sommerfugler

Sommerfugler av . Falt i det fri (Public domain)

Sommerfugler er en orden av insekter som ofte kjennes på vingenes utforming, men spesielt karakteristisk er det at kroppen og vingene er dekket av skjell.Det finnes om lag 150 000 kjente arter av sommerfugl, og omtrent 2100 av disse finnes i Norge. Sommerfuglene er en av de største insektordenene.

Faktaboks

Også kjent som
Lepidoptera

Vingespennet varierer fra om lag 2 cm til 30 cm.

Beskrivelse

Sommerfugler med sugesnabel har den kveilet opp når den ikke er i bruk. Bildet er tatt med elektronmikroskop.
Sugesnabel hos nebbmott av /Dartmouth Electron Microscope Facility. Falt i det fri (Public domain)
Sommerfuglenes sugesnabel brukes til å suge næring, men kveiles opp under hodet når den ikke er i bruk.
Sugesnabel av . CC BY SA 3.0

Hodet

Det lille hodet har på hver side et stort, halvkuleformet fasettøye. Følehornene er hos dagsommerfuglene kølleformet, hos de øvrige gruppene enten tråd-, snor-, kam- eller fjærformete antenner. De fleste har reduserte overkjever og forlengede underkjever som på innsiden har en langsgående renne. De to kjevene holdes sammen ved en låsmekanisme og danner til sammen en hul snabel som strekkes ut når den suger nektar, og er opprullet under hodet i hvilestilling. Noen primitive sommerfugler har bitemunn.

Vinger

De fleste har to par hinneaktige vinger, som kan ha forskjellig form og størrelse. Hos noen har hunnen reduserte vinger eller kan være helt uten. Vingeflaten avstives av et ribbenett («årenett»), og forgreningen i ribbenettet kan ofte brukes til å bestemme systematisk gruppering. Ved flukt beveges for- og bakvinger synkront, og disse er koblet sammen ved hjelp av forskjellige mekanismer. Disse har også vært brukt til å inndele sommerfuglene i underordener.

Skjell

Sommerfugler. Skjell på sommerfuglvinge (sterkt forstørret).

Skjell på sommerfuglvinge av . Begrenset gjenbruk

Vingenes over- og underside er dekket med rekker av flate skjell som ligger over hverandre som takstein, og som lett faller av. Det enkelte skjell smalner av mot basis til en stilk og er festet til vingen ved en liten begerformet skjellbelg.

Farger og feromoner

Sommerfuglenes fargeprakt beror enten på fargestoff (gult, brunt, rødt, hvitt, grønt) i skjellene, eller den er optisk betinget (interferens) og skyldes finere strukturer i skjellet. Begge kjønn har også duftskjell forbundet med kjertler som produserer duftstoffer, feromoner. Hos hunnen tjener de til å lokke hannen, ofte over store avstander; hos hannen er de i funksjon under selve paringsleken.

Utvikling

Sommerfugler gjennomgår fullstendig utvikling, fra larvestadiet, til puppe, til imago.
Metamorfose hos sommerfugl av . Gjengitt med tillatelse

Sommerfugler har fullstendig utvikling. De gjennomgår larvestadium og et puppestadium før de blir voksne.

Egg

Eggene er hardskallet, i diameter over 1 mm, men i form og farge meget varierende og ofte med opphøyde ribber.

Larver

Silkespinnerens spinnekjertler skiller ut en væske som stivner til silke i luft. Kokongen bygges av slike silketråder.
Silkespinnerens kokong av . Falt i det fri (Public domain)

De langstrakte larvene har et velutviklet hode og 13 kroppsledd. Fullvoksne larver kan variere i lengde mellom 3 og 150 mm. På hver side av hodet sitter vanligvis seks punktøyne.

Spinnekjertler som munner ut ved underleppen, utskiller et sekret som størkner til «silke»-tråder. Flere spinnere og andre som har larver som lever sammen i større antall, spinner ett større felles spinn hvor de oppholder seg. Sekkspinnernes larver spinner et hylster som de kler utvendig med barnåler, blader og liknende og hvor de gjennomgår sin utvikling.

Larvens tre første kroppsledd (brystleddene) bærer hvert ett par leddede føtter, dessuten finnes vanligvis 4 par vorteformede, korte bukføtter på 3.–6. bakkroppsledd, foruten analføtter på siste ledd. Målerne, som i tillegg til analføttene bare har i behold vorteføtter på 6. bakkroppsledd, beveger seg på en måte som om de «måler» underlaget.

Larvene kan ha naken og glatt hud, de kan være utstyrt med vorter eller torner, ha hårpensler eller hel hårkledning, noen har også gifthår. Mange har praktfulle farger.

De fleste sommerfugllarvene er planteetere, noen er spesialister på tørre produkter som korn, mel, ull, hår, voks og fett. Enkelte spiser også andre larver. I larvestadiet øker dyrets i vekt og størrelse enormt. Larven kan gjennomgå 2–10 hudskifter, vanligst er 4–5.

Etter larvestadiet forpupper den seg, oftest til mumiepuppe (se insekter). Dagsommerfuglenes pupper er festet på overjordiske plantedeler, de er lyse, til dels metalliske og har kammer og pigger. Nattsommerfuglenes pupper er oftest glatte og mørkebrune. De ligger i jorden, under bark, steiner og liknende. Hos mange sommerfugler spinner larven en kokong, og inne i denne skjer forpuppingen, slik det for eksempel skjer hos silkespinner.

De fleste sommerfugler har én generasjon om året, noen har to, andre bruker flere år til sin utvikling.

Systematikk

– 22) Vanlig eller smalkantet humlesvermer, Hemaris tityus. – 23) Stor gaffelstjert, Cerura vinula. – 24) Oksehodespinner, Phalera bucephala. – 25–26) Nattpåfugløye, Saturnia pavonia, hann, hunn. – 27–28) Eikespinner, Lasiocampa quercus, hann, hunn. – 29–30) Børstespinner eller høstbørstespinner, Orgyia antiqua, hann, hunn. – 31) Vanlig båndfly, Noctua pronuba. – 32) Celsiusfly, Staurophora celsia. – 33) Kappefly eller vanlig kvistfly, Xylena vetusta. – 34) Hagtornfly eller irrfly, Allophyes oxyacanthae. – 35) Gammafly, Autographa gamma. – 36) Rødt ordensbånd, Catocala nupta. – 37) Blått ordensbånd, Catocala fraxini. – 38) Dagsommerfuglmåler eller kjempebladmåler, Geometra papilionaria. – 39–40) Stor frostmåler, Erannis defoliaria, hann, hunn. – 41) Rutet buskmåler, Semiothisa clathrata. – 42) Sitronmåler, Opisthograptis luteolata. – 43) Stor bjørkemåler, Biston betularia. – 44) Blåbærmåler, Lygris populata. – 45) Furumåler, Bupalus piniaria. – 46) 6-flekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae. – 47) Metallvingesvermer eller grønn metallsvermer, Adscita statices. – 48) Stor bjørnespinner, Arctia caja. – 49) Stor ospeglassvinge, Sesia apiformis. – 50) Tredreper, Cossus cossus. – 51–52) Spøkelsessvermer eller spøkelsesroteter, Hepialus humuli, hann, hunn.

Sommerfugler av . Begrenset gjenbruk

Sommerfugler. 1) Svalestjert, Papilio machaon. – 2) Apollosommerfugl, Parnassius apollo. – 3) Stor kålsommerfugl, Pieris brassicae, hann. – 4) Aurorasommerfugl, Anthocharis cardamines, hann. – 5) Myrgulvinge, Colias palaeno. – 6) Sitronsommerfugl, Gonepteryx rhamni. – 7) Sørgekåpe, Nymphalis antiopa. – 8) Dagpåfugløye, Vanessa io. – 9) Neslesommerfugl, Nymphalis urticae. – 10) Aglajasommerfugl, Argynnis aglaja. – 11) Adippeperlemorvinge, Argynnis adippe. – 12) Flekket ringvinge, Pararge aegeria. – 13–14) Idasblåvinge, Plebeius idas, hann, hunn. – 15–16) Oransjegullvinge eller østlandsk gullvinge, Lycaena virgaureae, hann, hunn. – 17) Engsmyger, Ochlodes venatus. – 18) Bakkesmyger, Pyrgus malvae. – 19) Dødninghode, Acherontia atropos. – 20) Ligustersvermer, Sphinx ligustri. – 21) Furusvermer, Hyloicus pinastri.

Sommerfugler av . Begrenset gjenbruk

Systematikken er vanskelig, og i enkelte grupper brukes kjønnsorganenes form til bestemmelsen.

Tidligere ble sommerfugler delt i storsommerfugler (Macrolepidoptera) og småsommerfugler (Microlepidoptera). Storsommerfuglene ble videre delt inn i dagsommerfugler og nattsommerfugler, og småsommerfuglene i en rekke grupper, blant annet viklere, møll og halvmøll (pyralider).

Skade og nytte

Til de fleste grupper hører arter som er skadedyr for jord-, hage-, skogbruk, lagrede fødevarer, ullstoffer og annet. Av nyttige sommerfugler er silkespinneren best kjent.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aarvik, Leif m.fl.: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae = Katalog over Norges sommerfugler, 2000, isbn 82-995095-1-3, Finn boken
  • Carter, David J.: Sommerfugler fra hele verden, 1994, isbn 82-512-0438-0, Finn boken
  • Tolman, Tom: Butterflies of Britain & Europe, 1997, isbn 0-00-718991-5, Finn boken
  • Trolle, Lars & Irene Inman Tjørve: Sommerfugler i Norge og Nordvest-Europa, 1999, isbn 82-03-22256-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg