Kamel, eller kamelfamilien er en familie i underodenen kameldyr i ordenen partåede klovdyr.

Ligner i bygningstrekk på underordenen drøvtyggere, men er mer primitive. Unge kameler har (i motsetning til drøvtyggerne) beholdt alle tre fortenner i overmunnen, men to av dem felles tidlig. Voksne dyr har således én fortann i hver kjevehalvdel, og den ligner hjørnetannen. Underkjeven har tre fremadrettede fortenner i hver kjevehalvdel. Knoklene i håndroten og fotroten er vokst mindre sammen enn hos drøvtyggerne, likesom knoklene i mellomfoten og mellomhånden.

Dyrene har kun to tær (nr. 3 og 4) på hver fot, bitærne mangler. Den ytterste tå-falanksen er liten og ikke helt omgitt av en krummet klauv. Kamelene er tågjengere, de trår ikke på klauvene, men på en stor, elastisk tredepute som dekker nesten hele tåens underside. Kamelene har lange ben med lår tydelig avsatt fra kroppen. Gangformen er passgang.

Kameldyr er drøvtyggere, men magen er ikke så komplisert bygd som den typiske drøvtyggermagen og avviker fra denne med hensyn til proporsjoner på ulike mageavsnitt og ved at bladmage (omasum) mangler. Dessuten har kameldyrenes mage annen epitelkledning og er forsynt med andre kjertler enn hos drøvtyggerne ellers. Man antar derfor at kameldyrene har utviklet sine drøvtyggeregenskaper uavhengig av andre drøvtyggere.

Formagen har områder med nettformet forbundne folder som deler opp innsiden i små lommer (til sammen omkring 800), såkalte vannsekker. Tidligere trodde man at kamelene ved å lagre vann i disse sekkene kunne klare seg i lengre tid uten å drikke. Men vannsekkene alene kan ikke holde så mye vann som dyret behøver for en lengre marsj gjennom ørken uten vannkilder. Vannsekkene kan iblant inneholde nesten rent vann som har vist seg å oppstå som stoffskifteprodukt ved nedbrytning av glykogen i musklene og fett avleiret i pukkelen. Dette vannet benyttes til å bløtgjøre føde som skal fordøyes. Foruten vann som fås indirekte ved nedbrytning av stoffer lagret annetsteds i kroppen, holder kamelene store kvanta vann i muskulaturen, særlig i bindevevet. En kamel kan ta opp i seg mer enn 100 liter vann på én gang. Den økonomiserer med vannet, f.eks. ved å konsentrere urinen sterkt.

Kamelene har, som de eneste pattedyr, ellipseformede røde blodceller.

Tre nålevende slekter, Camelus, Lama og Vicugna, med til sammen 6 arter, herav 3 temmede. Alle har lang hals, tett, lang hårkledning og spaltet, håret overleppe. Horn mangler.

Kamelslekten, Camelus, tilhører den gamle verden. Den har to arter, kamel eller topuklet kamel, også kalt baktriakamel (Camelus bactrianus), og dromedar eller enpuklet kamel (Camelus dromedarius). Anatomisk er det ikke større forskjell mellom dem, bortsett fra fettpuklene, og de regnes av og til som underarter av samme art.

Kamelens skulderhøyde er over 2,25 m, halsen er lang og krummet, hodet lite, øynene store og utstående, nesen krum og ørene er korte. Vekt 300–690 kg. Halen er kort med endekvast. Albuer, knær og bryst har hornaktige, hårløse fortykkelser. Den er en nøysom planteeter.

Kamelen er et av verdens viktigste husdyr. Den brukes som lastedyr i Sør-Russland og hele Asia, er utholdende og sterk, og kan bære omkring 250 kg. Kjøttet spises, av melken får man smør og ost. Huden er fast og god og brukes som lær. Hårene er meget anvendelige til tøyveving. Gjødselen samles opp og brukes til brensel.

På gresstepper i Sentral-Asia finnes flokker av ville baktriakameler, men disse er utrydningstruet og den totale bestanden teller antakelig under 1000 dyr. De ville kamelene har forholdsvis mindre pukler og ingen hornfortykkelser på knærne.

Dromedaren er hurtigere enn kamelen og brukes først og fremst som ridedyr. Viktig husdyr i det sørvestlige Asia og Nord-Afrika. Den kjennes ikke i vill tilstand og er gjerne litt mindre enn den topuklede, virker slankere og har litt lysere hårkledning; det er mange raser. På 1800-tallet ble et stort antall kameler, først og fremst dromedarer, men også noen topuklete kameler, innført til Australia som transportdyr. Etterhvert som veier og jernbane ble anlagt ble mange dyr forlatt, og en viltlevende bestand etablerte seg. I dag regner man med at det finnes flere hundre tusen viltlevende kameler (dromedarer) i de tørre sentrale og vestlige delene av landet.

Lamaene er mye mindre enn kamelene. De mangler fettpukkel. Hårlaget er langt og bløtt. Lamaene finnes særlig i det vestlige og sørvestlige Sør-Amerika. To ville arter: vikunja, Vicugna vicugna,og guanako, Lama guanicoe.Tamartene lama, Lama glama,og alpakka, Lama pacos,har vært holdt tamme i uminnelige tider. Da spanierne kom til Peru, brukte inkaene lamaer både som lastedyr og melkekveg. Alpakkaen har vært holdt som husdyr vesentlig for ullens skyld.

Se også alpakka, guanako, lama og vikunja.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.