Orangutang fra Borneo.
Orangutang er en primatslekt i familien store menneskeaper, som forekommer på øyene Sumatra og Borneo i Sørøst-Asia. Orangutanger er de største av alle trelevende dyr. Nå er skogene der de bor i ferd med å forsvinne.
orangutan
Orangutanger er lett gjenkjennelige på grunn av sin lange oransjeaktige pels, sitt store ansikt og ved at armene er mye lengre enn bena. Armspennet kan være over to meter. Det er stor forskjell mellom kjønnene. Mens hanner kan veie opp mot 90 kilo, er den gjennomsnittlige vekten for hunner 37 kilo. Kroppslengden er i gjennomsnitt 97 centimeter for hanner og 78 centimeter for hunner. Begge kjønn har strupepose under haken, men hos hanner vokser disse seg store med økende alder. Sumatraorangutangene er noe mindre, slankere og har lysere pels enn de som bor på Borneo.
Noen voksne hanner utvikler store hudfolder som omkranser ansiktet, såkalte flenser. Alle hanner har potensiale til å få flenser, og hvorvidt det skjer avhenger både av alder og sosial status (dominans). Hanner med utviklede flenser har også mer behåring i ansiktet og lengre pels på ryggen.
Orangutanger er for tunge til å svinge seg mellom grenene som sine trelevende slektninger blant menneskeapene, gibbonene. De kan gripe med både hender og føtter og klatrer med alle fire. De har spesielt fleksible hofteledd som gjør bena svært bevegelige.
Orangutanger finnes i tropisk regnskog både i lavlandet og i høyereliggende områder. De tilbringer mesteparten av tiden i tretoppene og er dagaktive. Orangutangene på Borneo tilbringer noe mer tid på bakken enn slektningene på Sumatra.
Orangutanger spiser nesten bare frukt når disse er i sesong. Når de finner et bugnende frukttre, kan de proppe i seg for så å gå lenge uten mat. Når det ikke finnes frukt, kan de spise løv, blomster, sopp, honning, insekter og i noen tilfeller dovenlori. Det er anslått at frukt utgjør 50–60 prosent av dietten. Orangutanger bruker mye tid på å lete etter mat. Matsøk og fruktskrelling er en viktig del av opplæringen av ungene.
Orangutanger på Sumatra bruker pinner til å få ut honning og termitter fra trestammer. De bearbeider pinnene ved å fjerne løv, tilpasse lengden og å frynse til tuppen. Alle orangutanger bruker store blader til å beskytte seg mot regn. De sover i reder som de bygger av kvister. De lager nye reder for hver natt.
Dominante hannorangutanger lever alene i store territorier som kan dekke leveområdene til flere hunner. På Sumatra, der det er mange fikentrær som bærer mye frukt, kan flere voksne orangutanger samles i samme tre. Her har man også observert at flere mindre hanner kan holde sammen. Hunner formerer seg for første gang når de er omtrent 15 år gamle. De ammer ungene i 7 år, og det går gjerne 8–9 år mellom hver fødsel. Levealderen er ofte mer enn 50 år, og en hunn får gjerne 4–5 unger gjennom livet.
Orangutanghanner har ulike paringsstrategier etter hvor store og dominante de er. De største hannene lager kraftige strupelyder når de oppsøker fruktbare hunner. Dette for å varsle andre hanner om å holde seg unna. Disse hannene følger gjerne hunnen i noen dager. Hanner som ikke har utviklet flenser, vil i større grad snike seg innpå hunnene. Man antar at hunnene foretrekker de største hannene, men en genetisk studie av orangutangunger viste at 60 prosent av fedrene var ikke-dominante.
Slekten orangutang består av tre nålevende arter. På Borneo, som deles av Malaysia og Indonesia, bor Pongo pygmaeus. På Sumatra, som er en del av Indonesia, finnes Pongo abelii og Pongo tapanuliensis. Den sistnevnte ble først anerkjent som art i 2017.
Inntil for omtrent 10 000 år siden fantes det også orangutanger på fastlandet i Sørøst-Asia, men disse ble mest sannsynlig utryddet som et resultat av at mennesker jaktet og spiste dem.
Alle de tre orangutangartene er regnet som kritisk truet av den internasjonale naturvernunionen IUCN. Alle bestandene er i nedgang. Tapanuliorangutangen som det nå finnes mindre enn 800 individer igjen av, er den mest truede blant menneskeapene. Habitatødeleggelse som skyldes hugging av skog for å tilrettelegge for plantasjer, gruvedrift og vannkraftutbygging i leveområdene, er den største trusselen mot orangutangenes overlevelse. I tillegg kommer ulovlig jakt og fangst av unger til ulovlig kjæledyrhandel.
På Sumatra finnes i dag to orangutangbestander som består utelukkende av dyr som har blitt beslaglagt som ulovlige kjæledyr. Disse er lokalisert innen naturreservater, og formålet er at de på sikt skal kunne fungere som selvstendige og naturlig reproduserende bestander.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.