia i sør. I sørvest står Svartehavet i forbindelse med Egeerhavet og Middelhavet gjennom Bosporus, Marmarahavet og Dardanellene. I nord står avgreningen Asovhavet i forbindelse med Svartehavet gjennom det smale Kertsjstredet.

Geologisk sett er Svartehavet nærmest en graben med de største dypene i sør (opptil 2245 m), mens dybden bare er 50–100 m i den nordlige delen (middeldybden er 1200 m). I tertiær dannet Svartehavet sammen med Kaspiske hav en stor innsjø. Under istiden bante den seg vei mot sørvest gjennom Bosporus og kom i forbindelse med Middelhavet.

Vannet i Svartehavet inneholder lite salt; saltholdigheten er 17–18 promille i overflaten av vannet, og i dypere lag er den opptil 23 promille (mot ca. 40 promille i Middelhavet). Dette er på grunn av den rike tilførselen av ferskvann fra de store elvene som munner ut i Svartehavet (Donau, Dnestr, Bug, Dnepr, Don og flere). Temperaturen i vannet er lavere enn i Middelhavet, selv i dypet (6–9 °C), og nordkysten har 50 isdager i året. Om sommeren holder overflatevannet seg på ca. 21 °C. En overflatestrøm ut gjennom Bosporus kompenseres gjennom en saltere bunnstrøm fra Middelhavet. Oksygenmengden avtar nedover, og under 200 m er den så liten at alt organisk liv opphører, mens hydrogensulfid, H2S, anrikes.

Svartehavet var en viktig ferdselsvei for grekerne i oldtiden. De anla en rekke kolonier langs kystene på 700–500-tallet fvt. og hentet korn og salt ved de vestre og nordre breddene. Fra tyrkernes erobring av Konstantinopel i 1453 og til slutten av 1700-tallet var Svartehavet stengt for europeiske land. I 1871 fikk Russland rett til å holde en ubegrenset krigsflåte i Svartehavet, som alltid har vært en livsviktig utfallsport for landet. Nå betyr Svartehavet mer for frakt av varer. Havet er omkranset av en rekke større og mindre byer, blant annet bade- og rekreasjonsbyer på Krim og i Vest-Kaukasus. I nord drives et betydelig fiske, særlig etter stør.

Enkelte forskere hevder at den kristne myten om syndfloden kan ha sin opprinnelse i en flom etter siste istid. For anslagsvis 7000 år siden økte vannstanden i Middelhavet på grunn av smeltevann fra isbreene, noe som presset store mengder vann gjennom Bosporus og videre inn til Svartehavet, som da var ferskvann. Teorien er omdiskutert.

Navnet

Havet het i oldtiden Pontus Euxinus (latin 'det gjestmilde hav') og i middelalderen Mare Maggiore (italiensk 'Storhavet'), Tsjernoje More (russisk 'svart hav'). Svartehavet (en oversettelse av tyrkernes Karadeniz) skyldes neppe fargen på vannet, men sikter heller til vinterstormene og tåken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg