Taliban

20 år etter at de ble fjernet fra makten ved en internasjonal invasjon av Afghanistan, inntok Taliban igjen Kabul 15. august 2021. Her er en gruppe Taliban-soldater inne i presidentpalasset, etter at president Ashraf Ghani hadde flyktet fra landet.
Av /AP/NTB.
Mohammad Omar var Talibans første leder.
Av .

Etter at Taliban tok makten i Afghanistan ble afghanske kvinner pålagt å gå med burka. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Bilde datert 18 november 2001 som viser soldater fra Nordalliansen som ser på eksplosjonen etter at et amerikansk bombefly har sluppet bomber over Taliban-stillinger i nærheten av landsbyen Khanabad, i Kunduz-provinsen, nord i Afghanistan.
Afghanistan-krigen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Taliban er en islamsk fundamentalistisk bevegelse i Afghanistan, som styrte landet fra 1996 til 2001, og siden tok kontroll over Afghanistan igjen i 2021. Taliban ble beryktet for sitt brutale styre basert en streng tolkning av sharia, hvor vestlige kulturelle uttrykk var forbudt, kvinners frihet var svært begrenset og selv mindre forbrytelser kunne bli straffet med dødsstraff ved blant annet steining.

Faktaboks

Etymologi
flertall av arabisk talib, ‘religiøse studerende’

Talibans styre i Afghanistan på 1990-tallet ble styrtet av den USA-ledede invasjonen i desember 2001, fordi Taliban hadde gitt terrornettverket al-Qaida lov til å oppholde seg og trene i landet. Men bevegelsen overlevde og fortsatte krigen mot de utenlandske styrkene og Afghanistans myndigheter. De fikk gradvis større kontroll over vestlige og nordlige deler av Afghanistan.

USA og Nato trakk sine styrker ut av Afghanistan våren 2021 i tråd med en avtale inngått mellom USA og Taliban. På samme tid som det forgikk fredsforhandlinger mellom Taliban og afghanske myndigheter iverksatte Taliban fra 1. mai en militær offensiv, inkludert mot provinshovedsteder. Flere byer overga seg, hæren la ned våpnene og 15. august 2021 inntok de Kabul etter at president Ashraf Ghani forlot landet. De kontrollerte da storparten av Afghanistan.

Taliban opprettet høsten 2021 en interimregjering med kun menn der de fleste ministrene var religiøst utdannet. De innførte begrensninger på kvinners mulighet for arbeid utenfor hjemmet, reising uten mannlig følge og for eldre jenter å ta utdanning. Løfter om at jenter fra 7. til 12. klasse skulle komme tilbake til skolen fra våren 2022 ble reversert i mars 2022. Dette førte til sterke protester fra mange afghanere, muslimske skriftlærde, FN og det internasjonale samfunnet.

Opphav

Taliban oppstod i Kandahar i 1994 som en reaksjon på borgerkrigen som hadde herjet i landet siden 1992. Målet var å gjenopprette lov og orden, avvæpne krigsherrene og innføre et styre basert på islam. Mulla Mohammad Omar (1959–2013), som var en relativt ukjent størrelse på den tiden, ble valgt til å lede bevegelsen. Flere i ledelsen hadde militær erfaring fra krigen mot Sovjetunionen, de tilhørte da bevegelsen Harakat-e Enqelab.

Maktovertakelse i Afghanistan

I 1994–1995 var Taliban i kraftig vekst og tok kontroll over store deler av Sør- og Vest-Afghanistan. I september 1996 erobret de også hovedstaden Kabul, og proklamerte Afghanistan som et «islamsk emirat». Etter maktovertakelsen la mulla Omar vekt på å innføre en bokstavtro tolkning av sharialovene. Kvinner fikk ikke lov til å arbeide utenfor hjemmet og måtte bære heldekkende burka. Alle former for underholdning, som TV, musikk og sport, ble forbudt.

Taliban-regjeringen og dens departementer hadde sete i Kabul, men ble hele tiden dirigert av mulla Omar og en ledergruppe som hadde hovedkvarter i Kandahar. På det meste kontrollerte Taliban rundt 90 prosent av Afghanistans territorium, men regimet ble kun anerkjent av tre stater: Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

I krig med USA

Taliban kjempet mot den internasjonale invasjonen av Afghanistan i 2001. De har hele tiden dratt nytte av lokalkunnskap i de vanskeligst fremkommelige delene av Afghanistan, hvor de har bygd seg opp etter at de ble fjernet fra makten. Dette gjorde det mulig å ta kontroll over landet da de internasjonale styrkene trakk seg ut i 2021.
Av /AFP/NTB.

Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 utropte USAs regjering Taliban-regimet som medsammensvoren fordi Taliban i årevis hadde latt Osama bin Laden bruke Afghanistan som fristed og operasjonsbase for terrornettverket al-Qaida. USA stilte Taliban overfor et ultimatum: Hvis ikke bin Laden ble utlevert, ville USA gå til militære aksjoner. Talibans talsmann svarte at det var umulig for dem å utlevere bin Laden til USA, ettersom dette var i strid med islamsk lov. De foreslo utlevering til Saudi-Arabia, som USA avslo. 7. oktober 2001 gikk USA til angrep med støtte fra blant annet Storbritannia og afghanske Taliban-motstandere, den såkalte Nordalliansen.

Talibans hærstyrker ble effektivt nedkjempet gjennom høyteknologisk krigføring, i første rekke massiv innsats fra USAs flyvåpen. 13. november falt Kabul etter at Taliban valgte å flykte uten kamp. Taliban-styret viste seg å ha mindre støtte i befolkningen enn ventet. 7. desember ga Taliban opp sin politiske og kulturelle høyborg, Kandahar, men mulla Omar kom seg unna i siste liten. Mange i ledelsen ble tatt til fange og overført til USAs fangeleir i Guantanamo Bay på Cuba.

Gjenreisning og krigføring etter 2001

Etter 2001 klarte restene av Taliban-militsen å reorganisere seg, blant annet fordi de hadde tilgang til fristeder i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Militsen tok fra 2003 opp kampen mot det nye regimet i Kabul, som ble støttet av USA og den multinasjonale styrken International Security Assistance Force (ISAF). Taliban-opprøret skjøt fart i 2006 og undergravde forsøkene på å opprette fred og sikkerhet i Afghanistan.

Pakistan ble anklaget for å gi Taliban et fristed i de pashtunske stammeområdene på pakistansk side av grensen. På pakistansk side opererte søsterorganisasjonen Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP), og det har i praksis vært et uklart skille mellom det afghanske og det pakistanske Taliban, ettersom de begge rekrutterer fra de pashtunske stammeområdene i Pakistan og deltar i opprøret i Afghanistan. Men mens mulla Omars bevegelse var strengt fokusert på kampen i Afghanistan, bestod TTP av et mye større mangfold av agendaer, inkludert grupper som ønsker å gjennomføre terrorangrep i Pakistan i den hensikt å svekke det pakistanske regimet.

I slutten av juli 2015 offentliggjorde Taliban at organisasjonens grunnlegger og leder, mulla Omar, døde på et sykehus i Pakistans største by, Karachi, i april 2013. Omar klarte å rømme fra sitt bosted i Kandahar da USA invaderte Afghanistan høsten 2001. Deretter fulgte en omstridt utnevnelse av mulla Akhtar Mohammad Mansour til ny leder for organisasjonen. Mansour ble drept i et amerikansk droneangrep i Pakistan i 2016, og Haibatullah Akhundzada ble utnevnt som etterfølger. Han arbeidet for å samle fraksjonene og bygge opp organisasjonen frem mot de internasjonale styrkenes tilbaketrekning fra Afghanistan.

Gjenerobringen av Afghanistan

Etter at amerikanske spesialstyrker tok livet av Osama bin Laden i Abottabad i Pakistan i 2011, tok krigen en ny vending. USA annonserte at de planla en reduksjon i internasjonal styrker fra 2014, og de åpnet for forhandlinger med Taliban. Taliban fikk lov til å åpne et representasjonskontor i Qatar av landets myndigheter i 2013.

Fra 2017 inntok Taliban stadig større deler av Afghanistan; det var anslått at nesten halve befolkningen bodde i Taliban-kontrollerte områder. Her hadde de sin egen administrasjon, ofte parallelt med afghanske myndigheter, og sitt eget rettsvesen. De inntok enkelte provinshovedsteder militært, men maktet ikke å holde noen av disse over lengre tid.

I 2019 startet direkte fredsforhandlinger mellom Taliban og USA. Dette resulterte i en tilbaketrekningsavlate der USA forpliktet seg til at alle internasjonale militære styrker skulle være ute av Afghanistan innen 1. mai 2021. Taliban forpliktet seg til å forhindre at terrororganisasjoner opererte i landet eller organiserte angrep på USA og deres allierte. De forpliktet seg også til å starte fredsforhandlinger med afghanske myndigheter. Disse kom i gang, men gikk ikke inn i reelle forhandlinger.

Da USA og Nato for alvor trakk ut sine styrker fra våren 2021, la Taliban press på de afghanske regjeringsstyrkene i store deler av landet. Etter at Taliban inntok flere provinshovedsteder, valgte mange andre å forhandle frem en overgivelse. 15. august 2021 inntok Taliban igjen Kabul for første gang på 20 år.

Det andre emiratet

Talibans maktovertagelse og USA- og FN-sanksjoner mot enkeltpersoner i ledelsen medførte frysing av all bistand til Afghanistan og blokkering av reservene til den afghanske statsbanken i USA og Europa. Humanitær assistanse ble videreført, men med krav om at den ble kanalisert gjennom FN og frivillige organisasjoner og ikke til eller via Taliban-administrasjonen.

Ingen land anerkjente den Taliban-oppnevnte interimregjeringen, og med enkelte unntak, som Kina og Russland, stengte andre land sine diplomatiske representasjoner i Kabul. Det ble stilt krav om etablering av en inkluderende regjering, kvinners rett til arbeid utenfor hjemmet, jenters rett til utdanning, at terrororganisasjoner som Den islamske staten og al-Qaida ikke skulle få opphold i Afghanistan, og at afghanere som ønsket det, skulle kunne forlate landet.

Det fremkom etter hvert tydelige forskjeller internt i Taliban. Deres representasjonskontor i Doha i Qatar fremstod som mer moderat og imøtekommende til internasjonale krav enn den Kandahar-baserte ledelsen under emir Haibatullah Akhundzada. Tidligere politiske og militære ledere som hadde flyktet til naboland, Emiratene og Tyrkia, har prøvd å etablere en opposisjon til Taliban, men opposisjonen er i liten grad samlet. Den Nasjonale Motstandsfronten, under ledelse av Ahmad Massoud, har gjennomført militære angrep mot Taliban i områder nord for Kabul. Khorasan-avdelingen til Den islamske staten har også gjennomført angrep mot Taliban og mot den afghanske sjia-minoriteten.

FN og deres fagorganisasjoner fikk en mer fremtredende rolle utover høsten 2021, der de både fikk inn humanitær assistanse og amerikanske dollar for å opprettholde det afghanske bankvesenet. Frivillige organisasjoner spilte en viktig rolle i å få den humanitære bistanden ut til befolkningen, og EU opprettet et bistandskontor i Kabul. FNs spesialorganisasjon United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) fikk i mars 2022 fornyet sitt mandat av FNs sikkerhetsråd, inkludert overvåking av menneskerettssituasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barth, Fredrik: Afghanistan og Taliban, Oslo: Pax, 2008.
  • Rashid, Ahmed: Taliban: Islam, Oil and the New Great Game in Central Asia, London: I.B. Tauris, 2000.
  • Zaeef, Abdul Salam: My life with the Taliban, London: Hurst, 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg