Det kaspiske hav, oldtidens Mare Caspium eller Mare Hyrcanium, verdens største innsjø, ligger mellom Europa og Asia, 1200 km lang og opptil 450 km bred. Det kspiske hav er ustabilt og målingene varierer fra 360 000–380 000 km2, men oftest anslått til ca. 370 000 km2. Overflaten ligger ca. 28 muh., og vannet er salt.

Strandlinjen er delt mellom Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran og Aserbajdsjan. Flere store elver munner ut i Det kaspiske hav, som er uten avløp. Fra nord kommer elvene Volga, Ural og Emba, fra vest elvene Kuma, Terek og Kura, og fra sør bl.a. Safid Rud. Østsiden er ørken uten elver.

Det kaspiske hav er den dypeste del av den ca. 700 000 km2 store Kaspiske forsenkning, som i tertiær tid dannet en sammenhengende sjø med avløp gjennom Manutsjforsenkningen til Svartehavet. Fordampning og tektoniske forandringer har forårsaket fluktuasjoner i havets nivå. Etter den annen verdenskrig har dessuten havets dybde og flateinnhold blitt betydelig mindre som følge av at Volga, som er viktigste tilløp med 3/4 av den totale vanntilførsel, i stigende grad blir nyttet til industri- og irrigasjonsformål.

Det kaspiske hav kan morfologisk deles i tre områder. I nord er sjøen grunn, under 200 m, og med gjennomsnittsdybder på 4–6 m, og saltinnholdet er på omkring 1 promille. Det midtre området er dypere (789 m på det dypeste) og atskilt fra det sørligste området ved en undervannsrygg, som strekker seg mot sørøst fra Apsjeronhalvøya til Krasnovodsk. Sør for denne ryggen når Det kaspiske hav sin største dybde, 995 m. Det gjennomsnittlige saltinnhold i innsjøen er 1,3 %. Saltet inneholder mer magnesiumsulfat enn natriumklorid. I dyp 500 m under overflaten er innholdet av hydrogensulfid så stort at ingen organismer kan leve. Den ca. 18 000 km2 store Karabogasbukta skiller seg fra resten av Det kaspiske hav ved sitt høye saltinnhold (32 %).

Klimaet langs Det kaspiske hav varierer betraktelig. Om vinteren veksler middeltemperaturene fra ca. –10 °C i nord til nærmere 10 °C lengst i sør. Sommertemperaturene ligger de fleste steder omkring 24–27 °C, og fordampningen er stor. På nord- og nordøstbredden er den årlige nedbørmengde bare 100–200 mm, mens sør- og sørvestbredden mottar fra 1600 til 2000 mm i året.

Det foregår et rikt fiske i Det kaspiske hav, særlig i nord. Det fiskes bl.a. stør – som gir råstoff til den russiske kaviar-industri – laks, sild og karpe. Det finnes fem størarter, bl.a. den kjempestore belugaen. I senere år har imidlertid fisket blitt redusert som følge av den synkende vannstanden og uttørring av mange yngleplasser. Kaspiselen, en nær slektning av ringselen, er stedegen. Havbunnen inneholder store forekomster av olje, og olje utvinnes offshore flere steder, især utenfor Apsjeronhalvøya ved Bakı. Det kaspiske hav er videre en viktig ferdselsåre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.