Jordan, monarki i Vest-Asia (Midtøsten). Grenser til Syria i nord, Irak i nordøst og Saudi-Arabia i øst og sør, til Israel og Palestina (Vestbredden) i vest. Kyststripe på 26 kilometer mot Akababukta i sør. Jordan styres av et hashemittisk dynasti som offisielt nedstammer fra profeten Muhammed, og er forankret i landets beduin-befolkning. En stor del av innbyggerne er av palestinsk herkomst. Offisielt språk er arabisk.

Jordan er en ny statsdannelse, opprettet etter første verdenskrig, først underlagt britisk styre, selvstendig som Transjordan i 1946. Områdets historie tilbake til oldtiden omfatter flere sivilisasjoner, og også området øst for Jordan-elven innehar en sentral plass i bibelsk historie. Historien til staten Jordan er tett knyttet til Midtøsten-konflikten; landet deltok i angrepet på Israel i 1948, og de to land inngikk en fredsavtale i 1994.

Navnet Jordan er hentet fra elven med samme navn, og er avledet fra det arameiske ordet yarden, som betyr å komme eller nedstamme fra – knyttet til vann som strømmer.

Jordan er i hovedsak et ørkenland, med grøderike områder særlig i Jordandalen, hvor irrigasjon med vann fra Jordan-elven har skapt produktive forhold. Bruken av vann fra denne og andre kilder er et stridsspørsmål i regionen. Geologisk ligger Jordan på det arabiske skjold, som til størstedelen består av grunnfjellsbergarter. Jordansenkningen i vest er del av Rift Valley, med vannflaten på Dødehavet som laveste punkt på jordoverflaten. Jordan har milde vintre, og varme, tørre somre.

Jordan har et planteliv som dels tilhører middelhavstypen, dels tørre stepper og dels ørken – og lite skog. Pattedyrfaunaen omfatter nesten 70 arter. Det siste hundreåret er blant annet ble struts, løve, gepard, addax- og oryxantilope utryddet tidlig på 1900-tallet; leopard og stripehyene er sjeldne. Ulv, karakal, villkatt, gaseller og steinbukk finnes i avsidesliggende strøk. 150 fuglearter hekker. Øglefaunaen er rik, og det er mange slanger. 20 arter ferskvannsfisk holder til i elvene; korallrevene ved Akababukten har over 1000 fiskearter.

Jordan er et politisk liberalt, men kulturelt fortsatt konservativt samfunn. Landet er tynt befolket; størstedelen bor vest i landet. Det store flertallet er arabere, og det er en minoritet av beduiner, hvorav flere fortsatt lever nomadisk. Den arabiske befolkningen kommer dels fra østsiden av Jordan-elven, dels består den av palestinske flyktninger fra vestsiden. De sistnevnte, som er blitt jordanske borgere, antas å utgjøre folkeflertallet. Jordan har tatt imot et stort antall flyktninger fra Irak og Syria. Ved inngangen til 2016 var det rundt 635 000 syriske flyktninger i landet. Det er små armenske, tsjerkessiske og turkmenske minoriteter.

Omkring 98 % av befolkningen er muslimer (sunni); rundt 1 % er drusere og bahaier og ca. 1 % er kristne. Det er får religiøst betingede motsetninger, og radikal islamisme har i liten grad fått fotfeste, selv om mange jihadister fra Jordan er blant fremmedkrigerne i borgerkrigen i Syria. Befolkningen er ung, og over en tredel er under 15 år; folketilveksten er fortsatt høy – det dobbelt av verdensgjennomsnittet.

Jordan er et konstitusjonelt kongedømme med et valgt parlament, og hvor kongen har utøvende makt, blant annet til å utnevne statsminister og senatleder, avsette regjeringer og utskrive nyvalg, nedlegge veto mot lover og erklære krig og inngå fred. Parlamentets innflytelse er begrenset. Monarkiet er arvelig; fra 1999 er Abdullah 2 konge, da han etterfulgte sin far, kong Hussein 1. Dynastiet skal etter tradisjonen nedstamme direkte fra profeten Muhammad.

Nasjonalforsamlingen, Majlis al-Umma, består av to kamre: et folkevalgt representanthus og et utnevnt senat. Representanthuset, Majlis al-Nuwaab, har 130 medlemmer og velges for fire år; 15 seter er reservert for kvinner. Det er også kvoter for etniske og religiøse minoriteter. Partier ble tillatt i 1992, men valgordningen medfører et flertall av uavhengige representanter lojale overfor kongen, noe som førte til at opposisjonen boikottet valget i 2013. En ny valglov som tillot partier å stille lister trådte i kraft i 2016. Senatet, Majlis al-Ayan, har 60 medlemmer utnevnt av kongen for fire år.

Jordan er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken; for øvrig av bl.a. Arabiske liga.

Jordan som moderne statsdannelse er knyttet til oppløsningen av det osmanske riket etter første verdenskrig, da stormaktene etablerte nye stater, deriblant Transjordan. Det var først styrt som et mandatområde av Storbritannia, for å bli selvstyrt kongedømme i 1923, med full selvstendighet i 1946. Navnet Jordan ble tatt i bruk med den nye grunnloven fra 1949. Jordan var da trukket med i Midtøsten-konflikten gjennom angrepet på Israel i 1948. Den jordanske Vestbredden ble okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i 1967, og senere oppgitt av Jordan.

Området som utgjør Jordan har vært bebodd i ca. 8000 år, og har en rik historie med flere stater, blant andre Moab og Midian fra bibelsk tid; det mest kjente er Nabatea, med hovedsete i Petra. Området ble i flere perioder underlagt andre riker, blant disse assyrerne, romerne og omayyadene; deler av landet ble også underlagt kongedømmet Jerusalem av korsfarerne. Etter en tid hvor Jordan kom i en historiske bakevje, ble landet innlemmet i det osmanske riket på 1700-tallet.

Jordan har spilt en sentral rolle i Midtøsten-konflikten, og inngikk i 1994 en fredsavtale med Israel. Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, er Jordan gradvis blitt stadig mer berørt av denne, både ved å ta i mot et stort antall flyktninger, og med militær deltakelse. I 2014 gikk Jordan med i den flernasjonale militære operasjonen med Den islamske stat (IS) i Syria, Operation Inherent Resolve. Høsten 2016 var det 655 000 registrerte syriske flyktninger i Jordan.

Jordan har begrensede naturressurser, og i motsetning til flere av nabolandene mangler det olje- og gassforekomster av kommersiell betydning. Landet er derfor avhengig av å importere energi, og har i perioder mottatt subsidiert olje og gass fra andre arabiske land. Uro i regionen medfører ustabilitet i energitilførselen. Det er også mangel på vann, som er et hinder for landbruksutvikling. Jordan har en del mineralforekomster, og fosfat er viktigste ekportartikkel.

Jordans økonomiske utvikling er nært knyttet særlig til utviklingen i Israel og Palestina i vest og til Irak og Saudi-Arabia i nordøst og sør. Som en politisk alliert av USA, mottar Jordan bistand derfra. Særlig under kong Abdullah 2 er økonomien liberalisert, og søkt modernisert. Som følge av at Jordan i 1967 mistet Vestbredden, falt også en del av grunnlaget for den viktige turismen bort, men sektoren er et satsingsområde. Etter fredsavtalen med Israel er det åpnet muligheter for økonomisk samarbeid.

Jordans kultur er vesentlig påvirket av arabisk kultur, samt i senere år av vestlig påvirkning. Landet har en rekke kulturminner fra flere perioder, særlig romersk og tidlig islamsk tid, med ruinbyen Petra som det mest kjente – og ett av flere på UNESCOs verdensarvliste. Under det britiske styrket våknet en jordansk nasjonalfølelse som bidro til å prege den moderne kulturen, hvor lyrikk spilte en sentral rolle.

Både islamsk og vestlig kultur preger Jordans utdanningssystem. Grunnskolen er obligatorisk og gratis for alle i ti år. Det finnes også ca. 200 skoler for palestinske flyktninger drevet av FN. Rundt 90 % av landets barn går i grunnskolen, som etterfølges av en toårig videregående skole. Høyere utdanning er bygd ut særlig siden 1980-årene, med flere universiteter og høyskoler; Jordan universitet i Amman ble grunnlagt i 1962.

Jordan har begrensede forbindelser med Norge, både politisk og økonomisk. Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1969, og Norge åpnet ambassade i Amman i 1994. Jordan er representert i Norge ved sin ambassade i Brussel. Mye av den politiske kontakten er knyttet til situasjonen i Midtøsten. En frihandelsavtale samt en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Jordan ble inngått i 2011, og trådte i kraft året etter.

Norge har bistått Jordan i å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Minekonvensjonen, og Kronprins Haakon besøkte Jordan i denne forbindelse i 2012. Kong Abdullah besøkte Norge i 2010; drøftinger om samarbeid innen fornybar energi inngikk i programmet. Jotun er representert i Jordan, og Det norske veritas har hatt næringsvirksomhet i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.