Plassering

KF-bok. begrenset

Israel. Klagemuren i Jerusalem.

iStockPhoto. begrenset

Negevørkenen.

iStockPhoto. begrenset

Israel, republikk i Vest-Asia (Midtøsten). Grenser til Libanon i nord, Syria i nordøst, Palestina (Vestbredden) i øst og Jordan i sørøst, til Egypt i vest og Palestina (Gazastripen) i sørvest. Kyststripe mot Middelhavet i vest og Akababukta i sør.

Israel er et av de minste land i Midtøsten, med høy befolkningstetthet. Offisielle språk er hebraisk og arabisk.

Israel som land og folk har en historie tilbake til oldtiden. Den moderne staten Israel ble opprettet i 1948, med en forhistorie knyttet til den organiserte jødiske (sionistiske) innvandring fra Europa fra 1880-årene. Da Israel ble opprettet i deler av det tidligere mandatområdet Palestina førte dette til en vedvarende konflikt mellom den nye staten og den fordrevne arabiske (palestinske) befolkningen og de arabiske nabolandene: Midtøsten-konflikten. Israel er verdens eneste jødiske stat.

Navnet Israel (hebraisk: Yisrael) er bibelsk, og gitt noe ulik betydning: Dels ’gud rår’, dels ’Han som har kjempet med Gud’ eller ’Han som er reddet av Gud’. I Bibelen er det først brukt når Jacob gis navnet Israel etter å ha kjempet med Gud. (1 Mosebok 32:38)

Israels nasjonalsang er Hatikvah ('Håpet').

Israel er et lite land med varierte naturforhold, beliggende i den subtropiske klimasonen. Landet deles gjerne inn i tre naturgeografiske hovedregioner: de fruktbare kystslettene mot Middelhavet, høydepartiene mot Vestbredden og høylandet, og Jordansenkningen – som er del av Rift Valley. Nord-Israel har middelhavsklima med hete, tørre somrer og milde, fuktige vintrer; i sør er det steppe- eller ørkenklima, og lite nedbør.

Israel har en middelhavsflora med busker og enkelte trær, men lite skog; Negev-ørkenen dominerer i sør. Det er over 100 arter pattedyr, inklusive gaseller og steinbukk, men en rekke er utryddet, som løve og gepard; leopard finnes fortsatt, men er sjeldne. Israel ligger langs den viktige trekkruten fra Øst-Europa og Vest-Asia til Afrika, mer enn 540 fuglearter er observert.

Israels folketall på ca. 8 millioner er en tidel av nabolandet Egypt. Det innbefatter mer enn en halv million bosettere i Øst-Jerusalem, på Vestbredden og Golanhøyden. Befolkningen er sammensatt, og knyttet til den politiske utviklingen i landet. Ca. ¾ er jødisk, ¼ er arabisk – hvorav de fleste er muslimer, andre drusere eller kristne. Av den jødiske befolkningen er ca. 67 % født i Israel, resten har innvandret. I de første tiår etter selvstendigheten var innvandringen størst fra arabiske land, i nyere tid særlig fra det tidligere Sovjetunionen. Israel er tett befolket; tettest i det sentrale kystområdet.

Israel er en ung stat med en ung befolkning, og den nære historie preger samfunnet på flere måter.  Kampen for å skape en egen jødisk stat med sikkerhet for det jødiske folk, preger samfunnet, hvor militærapparatet spiller en viktig rolle. Samtidig som Israel er i konflikt med palestinerne, er det sterke motsetninger innad i det jødiske Israel, ikke minst mellom rett-troende og sekulære jøder.

Israel erklærte seg selvstendig 14. mai 1948, og er et parlamentarisk demokrati med en sterk statsministerfunksjon, mens presidentembetet er mer seremonielt. Presidenten velges av parlamentet, Knesset. Landet styres på grunnlag av både lov og sedvane, idet landet ikke har en samlet, formell grunnlov. Jerusalem er Israels hovedstad, men ikke internasjonalt anerkjent som sådan.

Det parlamentariske liv i Israel er preget av manglende politisk stabilitet, og ofte skiftende parti-allianser som grunnlag for koalisjons-regjeringer. Knesset velges i allmenne valg for fire år, men er ofte oppløst for nyvalg før tiden. I senere år har enkelte gamle, dominerende partier, framfor alt Israels arbeiderparti, blitt svekket, mens nye og mindre partier er dannet. Fra Israels første år spiller også fagbevegelsen Histadrut, israelsk LO, en sterk samfunnsrolle; det samme gjør det israelske forsvaret.

Israel er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken; for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon.

Israels moderne historie er sterkt preget av konflikten med de arabiske nabolandene og den palestinske kampen for en egen stat. Den nyetablerte staten ble angrepet av nabolandene i 1948, hvoretter nye arabisk-israelske kriger ble utkjempet i 1956, 1967 og 1973. Seksdagerskrigen i 1967 førte til at Israel okkuperte Gaza, Golanhøydene og Vestbredden samt Øst-Jerusalem og Sinai. I 1978 invaderte Israel Libanon for å fordrive palestinsk gerilja fra grensen, deretter i 1982.

FN-overvåkede våpenhvileavtaler med nabolandene ble inngått i 1949, men fortsatt konflikt, og nye kriger, forhindret fredsavtaler – til Israel inngikk en slik med Egypt i 1979, og med Jordan i 1994.

Fredsforhandlinger med Syria førte ikke fram til en avtale. Israel har følt sin eksistens truet både av arabiske stater og palestinsk og libanesisk gerilja; i seneste år særlig av Iran. Israel har utviklet atomvåpen som del av sin sikkerhetspolitikk, og mottar omfattende militær bistand fra USA, blant annet som følge av Camp David-avtalen.

Israel er et lite land med begrensede naturressurser, men store menneskelige ressurser. Fra tidlig å utvikle en moderne jordbrukssektor, ble industri bygd ut, hvoretter teknologiutvikling har skapt et viktig grunnlag for videre næringsutvikling. Forsvarsindustrien er viktig, også som pådriver for teknologisk utvikling. En hovedutfordring i landbruket er mangelen på vann, og Israel er blitt en ledende utvikler av teknologi-basert irrigasjon.

Israelsk økonomi har i senere år stått overfor betydelige utfordringer, knyttet blant annet til den store innvandringen – med kostnader til integrering og mangel på arbeidsplasser. Utgiftene til militært forsvar har avtatt, men dette og andre sikkerhetstiltak er en byrde for økonomien, selv om Israel mottar økonomisk bistand fra USA.

Krigsskadeerstatninger fra Vest-Tyskland etter holocaust var i tidligere år et viktig bidrag til utviklingen av det israelske samfunnet.

Israel er et moderne samfunn med høyt utdanningsnivå og et vel utviklet kulturliv. Det er tolv års obligatorisk skolegang fra seks års alder, og de fleste unger går i førskole. Grunnskolen er seksårig, etterfulgt av tre års ungdomsskole og tre års videregående skole. Dertil må alle som ikke har fått fritak avtjene den militære verneplikten (tre år for menn, to for kvinner) før sin høyere utdanning.

De eldste høyere utdanningsinstitusjoner er Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1918) og Det teknologiske institutt i Haifa (1912). Flere universiteter er senere startet.

Israelsk kultur er sammensatt, slik det israelske samfunnet er – med en sammensatt befolkning, med to dominerende språk (arabisk og hebraisk, samt jiddisch blant ultraortodokse) og to religioner (jødedom og islam). Moderne jødisk kultur er påvirket både av tradisjon slik den har utviklet seg i ulike deler av verden – og slik den er blitt formet i staten Israel. Innvandring – i flere perioder og fra flere områder – har også styrket kulturlivet med mange framtredende kunstnere. Utviklingen av hebraisk som moderne språk har vært viktig.

Israel har hatt omfattende forbindelser med Norge, politisk og økonomisk. Norge var blant de første land som anerkjente staten Israel, og både kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen var tidlig blant statens støttespillere. Ad omveier bidro Norge også til å utvikle den israelske militærmakten, blant annet ved at norsk tungtvann og norske marinefartøyer havnet i Israel. Det er betydelig handel, med blant annet import av matvarer, som er søkt forhindret gjennom boikott.

I nyere tid har Israel opplevd en sterkere kritikk fra Norge, særlig etter invasjonen av Libanon i 1982; deretter som følge av okkupasjonen av de palestinske områdene og nye angrep i Libanon og mot Gaza. Kjennskapen til Israel og Midtøsten-konflikten ble styrket – og dels endret – også som følge av norsk militær deltakelse i FN-styrken i Libanon (UNIFIL) 1978–1998.

Norge ble både hyllet og kritisert for fredsprosessen (Oslo-avtalen) tidlig på 1990-tallet.

Israel er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Israel ved sin ambassade i Tel Aviv, generalkonsulater i Tel Aviv og Haifa, og konsulat i Eilat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. januar 2013 skrev Andreas Johnsen

Veldig bra artikkel om Isreal, du har fått med deg det meste.
du kommenterte litt om samholdet mellom Isreal og USA, denne artikkelen ville blitt enda bedre hvis du hadde snakket om det!

gleder meg å lese om det hvis du endrer :)

24. januar 2013 skrev Yngve Jarslett

Dag Leraand er selvfølgelig klar over det, men siden man tar opp forholdet mellom USA og Israel har jeg erfart at svært mange tror at USA har støttet Israel ubetinget siden opprettelsen av staten. Dette er feil, USA hadde en våpenembargo mot Israel helt frem til 1967 (til etter seksdagerskrigen, hvis jeg ikke husker feil). Før dette ble Israel forsynt med våpen av til og begynne med spesielt Tsjekkoslovakia, men og blant annet Sverige, og etterhvert Frankrike. Det de hadde av amerikanskprodusert militært materiell var hovedsakelig kjøpt opp på svartebørs i Europa hvor amerikanske styrker hadde etterlatt store mengder krigsmateriell for destruksjon etter den annen verdenskrig, eller videresolgt fra tredjepart som for eksempel amerikanske jagerfly kjøpt av Sverige like etter krigen. I enkelte tilfeller ble og militært materiell smuglet ut av USA.

31. januar 2013 skrev Dag Leraand

Takk for innspill!
Jeg foretok en tydeliggjøring hva gjelder forholdet til USA, med vekt på den militære støtten, knyttet til Camp David-avtalen om Sinai - som jo også er en del av Israels sikkerhetspolitikk.

Dette er jo kort-versjonen av Israels historie, politikk, mv; hoved-tekstene vil bli gjennomgått og redigert i løpet av vinteren og våren.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.