Taliban

Taliban oppstod i Kandahar i 1994 som en reaksjon på borgerkrigen som hadde herjet i landet siden 1992. Målet var å gjenopprette lov og orden, avvæpne krigsherrene og innføre et styre basert på islam. Mulla Mohammad Omar (1959–2013), som var en relativt ukjent størrelse på den tiden, ble valgt til å lede bevegelsen. Flere i ledelsen hadde militær erfaring fra krigen mot Sovjetunionen, de tilhørte da bevegelsen Harakat-e Enqelab.

I 1994–1995 var Taliban i kraftig vekst og tok kontroll over store deler av Sør- og Vest-Afghanistan. I september 1996 erobret de også hovedstaden Kabul, og proklamerte Afghanistan som et «islamsk emirat». Etter maktovertakelsen la mulla Omar vekt på å innføre en bokstavtro tolkning av sharialovene. Kvinner fikk ikke lov til å arbeide utenfor hjemmet og måtte bære heldekkende burka. Alle former for underholdning, som TV, musikk og sport, ble forbudt.

Taliban-regjeringen og dens departementer hadde sete i Kabul, men ble hele tiden dirigert av mulla Omar og en ledergruppe som hadde hovedkvarter i Kandahar. På det meste kontrollerte Taliban rundt 90 prosent av Afghanistans territorium, men regimet ble kun anerkjent av tre stater: Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 utropte USAs regjering Taliban-regimet som medsammensvoren fordi Taliban i årevis hadde latt Osama bin Laden bruke Afghanistan som fristed og operasjonsbase for terrornettverket al-Qaida. USA stilte Taliban overfor et ultimatum: Hvis ikke bin Laden ble utlevert, ville USA gå til militære aksjoner. Talibans talsmann svarte at det var umulig for dem å utlevere bin Laden til USA, ettersom dette var i strid med islamsk lov. De foreslo utlevering til Saudi-Arabia, som USA avslo. 7. oktober 2001 gikk USA til angrep med støtte fra blant annet Storbritannia og afghanske Taliban-motstandere, den såkalte Nordalliansen.

Talibans hærstyrker ble effektivt nedkjempet gjennom høyteknologisk krigføring, i første rekke massiv innsats fra USAs flyvåpen. 13. november falt Kabul etter at Taliban valgte å flykte uten kamp. Taliban-styret viste seg å ha mindre støtte i befolkningen enn ventet. 7. desember ga Taliban opp sin politiske og kulturelle høyborg, Kandahar, men mulla Omar kom seg unna i siste liten. Mange i ledelsen ble tatt til fange og overført til USAs fangeleir i Guantanamo Bay på Cuba.

Etter 2001 klarte restene av Taliban-militsen å reorganisere seg, blant annet fordi de hadde tilgang til fristeder i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Militsen tok fra 2003 opp kampen mot det nye regimet i Kabul, som ble støttet av USA og den multinasjonale styrken International Security Assistance Force (ISAF). Taliban-opprøret skjøt fart i 2006 og undergravde forsøkene på å opprette fred og sikkerhet i Afghanistan.

Pakistan ble anklaget for å gi Taliban et fristed i de pashtunske stammeområdene på pakistansk side av grensen. På pakistansk side opererte søsterorganisasjonen Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP), og det har i praksis vært et uklart skille mellom det afghanske og det pakistanske Taliban, ettersom de begge rekrutterer fra de pashtunske stammeområdene i Pakistan og deltar i opprøret i Afghanistan. Men mens mulla Omars bevegelse var strengt fokusert på kampen i Afghanistan, bestod TTP av et mye større mangfold av agendaer, inkludert grupper som ønsker å gjennomføre terrorangrep i Pakistan i den hensikt å svekke det pakistanske regimet.

I slutten av juli 2015 offentliggjorde Taliban at organisasjonens grunnlegger og leder, mulla Omar, døde på et sykehus i Pakistans største by, Karachi, i april 2013. Omar klarte å rømme fra sitt bosted i Kandahar da USA invaderte Afghanistan høsten 2001. Deretter fulgte en omstridt utnevnelse av mulla Akhtar Mohammad Mansour til ny leder for organisasjonen. Mansour ble drept i et amerikansk droneangrep i Pakistan i 2016, og Haibatullah Akhundzada ble utnevnt som etterfølger. Han arbeidet for å samle fraksjonene og bygge opp organisasjonen frem mot de internasjonale styrkenes tilbaketrekning fra Afghanistan.

Etter at amerikanske spesialstyrker tok livet av Osama bin Laden i Abottabad i Pakistan i 2011, tok krigen en ny vending. USA annonserte at de planla en reduksjon i internasjonal styrker fra 2014, og de åpnet for forhandlinger med Taliban. Taliban fikk lov til å åpne et representasjonskontor i Qatar av landets myndigheter i 2013.

Fra 2017 inntok Taliban stadig større deler av Afghanistan; det var anslått at nesten halve befolkningen bodde i Taliban-kontrollerte områder. Her hadde de sin egen administrasjon, ofte parallelt med afghanske myndigheter, og sitt eget rettsvesen. De inntok enkelte provinshovedsteder militært, men maktet ikke å holde noen av disse over lengre tid.

I 2019 startet direkte fredsforhandlinger mellom Taliban og USA. Dette resulterte i en tilbaketrekningsavlate der USA forpliktet seg til at alle internasjonale militære styrker skulle være ute av Afghanistan innen 1. mai 2021. Taliban forpliktet seg til å forhindre at terrororganisasjoner opererte i landet eller organiserte angrep på USA og deres allierte. De forpliktet seg også til å starte fredsforhandlinger med afghanske myndigheter. Disse kom i gang, men gikk ikke inn i reelle forhandlinger.

Da USA og Nato for alvor trakk ut sine styrker fra våren 2021, la Taliban press på de afghanske regjeringsstyrkene i store deler av landet. Etter at Taliban inntok flere provinshovedsteder, valgte mange andre å forhandle frem en overgivelse. 15. august 2021 inntok Taliban igjen Kabul for første gang på 20 år.

Talibans maktovertagelse og USA- og FN-sanksjoner mot enkeltpersoner i ledelsen medførte frysing av all bistand til Afghanistan og blokkering av reservene til den afghanske statsbanken i USA og Europa. Humanitær assistanse ble videreført, men med krav om at den ble kanalisert gjennom FN og frivillige organisasjoner og ikke til eller via Taliban-administrasjonen.

Ingen land anerkjente den Taliban-oppnevnte interimregjeringen, og med enkelte unntak, som Kina og Russland, stengte andre land sine diplomatiske representasjoner i Kabul. Det ble stilt krav om etablering av en inkluderende regjering, kvinners rett til arbeid utenfor hjemmet, jenters rett til utdanning, at terrororganisasjoner som Den islamske staten og al-Qaida ikke skulle få opphold i Afghanistan, og at afghanere som ønsket det, skulle kunne forlate landet.

Det fremkom etter hvert tydelige forskjeller internt i Taliban. Deres representasjonskontor i Doha i Qatar fremstod som mer moderat og imøtekommende til internasjonale krav enn den Kandahar-baserte ledelsen under emir Haibatullah Akhundzada. Tidligere politiske og militære ledere som hadde flyktet til naboland, Emiratene og Tyrkia, har prøvd å etablere en opposisjon til Taliban, men opposisjonen er i liten grad samlet. Den Nasjonale Motstandsfronten, under ledelse av Ahmad Massoud, har gjennomført militære angrep mot Taliban i områder nord for Kabul. Khorasan-avdelingen til Den islamske staten har også gjennomført angrep mot Taliban og mot den afghanske sjia-minoriteten.

FN og deres fagorganisasjoner fikk en mer fremtredende rolle utover høsten 2021, der de både fikk inn humanitær assistanse og amerikanske dollar for å opprettholde det afghanske bankvesenet. Frivillige organisasjoner spilte en viktig rolle i å få den humanitære bistanden ut til befolkningen, og EU opprettet et bistandskontor i Kabul. FNs spesialorganisasjon United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) fikk i mars 2022 fornyet sitt mandat av FNs sikkerhetsråd, inkludert overvåking av menneskerettssituasjonen.

• Afghanistans historie
• Afghanistans samtidshistorie
• Krigen i Afghanistan

• Barth, Fredrik: Afghanistan og Taliban, Oslo: Pax, 2008.
• Rashid, Ahmed: Taliban: Islam, Oil and the New Great Game in Central Asia, London: I.B. Tauris, 2000.
• Zaeef, Abdul Salam: My life with the Taliban, London: Hurst, 2010.