Israel

Israel er et lite land med varierte naturforhold, beliggende i den subtropiske klimasonen. Landet deles gjerne inn i tre naturgeografiske hovedregioner: de fruktbare kystslettene mot Middelhavet, høydepartiene mot Vestbredden og høylandet, og Jordansenkningen – som er del av Rift Valley. Nord-Israel har middelhavsklima med hete, tørre somrer og milde, fuktige vintrer; i sør er det steppe- eller ørkenklima, og lite nedbør.

Israel har en middelhavsflora med busker og enkelte trær, men lite skog; Negev-ørkenen dominerer i sør. Det er over 100 arter pattedyr, inklusive gaseller og steinbukk, men en rekke er utryddet, som løve og gepard; leopard finnes fortsatt, men er sjeldne. Israel ligger langs den viktige trekkruten fra Øst-Europa og Vest-Asia til Afrika, mer enn 540 fuglearter er observert.

• Les mer om Israels geografi, Klima i Israel, Dyreliv i Israel og Planteliv i Israel.

Israels folketall på cirka åtte millioner er en tidel av nabolandet Egypt. Det innbefatter mer enn en halv million bosettere i Øst-Jerusalem, på Vestbredden og Golanhøyden. Befolkningen er sammensatt, og knyttet til den politiske utviklingen i landet.

I 2017 er Israels befolkning 8 680 000 mennesker. Det er mer enn en tidobling siden Israels opprettelse. Av disse utgjøre den jødiske befolkningen 6 484 000 (74,4 prosent), de palestinske befolkningen i israel utgjør 1 808 000 (20,8 prosent) og de resterende – som kategoriseres offisielt som «øvrig» – utgjør 4,5 prosent, altså 388 000 mennesker. Israels befolkning anslås å nå 10 millioner innen 2025.

Av den totale jødiske befolkningen på 14,3 millioner verden over, bor 43 prosent i Israel.

Israel er på 99. plass på den internasjonale rankingen over mest befolkede stater.

Av Israels jødiske befolkning definerer 44 prosent seg som sekulære, 11 prosent som religiøse og 9 prosent som ultra-ortodokse.

I 2017 var 75 prosent av den jødiske befolkningen såkalt sabra, som er et hebraisk begrep som betyr 'født i Israel'. Det er en betydelig økning siden Israel erklærte sin uavhengighet i 1948, da det kun var 35 prosent av jødene som var sabraer. Over 50 prosent av den jødiske befolkningen som er sabraer har minst én forelder som er sabra. 36 prosent av Israels jødiske befolkning er av europeisk eller amerikansk herkomst.

I de første tiår etter selvstendigheten var innvandringen størst fra arabiske land, i nyere tid særlig fra det tidligere Sovjetunionen. Israel er tett befolket; tettest i det sentrale kystområdet.

Israel er en ung stat med en ung befolkning, og den nære historie preger samfunnet på flere måter. Kampen for å skape en egen jødisk stat med sikkerhet for det jødiske folk, preger samfunnet, hvor militærapparatet spiller en viktig rolle. Samtidig som Israel er i konflikt med palestinerne, er det sterke motsetninger innad i det jødiske Israel, ikke minst mellom troende og sekulære jøder.

• Les mer om Israels befolkning, Religion i Israel og Språk i Israel.

Israel erklærte seg selvstendig 14. mai 1948, og er et parlamentarisk demokrati med en sterk statsministerfunksjon, mens presidentembetet er mer seremonielt. Presidenten velges av parlamentet, Knesset. Landet styres på grunnlag av både lov og sedvane, idet landet ikke har en samlet, formell grunnlov.

Jerusalem er Israels proklamerte hovedstad, men ikke internasjonalt anerkjent som sådan, og de fleste ambassadene befinner seg i Tel-Aviv. USAs president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad 6. desember 2017 til internasjonale protester.

Det parlamentariske liv i Israel er preget av manglende politisk stabilitet, og ofte skiftende parti-allianser som grunnlag for koalisjons-regjeringer. Knesset velges i allmenne valg for fire år, men er ofte oppløst for nyvalg før tiden. I senere år har enkelte gamle, dominerende partier, framfor alt Israels arbeiderparti, blitt svekket, mens nye og mindre partier er dannet. Fra Israels første år spiller også fagbevegelsen Histadrut, israelsk LO, en sterk samfunnsrolle; det samme gjør det israelske forsvaret.

Israel er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon.

• Les mer om Israels politiske system og Israels forsvar.

Israels moderne historie er sterkt preget av konflikten med de arabiske nabolandene og den palestinske kampen for en egen stat. Den nyetablerte staten ble angrepet av nabolandene i 1948, hvoretter nye arabisk-israelske kriger ble utkjempet i 1956, 1967 og 1973. Seksdagerskrigen i 1967 førte til at Israel okkuperte Gaza, Golanhøydene og Vestbredden samt Øst-Jerusalem og Sinai. I 1978 invaderte Israel Libanon for å fordrive palestinsk gerilja fra grensen, deretter i 1982.

FN-overvåkede våpenhvileavtaler med nabolandene ble inngått i 1949, men fortsatt konflikt, og nye kriger, forhindret fredsavtaler – til Israel inngikk en slik med Egypt i 1979, og med Jordan i 1994.

Fredsforhandlinger med Syria førte ikke fram til en avtale. Israel har følt sin eksistens truet både av arabiske stater og palestinsk og libanesisk gerilja; i seneste år særlig av Iran. Israel har utviklet atomvåpen som del av sin sikkerhetspolitikk, og mottar omfattende militær bistand fra USA, blant annet som følge av Camp David-avtalen.

• Les mer om Det gamle Israel, Opprettelsen av staten Israel, Israels historie og Israels samtidshistorie samt Palestinas historie etter 1948.

Israel er et lite land med begrensede naturressurser, men store menneskelige ressurser. Fra tidlig å utvikle en moderne jordbrukssektor, ble industri bygd ut, hvoretter teknologiutvikling har skapt et viktig grunnlag for videre næringsutvikling. Forsvarsindustrien er viktig, også som pådriver for teknologisk utvikling. En hovedutfordring i landbruket er mangelen på vann, og Israel er blitt en ledende utvikler av teknologi-basert irrigasjon.

Israelsk økonomi har i senere år stått overfor betydelige utfordringer, knyttet blant annet til den store innvandringen – med kostnader til integrering og mangel på arbeidsplasser. Utgiftene til militært forsvar har avtatt, men dette og andre sikkerhetstiltak er en byrde for økonomien, selv om Israel mottar økonomisk bistand fra USA.

Krigsskadeerstatninger fra Vest-Tyskland etter holocaust var i tidligere år et viktig bidrag til utviklingen av det israelske samfunnet.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Israel, Landbruk i Israel, Samferdsel i Israel og Mynt, mål og vekt i Israel.

Israel er et moderne samfunn med høyt utdanningsnivå og et vel utviklet kulturliv. Det er tolv års obligatorisk skolegang fra seks års alder, og de fleste unger går i førskole. Grunnskolen er seksårig, etterfulgt av tre års ungdomsskole og tre års videregående skole. Dertil må alle som ikke har fått fritak avtjene den militære verneplikten (tre år for menn, to for kvinner) før sin høyere utdanning.

De eldste høyere utdanningsinstitusjoner er Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1918) og Det teknologiske institutt i Haifa (1912). Flere universiteter er senere startet.

Israelsk kultur er sammensatt, slik det israelske samfunnet er – med en sammensatt befolkning, med to dominerende språk (arabisk og hebraisk, samt jiddisch blant ultraortodokse) og to religioner (jødedom og islam). Moderne jødisk kultur er påvirket både av tradisjon slik den har utviklet seg i ulike deler av verden – og slik den er blitt formet i staten Israel. Innvandring – i flere perioder og fra flere områder – har også styrket kulturlivet med mange framtredende kunstnere. Utviklingen av hebraisk som moderne språk har vært viktig.

• Les mer om Skole og utdanning i Israel, Massemedier i Israel, Radio og fjernsyn i Israel, Litteratur i Israel, Kunst i Israel, Musikk i Israel, Teater i Israel, Dans i Israel og Film i Israel.

Israel har hatt omfattende forbindelser med Norge, politisk og økonomisk. Norge var blant de første land som anerkjente staten Israel, og både kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen var tidlig blant statens støttespillere. Ad omveier bidro Norge også til å utvikle den israelske militærmakten, blant annet ved at norsk tungtvann og norske marinefartøyer havnet i Israel. Det er betydelig handel, med blant annet import av matvarer, som er søkt forhindret gjennom boikott.

I nyere tid har Israel opplevd en sterkere kritikk fra Norge, særlig etter invasjonen av Libanon i 1982; deretter som følge av okkupasjonen av de palestinske områdene og nye angrep i Libanon og mot Gaza. Kjennskapen til Israel og Midtøsten-konflikten ble styrket – og dels endret – også som følge av norsk militær deltakelse i FN-styrken i Libanon (UNIFIL) 1978–1998.

Norge ble både hyllet og kritisert for fredsprosessen (Oslo-avtalen) tidlig på 1990-tallet.

Israel er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Israel ved sin ambassade i Tel Aviv, generalkonsulater i Tel Aviv og Haifa, og konsulat i Eilat.

• Om Israel på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Israel
• Om Israel hos Landinfo.no
• BBCs landside om Israel
• CIA World Factbook om Israel