Øst-Timor, republikk i Asia som ligger mellom Indonesia i nord og Australia i sør. Omfatter den østlige halvdel av øya Timor, enklaven Oecússe Ambeno i den vestlige delen av Timor og øya Atauroi. Grenser til Indonesia (vestlige del av Timor) i vest.

Landet, som er på størrelse med Buskerud fylke, har 1 172 390 innbyggere.

Øst-Timor var, etter flere års geriljakrig, det fattigste landet i Asia da det ble selvstendig i 2002, og det er et av de minst utviklede land i verden. Cirka 42 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landet har rike naturressurser og kan utvikles til å bli en relativt velstående oljenasjon.

Hovedstad er Dili.

Øst-Timors nasjonalsang er ‘Fedreland, fedreland, Øst-Timor er vår nasjon’.

Landskapet domineres av en sentral langsgående fjellkjede. Høyeste fjell er Tata Mai Lau, 2963 meter over havet. Mange elver renner til lavlandet og kysten. Mellom Øst-Timor og Australia i sør ligger Timorsjøen.

Vegetasjonen varierer fra savanne til frodige elvedaler og flekker med regnskog.

Øst-Timor har en blanding av sørøstasiatiske og australske dyrearter. Bortsett fra mer enn 25 arter av flaggermus er det få pattedyrarter. Det er mer enn 210 fuglearter.

Klimaet er tropisk. Årsnedbøren på 1000-2000 millimeter faller hovedsakelig fra november til mai. Resten av året har tørke. Lengre tørkeperioder inntreffer hvert tredje eller fjerde år.

Befolkningen består av de fire hovedgruppene melanesiere, papuanere, malayer og proto-malayer. Det er en liten kinesisk minoritet.

Landet er tettest befolket langs nordkysten og i deler av innlandet, og tynnest befolket langs sørkysten. 74 prosent av befolkningen bor på landsbygda.

Gjennomsnittlig levealder er 60,5 år for kvinner og 58.6 år for menn (2010), Barnedødeligheten er høy, 37 av 1000 levendefødte. Mer enn 43 prosent av befolkningen er yngre enn 15 år.

98 prosent av befolkningen er romersk-katolikker, 1 prosent er protestanter og 1 prosent er muslimer.

Tetum og portugisisk er offisielle språk. Det finnes en rekke andre språk, og de fleste snakker indonesisk (Bahasa Indonesia).

Øst-Timor er en parlamentarisk republikk med en president som øverste leder. Den utøvende makt er delt mellom presidenten og regjeringen. Presidenten velges i direkte valg for 5 år og kan gjenvelges én gang. Parlamentet har ett kammer med 57 representanter valgt for 5 år (antallet representanter varierer fra 52 til 65 representanter), og velger statsminister.

Ved valget i 2012 fikk det Indonesia-vennlige partiet CNPT 30 representanter og det Indonesia-fiendtlige partiet FRETILIN 25 representanter; andre fikk 2 representanter.

Øst-Timor er inndelt i 13 administrative distrikter.

Forsvarsstyrken på Øst-Timor består av hær og marine. Førstegangstjenesten for kvinner og menn er på 18 måneder; i 2010 var bare 7 prosent av rekruttene kvinner.

Øst-Timor er medlem av FN og FNs organisasjoner og er tilsluttet Cotonou-avtalen med EU.

Øya Timor besto opprinnelig av flere små kongedømmer. På 1800-tallet ble Øst-Timor gradvis underlagt Portugal mens Nederland tok makten i den vestlige delen. Grensen mellom de nederlandske og portugisiske territoriene ble fastsatt i 1914. Japanerne okkuperte hele øya 1942-1945. Vest-Timor ble en del av Indonesia i 1945 mens Øst-Timor ble en portugisisk koloni.

Forsøk på å opprette en uavhengig stat i den østlige delen av Timor ble gjort i 1974 etter at Portugals militærregjering var blitt avsatt. Etter en langvarig borgerkrig ble Øst-Timor erklært som en selvstendig stat i 1975. Senere samme år ble Øst-Timor invadert av Indonesia og erklært som den indonesiske provinsen Timor Timur. Okkupasjonen førte til at økonomien ble sterkt forverret. Indonesia ga opp anneksjonen av Øst-Timor i 1999. Samme år stemte 78.5 prosent av innbyggerne for uavhengighet.

I perioden som fulgte under ledelse av FNs overgangsmyndighet UNTAET, drev pro-indonesiske militsgrupper som ikke ville godta valgresultatet, terror mot befolkningen. Landet ble endelig selvstendig fra Indonesia i 2002. I 2006 førte uro og opptøyer til borgerkrigstilstander. FN sendte fredsbevarende styrker til landet for å stabilisere situasjonen.

Etter attentatforsøk mot både president og statsminister i 2008 har landet vært politisk stabilt. Forholdet til Indonesia er bedret.

De fleste innbyggerne er avhengige av et selvforsyningsjordbruk med dyrking av hovedsakelig ris, mais, kassava, søtpoteter og bananer. 70-80 prosent av befolkningen lever av dyrking av matprodukter til eget forbruk, er uten lønnet arbeid; cirka 41 prosent lever under fattigdomsgrensen. Den viktigste jordbruksproduksjonen for salg består av kaffe, kakao og sandeltre. Det er et betydelig husdyrhold med blant annet storfe og vannbøfler.

Det kommersielle fisket er ubetydelig.

Industrien har liten betydning, det finnes blant annet noen små tekstilfabrikker og en liten fiskeindustri.

Fra 2000-tallet begynte utvinning av olje og gass i Timorsjøen mellom Øst-Timor og Australia. Petroleumssektoren drives av utenlandske selskaper og skaper få arbeidsplasser. I 2005 opprettet Øst-Timor et oljefond til håndtering av inntekter fra olje og gass, og innførte en petroleumsskattelov, etter tilnærmet norsk mønster.

Viktigste handelspartnere er Indonesia, Australia og Portugal.

Øst-Timor har underskudd på betalingsbalansen med utlandet og er sterkt avhengig av bistand. I 2008 var bistandshjelpen tre ganger større enn den innenlandske skatteinntekten.

Utviklingen på Øst-Timor hemmes av et lavt utdanningsnivå og korrupsjon.

Øst-Timors mest berømte forfatter er landets første president og nåværende statsminister José Alexandre ‘Xanana’ Gusmão, som også er maler.

Portugisisk fado og indonesisk gamelan-musikk fra tiden med fremmed herredømme er videreført i populærmusikk. Internasjonalt kjent er gitaristen og sangeren Teo Batiste Ximenes og gruppen Dili Allstars. Danseritualet likurai fremføres av kvinner akkompagnert av trommer.

Under borgerkrigen ble 95 prosent av utdanningsinstitusjonene ødelagt. Siden selvstendigheten har regjeringen prioritert gjenoppbygging av utdanningssystemet. To år etter krigen gikk 71 prosent av barna i 6-årig grunnskole (fra 6 år) mot 51 prosent før krigen. I 2006 gikk ikke 10-30 prosent av barna i grunnskolealder på skole. Videregående skole varer i 6 år.

Det er ett universitetet, i Dili, og fire høyskoler.

41,7 prosent av innbyggerne er analfabeter (2010); det er den høyeste andel i et sørøstasiatisk land.

Øst-Timor har 2 dagsaviser, begge utgis i Dili. Det er ett offentlig kringkastingsselskap for radio og fjernsyn, og 18 radiostasjoner.

José Ramos-Horta og Carlos Filipe Ximenes Belo delte Nobels fredspris for 1996.

Norge opprettet en ambassadeseksjon på Øst-Timor i 2007. Øst-Timor er uten representasjon i Norge. Norge bidrar med 2,5 prosent av landets bistandsinntekter og norske statlige myndigheter har siden 2002 arbeidet med å gjenoppbygge infrastruktur for vannforsyning og elektrisk strøm samt å utvikle petroleumsindustrien.

Siden 2006 har Flyktninghjelpen arbeidet blant annet med å skaffe husly til interne flyktninger og yrkesutdanning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.