Den nordlige delen av Det kaspiske hav er grunn, og har lavt saltinnhold. Den nordvestlige delen tilhører Russland, mens Kasakhstan ligger i nordøst. I kasakhstansk sektor ligger det enorme oljefeltet Kashagan.

Artikkelstart

Det kaspiske hav, oldtidens Mare Caspium eller Mare Hyrcanium, er verdens største innsjø. Den ligger mellom Europa og Asia, er 1200 kilometer lang og opptil 450 kilometer bred. Det kaspiske hav er ustabilt og målingene varierer fra 360 000 til 380 000 kvadratkilometer (km²), men oftest anslått til cirka 370 000 km². Overflaten ligger om lag 28 meter under havet, og vannet er salt.

Faktaboks

Også kjent som
Kaspihavet russisk: Kaspijskoje More persisk: Daryay-e Khezer

Land og elver

Strandlinjen er delt mellom Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran og Aserbajdsjan. Flere store elver munner ut i Det kaspiske hav, som er uten avløp. Fra nord kommer elvene Volga, Ural og Emba, fra vest elvene Kuma, Terek og Kura, og fra sør blant annet Safid Rud. Østsiden er ørken uten elver.

Det kaspiske hav er den dypeste del av den om lag 700 000 km² store Kaspiske forsenkning, som i tertiær tid dannet en sammenhengende sjø med avløp gjennom Manutsjforsenkningen til Svartehavet. Fordampning og tektoniske forandringer har forårsaket fluktuasjoner i havets nivå. Etter andre verdenskrig har dessuten havets dybde og flateinnhold blitt betydelig mindre som følge av at Volga, som er viktigste tilløp med 75 prosent av den totale vanntilførsel, i stigende grad blir nyttet til industri- og irrigasjonsformål.

Morfologisk inndeling

Sør for Kaspihavet ligger Iran, i sørøst Turkmenistan, og i vest Aserbajdsjan med Apsjeronhalvøya som sees øverst i venstre hjørne av bildet.

Det kaspiske hav kan morfologisk deles i tre områder:

  • I nord er sjøen grunn, under 200 meter, og med gjennomsnittsdybder på fire til seks meter. Saltinnholdet er på omkring én promille.
  • Det midtre området er dypere (789 meter på det dypeste), og atskilt fra det sørligste området ved en undervannsrygg som strekker seg mot sørøst fra Apsjeronhalvøya til Krasnovodsk.
  • Sør for denne ryggen når Det kaspiske hav sin største dybde, 995 meter.

Saltinnhold

Fiske har lenge vært en viktig næringsvei rundt det kaspiske hav, og gitt grunnlag for mange bosettinger. Her er fiskerhytter i Bag langs Irans kaspiske kyst.

Det gjennomsnittlige saltinnholdet i innsjøen er 1,3 prosent. Saltet inneholder mer magnesiumsulfat enn natriumklorid. På dyp 500 meter under overflaten er innholdet av hydrogensulfid så stort at ingen organismer kan leve. Den om lag 18 000 km² store Karabogasbukta skiller seg fra resten av Det kaspiske hav ved sitt høye saltinnhold på 32 prosent.

Klima

Klimaet langs Det kaspiske hav varierer betraktelig. Om vinteren veksler middeltemperaturene fra cirka –10 °C i nord til nærmere 10 °C lengst i sør. Sommertemperaturene ligger de fleste steder omkring 24–27 °C, og fordampningen er stor. På nord- og nordøstbredden er den årlige nedbørmengden bare 100–200 millimeter, mens sør- og sørvestbredden mottar fra 1600 til 2000 millimeter i året.

Fiske- og dyreliv

Beluga-støren er den største fisken i Kaspihavet, og en av verdens største fisker. Den er opphavet til den berømte kaviaren, og bestanden er derfor kritisk truet av overfiske. Her er den avbildet på et frimerke fra Aserbajdsjan.
Av .

Det foregår et rikt fiske i Det kaspiske hav, særlig i nord. Det fiskes blant annet stør, laks, sild og karpe. Stør gir råstoffet til den berømte russiske kaviaren, og kaviar produseres også i Iran. Det finnes fem størarter, blant annet den kjempestore belugaen. I senere år har imidlertid fisket blitt redusert som følge av den synkende vannstanden og uttørring av mange yngleplasser. Overfiske har gjort at beluga-bestanden er kritisk truet.

Kaspiselen, en nær slektning av ringselen, er stedegen.

Olje og gass

Havbunnen i Kaspihavet inneholder store petroleumsforekomster. Olje og gass utvinnes offshore av alle de fem landene, især utenfor Apsjeronhalvøya ved Bakı i Aserbajdsjan. I 2000 ble det ifølge IEA produsert drøyt 1,1 millioner fat olje per dag i og rundt Kaspihavet. I 2010 var dette tallet steget til nærmere 2,7 millioner. Aserbajdsjan og Kasakhstan er de klart største produsentene.

Da Kashagan-feltet i kasakhstansk sektor ble oppdaget i 2000, ble dette ansett for å være verdens største oljefunn på over 30 år. Utfordrende klimatiske, tekniske og politiske forhold har gjort oljefeltet svært kostbart å bygge ut. I 2018 hadde anlegget en produksjonskapasitet på 370 000 fat olje per dag.

Det kaspiske hav er i tillegg en viktig ferdsels- og transportåre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg