Ulike stadier hos sommerfugl: Puppe av takkvinge.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Sommerfugler. Skjell på sommerfuglvinge (sterkt forstørret).

SCODE. Begrenset gjenbruk

Sommerfugler, insektorden med ca. 150 000 kjente arter, hvorav ca. 2100 i Norge, en av de største insektordenene, særlig karakterisert ved at kropp og vinger er dekket av skjell. Vingespennet varierer mellom 200 og 300 mm. Det lille hodet har på hver side et stort, halvkuleformet fasettøye. Følerne er hos dagsommerfuglene kølleformet, hos de øvrige gruppene enten tråd-, snor-, kam- eller fjærformet. Noen primitive sommerfugler har bitemunn, men de fleste har reduserte overkjever og forlengede underkjever som på innsiden har en langsgående renne. De to kjevene holdes sammen ved en låsmekanisme og danner til sammen en hul snabel som strekkes ut når den suger nektar, og er opprullet under hodet i hvilestilling.

De fleste har to par hinneaktige vinger, som kan ha forskjellig form og størrelse. Hos noen har hunnen reduserte vinger eller kan være helt uten. Vingeflaten avstives av et ribbenett («årenett»), hvis forgrening er av betydning for systematisk gruppering. Ved flukt beveges for- og bakvinger synkront og er koblet sammen ved hjelp av forskjellige mekanismer. Disse har også vært brukt til å inndele sommerfuglene i underordener. Vingenes over- og underside er dekket med rekker av flate skjell som ligger over hverandre som takstein, og som lett faller av. Det enkelte skjell smalner av mot basis til en stilk og er festet til vingen ved en liten begerformet skjellbelg.

Sommerfuglenes fargeprakt beror enten på fargestoff (gult, brunt, rødt, hvitt, grønt) i skjellene, eller den er optisk betinget (interferens) og skyldes finere strukturer i skjellet. Begge kjønn har også duftskjell forbundet med kjertler som produserer duftstoffer, feromoner. Hos hunnen tjener de til å lokke hannen, ofte over store avstander; hos hannen er de i funksjon under selve paringsleken.

Eggene er hardskallet, i diameter over 1 mm, men i form og farge meget varierende og ofte forsiret med opphøyde ribber. De langstrakte larvene har et velutviklet hode og 13 kroppsledd. Fullvoksne larver kan variere i lengde mellom 3 og 150 mm. På hver side av hodet sitter vanligvis seks punktøyne. Spinnekjertler som munner ut ved underleppen, utskiller et sekret som størkner til «silke»-tråder. Flere spinnere o.a., hvis larver lever sammen i større antall, spinner ett større felles spinn hvor de oppholder seg. Sekkspinnernes larver spinner et hylster som de kler utvendig med barnåler, blad o.l. og hvor de gjennomgår sin utvikling. Larvens tre første kroppsledd (brystleddene) bærer hvert ett par leddede føtter, dessuten finnes i alminnelighet 4 par vorteformede, korte bukføtter på 3.–6. bakkroppsledd, foruten analføtter på siste ledd. Målerne, som i tillegg til analføttene bare har i behold vorteføtter på 6. bakkroppsledd, beveger seg på en måte som om de «måler» underlaget. Larvene kan ha naken og glatt hud, de kan være utstyrt med vorter eller torner, ha hårpensler eller hel hårkledning, noen endog gifthår. Mange har praktfulle farger. De fleste larver er planteetere, noen er spesialister på tørre produkter som korn, mel, ull, hår, voks, fett. Enkelte opptrer også som kannibaler og fortærer andre larver. I larvestadiet øker dyrets i vekt og størrelse enormt. Larven kan gjennomgå 2–10 hudskifter, vanligster 4–5, hvorpå den forpupper seg, oftest til mumiepuppe (se insekter). Dagsommerfuglenes pupper er festet på overjordiske plantedeler, de er lyse, til dels metalliske og har kammer og pigger. Nattsommerfuglenes pupper er oftest glatte og mørkebrune. De ligger i jorden, under bark, steiner o.l. Hos mange sommerfugler spinner larven en kokong, og inne i denne skjer forpuppingen(jf. silkespinner). De fleste sommerfugler har én generasjon om året, noen har to, andre bruker flere år til sin utvikling.

Systematikken er vanskelig, og i enkelte grupper brukes genitalienes form til bestemmelsen. Den gamle, unaturlige inndeling som fortsatt ofte finnes i populære verker, deler dem i storsommerfugler (Macrolepidoptera) og småsommerfugler (Microlepidoptera). Storsommerfuglene deles igjen i dagsommerfugler og nattsommerfugler, og småsommerfuglene i en rekke grupper, blant annet viklere, møll og halvmøll (pyralider). Til de fleste grupper hører arter som er skadedyr for jord-, hage-, skogbruk, lagrede fødevarer, ullstoffer m.m. Av nyttige sommerfugler er silkespinneren best kjent.

  • Aarvik, Leif m.fl.: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae = Katalog over Norges sommerfugler, 2000, isbn 82-995095-1-3, Finn boken
  • Carter, David J.: Sommerfugler fra hele verden, 1994, isbn 82-512-0438-0, Finn boken
  • Tolman, Tom: Butterflies of Britain & Europe, 1997, isbn 0-00-718991-5, Finn boken
  • Trolle, Lars & Irene Inman Tjørve: Sommerfugler i Norge og Nordvest-Europa, 1999, isbn 82-03-22256-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.