Middelhavet, havarm som skjærer seg inn mellom Europa og Afrika østover fra Gibraltarstredet, til sammen 2 966 000 mill. km2. Fra vest mot øst omfatter Middelhavet: Alboransjøen, Baleariske hav, Tyrrenske hav, Joniske hav og Egeerhavet. Mot nord skjærer Adriaterhavet seg inn på østsiden av den italienske halvøy, og helt i nordøst forbindelse med Svartehavet gjennom Bosporus og Dardanellene.

Middelhavets lengde er fra Gibraltarstredet til Syria 3860 km. Midlere dyp er 1500 m, men store arealer av havbunnen er dypere enn 3000 m. Største dyp, 5121 m, finnes like vest for Peloponnes. Gibraltarstredet har en terskel med en komplisert topografisk form; største terskeldyp er 366 m, minste 55 m. Også mellom Sicilia og Tunisia er det en grunn terskel (350 m).

Det vestlige Middelhavet ligger helt innenfor den tertiære foldesone, likeså det østlige Middelhavets nordkyst, mens sør- og østkysten ligger inntil den afrikansk-arabiske landplate. I området finnes vulkanene Etna, Vesuv og Stromboli.

Tilløpene er ikke særlig vannrike, bortsett fra de som munner ut i Svartehavet. Nilen munner ut lengst i øst. Klimaet er tørt og varmt, og fordampningen overstiger langt ferskvannstilførselen. Saltholdigheten blir derfor høy, opptil 39,5 ‰ i øst, avtagende vestover. Tapet ved fordampningen kompenseres ved en overflatestrøm fra Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet. Ved bunnen i Gibraltarstredet strømmer det ut salt vann (opptil 38,4 ‰ salt) med stor hastighet (opptil 4 knop). Dette salte vannet blandes etter hvert med atlanterhavsvann, men kan likevel spores over store deler av det nordlige Atlanterhavet. Man antar at Gibraltarstredet har vært lukket, for ca. 6 mill. år siden (og muligens flere ganger), slik at vannet i Middelhavet fordampet. Vitnesbyrd om dette er saltavleiringer som er funnet ved boringer i det vestlige Middelhavet, under de nyere sedimenter på havbunnen.

I det åpne Middelhavet er vintertemperaturen i overflaten 13–18 °C, og om sommeren 22–27 °C, høyest i øst. Under ca. 1000 m er saltholdighet og temperatur bemerkelsesverdig homogene, ca. 38,4 ‰, og 13 °C i vest og 38,7 ‰ og 13,6 °C i øst. Middelhavet er meget fattig på plantenæringsstoffer. Produksjonen av planteplankton er derfor liten, og vannet svært klart, især i øst. Selv om artsrikdommen av dyr er stor, er fiskeriene i mengde relativt beskjedne.

Tidevannet er vesentlig halvdaglig, og tidevannsforskjellen liten, ca. 30 cm.

Befolkningskonsentrasjonen rundt Middelhavet er størst i de nordvestlige delene og helt i øst, ikke minst i sommermånedene hvor turismen medfører en enorm økning i folketallet. Det er også her problemene med forurensende utslipp er størst; kloakk og avrenninger fra landbruket tilfører kystvannet næringsstoffer som i områder av Middelhavet med liten utskiftning av vannmassene medfører eutrofiering. Også oljetransport til havs og avfall fra industri medfører forurensninger. Enkelte kystområder har opplevd reduksjoner i fiskebestandene som følge av forurensning.

Areal 2 966 000 km²
Middeldybde 1500 m
Største dyp 5121 m
Største bihav Svartehavet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.