Eufrat, arab. al-Furat, tyrk. Firat, i kileinnskrifter u-frâtus, 'meget bred', den lengste elven i Sørvest-Asia, ca. 2700 km lang med et nedbørfelt på 673 000 km2. Over 90 % av vannføringen kommer fra det tyrkiske høylandet.

Eufrat springer ut i det armenske høyland i Tyrkia. De to kildeelvene Karasu fra fjellene nord for Erzurum (vestlige Eufrat), og Murat fra Ala Dagh (østlige Eufrat), forener seg ved Keban, bryter gjennom Taurusfjellene og danner mange fosser og stryk. Eufrats løp er først vestlig og sørvestlig, ved Rumkale er den bare 155 km fra Middelhavet, men bøyer så av mot sør inn i Syria, deretter mot sørøst gjennom Syriske ørken og til Irak. Ved Hit begynner den store elvesletta. Ikke langt fra Bagdad nærmer Eufrat seg Tigris, men forener seg med denne først nord for Basra, og danner derfra Shatt al-Arab, som renner gjennom et flatt landskap ut i Persiske bukt. Eufrat er vannfattig og er seilbar over korte strekninger bare i flomtiden (mars–juli).

Flere store damanlegg gir vann til irrigasjon og kraftproduksjon, bl.a. Keban-demningen med kraftstasjon (207 m høy; 1330 MW) nær Elazig i Tyrkia (ferdig 1974), Atatyrk-demningen i Firat-elven med kraftstasjon (184 m høy; 2400 MW) nær Sanliurfa i Tyrkia, ferdig 1993, Tabqua-demningen med kraftstasjon (128 m; 88 MW) i Syria, ferdig 1976.

Eufrat (og Tigris) var viktige forutsetninger for at det i dette området oppstod noen av verdens eldste kulturer. Mesopotamia – landet mellom elvene – er også kjent som «sivilisasjonens vugge». I oldtiden var dette noen av de mest fruktbare områdene i verden, og allerede to tusen år før vår tidsregning var det her et sinnrikt system med kunstig vanning av jordbruksområder. Se Mesopotamia (natur).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.