Taliban

Taliban er en islamsk fundamentalistisk bevegelse i Afghanistan. Taliban ble grunnlagt i Kandahar i 1994 som en reaksjon på borgerkrigen som hadde herjet i landet siden 1992. Målet var å gjenopprette lov og orden, avvæpne krigsherrene og innføre et styre basert på islam.

Mulla Mohammad Omar (1959–2013), som var en relativt ukjent størrelse på den tiden, ble valgt til å lede bevegelsen.

I 1994–1995 var Taliban i kraftig vekst, og tok kontroll over store deler av Sør- og Vest-Afghanistan. I september 1996 erobret de også hovedstaden Kabul, og proklamerte Afghanistan som et «islamsk emirat». Etter maktovertakelsen la mulla Omar vekt på å innføre en bokstavtro tolkning av sharialovene. Kvinner fikk ikke lov til å arbeide utenfor hjemmet og måtte bære heldekkende burka. Alle former for underholdning, så som TV, musikk og sport, ble forbudt.

Taliban-regjeringen og dens departementer hadde sete i Kabul, men ble hele tiden dirigert av den egenrådige mulla Omar som hadde hovedkvarter i Kandahar. På det meste kontrollerte Taliban rundt 90 prosent av Afghanistans territorium, men regimet ble kun anerkjent av tre stater: Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 utropte Washington Taliban-regimet som medsammensvoren fordi Taliban i årevis hadde latt Osama bin Laden bruke Afghanistan som fristed og operasjonsbase for al-Qaida. Washington stilte Taliban overfor et ultimatum: Hvis ikke bin Laden ble utlevert, ville USA gå til militære aksjoner. Talibans talsmann svarte at det var umulig for dem å utlevere bin Laden til USA, ettersom dette var i strid med islamsk lov. 7. oktober 2001 gikk USA til angrep med støtte fra blant annet Storbritannia og afghanske Taliban-motstandere, den såkalte Nordalliansen.

Talibans hærstyrker ble effektivt nedkjempet gjennom høyteknologisk krigføring, i første rekke massiv innsats fra USAs flyvåpen. 13. november falt Kabul etter at Taliban valgte å flykte uten kamp. Taliban-styret viste seg å ha mindre støtte i befolkningen enn ventet. Den hardeste motstanden kom ikke fra afghanere, men fra pakistanere, usbekere og arabere som kjempet for Taliban, de sistnevnte under Osama bin Ladens kommando. 7. desember gav Taliban opp sin politiske og kulturelle høyborg, Kandahar, men mulla Omar kom seg unna i siste liten.

Etter 2001 klarte restene av Taliban-militsen å reorganisere seg, blant annet fordi de hadde tilgang på fristeder i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Militsen tok snart opp kampen mot det nye regimet i Kabul, som ble støttet av USA og den multinasjonale styrken International Security Assistance Force (ISAF). Taliban-opprøret skjøt fart i 2006, og utgjør i dag en alvorlig trussel mot freden og sikkerheten i Afghanistan. Pakistan har ofte blitt anklaget for å gi Taliban et fristed i de pashtunske stammeområdene på pakistansk side av grensen.

Pakistan benekter dette, og viser til at store pakistanske styrker siden 2005 har gått offensivt til verks mot inntrengere i stammebeltet. Formålet med disse aksjonene har imidlertid ikke vært å hindre Taliban i å operere i Afghanistan, men å slå ned på lokale militser som utfordrer det pakistanske regimets makt. Dette inkluderer militsledere tilknyttet den pakistanske Taliban-bevegelsen, Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP).

Det er i praksis et uklart skille mellom det afghanske og det pakistanske Taliban, ettersom de begge rekrutterer fra de pashtunske stammeområdene i Pakistan og deltar i opprøret i Afghanistan. Men mens mulla Omars bevegelse er strengt fokusert på kampen i Afghanistan, består TTP av et mye større mangfold av agendaer, inkludert grupper som ønsker å gjennomføre terrorangrep i Pakistan i den hensikt å svekke det pakistanske regimet.

I slutten av juli 2015 fremholdt en talsmann for Taliban at organisasjonens grunnlegger og leder, mulla Omar, i april 2013 døde på et sykehus i Pakistans største by, Karachi. Omar klarte å rømme fra sitt bosted i Kandahar da USA invaderte Afghanistan høsten 2001, i forlengelsen av anslaget 11. september samme år. Det har på mange hold vært antatt at mulla Omar har holdt seg skjul i grenseområdene mot Pakistan, og med jevne mellomrom har det gått rykter om at han var død.

Få dager etter bekreftelsen om Omars død meddelte Taliban at mulla Akhtar Mohammad Mansour var utnevnt som ny leder for organisasjonen. Utnevnelsen viste seg imidlertid å være omstridt. Sentrale medlemmer av Taliban påstår at Mansour, tidligere luftfartsminister for organisasjonen og dens nestleder fra 2010, står i ledtog med det mektige pakistanske etterretningsvesen (ISI), og at han således er diskvalifisert til å overta etter mulla Omar. Samtidig ble det hevdet at Omars eldste sønn, Mohammad Yaqoub, ønsker å overta etter sin far. Nøkkelpersonell innen Taliban avholdt tidlig i august 2015 møter i Khyber-området på pakistansk side av grensen mot Afghanistan. Møtene bekreftet dyp uenighet om lederskapet.

Lederstriden synes imidlertid ikke å ha svekket Taliban. Organisasjonen har det siste året trappet opp anslagene mot militære, administrative og sivile mål i Afghanistan. NATOs tilbaketrekning ved utgangen av 2014 har gitt Taliban økt handlingsrom, og angrepene har i økende grad skjedd i sentrale byområder, med store lidelser for sivile. Talibans økte aktivitet sees også som ledd i arbeidet med å hindre ytterligere avskalling til Den islamske stat (IS), som har fått fotfeste i Afghanistan. President Ashraf Ghani har ved flere anledninger gjentatt tidligere afghansk kritikk mot myndighetene i Pakistan for å gi Taliban vern og muligheter for å operere ut fra pakistansk territorium.

• Barth, Fredrik: Afghanistan og Taliban, Oslo: Pax, 2008.
• Rashid, Ahmed: Taliban: Islam, Oil and the New Great Game in Central Asia, London: I.B. Tauris, 2000.
• Zaeef, Abdul Salam: My life with the Taliban, London: Hurst, 2010.