krokodiller

Krokodillene er de største nålevende reptilene og blir mellom 1,3 meter til 6–7 meter lange. Kroppen er langstrakt med karakteristiske forbeinede hudskjold på ryggen, hos enkelte også på buken. Lemmene er kraftige og relativt korte med fem tær på forbena og fire på bakbena. Tærne er til en viss grad forbundet med svømmehud. Halen er lang, kraftig og sammenpresset fra siden, og den tjener som svømmeorgan. Hodet har en langstrakt snute. Øyne og nesebor er sterkt fremspringende på oversiden av hodet. Kjevene er store med kjegleformede tenner som sitter i alveoler. Nye tenner dannes hele livet igjennom til erstatning for de utslitte. Den indre ganen er godt utviklet hos nålevende arter, og de indre neseåpningene (choaner) ligger langt tilbake i gapet, like over luftrøret. Hjertet er til forskjell fra andre nålevende reptiler delt i to forkamre og to hjertekamre. Hjernen er relativt avansert.

Krokodiller lever hovedsakelig i elver, innsjøer, sumper, delvis også i kystfarvann. De ernærer seg mest av fisk; større arter tar også både fugl og ganske store pattedyr, til og med mennesker. Enkelte arter kan løpe svært fort på strake ben. De svømmer ypperlig, og angriper større bytte bare i vann. Ofte holder de seg passivt drivende i vannskorpen, med bare øyne, nesebor og ryggen over vannet, eller de ligger på elvebanker og soler seg.

Krokodiller finnes i tropiske områder over hele verden. Mest utbredt er den store saltvannskrokodillen, som i alminnelighet er cirka 3–6 meter lang. Den er kjent fra det østlige India og Sri Lanka, gjennom Sørøst-Asia til Ny-Guinea og Filippinene, nordlige Australia til Salomon- og Fijiøyene. Den lever langs kystene og i de nedre deler av elvene. En annen velkjent art er nilkrokodille, som er utbredt over hele Afrika. Den kan bli 5–6 meter lang. I dag er den så å si utryddet i selve Nilen. Krokodiller var hellige dyr i det gamle Egypt.

Som menneskeetere regnes saltvannskrokodillen, nilkrokodillen og, muligens feilaktig, sumpkrokodillen fra India og nabolandene. Amerikaalligator har også drept mennesker.

Krokodillene har innvendig befruktning. De legger fra seks til ca. 100 langstrakte egg med kalkskall. Eggene graves ned i sand eller plasseres i reirhauger bygd av mudder og plantedeler. Solvarme og forråtningsvarme gir optimale rugetemperaturer, og eggene klekkes etter 2,5–3 måneder. Avkommets kjønn bestemmes av rugetemperaturen. Lavere eller høyere temperaturer gir flest hunner, mens hanner klekkes hvis eggene har blitt ruget ved midlere temperaturer. Moren holder som oftest vakt inntil ungene kommer ut. Hos flere arter tar hunnen seg av ungene.

Utdødde krokodiller forekommer helt fra trias, og det fantes mange flere arter enn i dag. Krokodillene var alminnelige gjennom hele mesozoikum. Mens dagens krokodiller er utelukkende rovdyr, viser studier av fossile tenner at det var flere grupper av forhistoriske krokodiller som var planteetere.

Det er kjent en rekke utdødde familier, som mer eller mindre lignet nålevende arter, men avvek delvis i sin anatomi. Mest kjent er Teleosauria fra jura, som sannsynligvis var forløper for de ekte krokodillene. Den godt bevarte Thoracosaurus er funnet i krittavleiringer fra Skåne, Sverige.

Ordenen krokodiller er den eneste gjenlevende reptilgruppe i underklassen Archosauria. Denne underklassen omfatter dessuten fuglene, noe som illustrerer slektskapen mellom disse to gruppene. Archosauria omfatter også de utdødde dinosaurene og flygeøglene.

Ordenen krokodiller deles i tre underordener, hvorav to utdødde. De gjenlevende hører til underordenen Eusuchia.

Eusuchia omfatter de 28 nålevende artene fordelt på ti slekter og tre familier: gavialer (Gavialidae); alligatorer, (Alligatoridae) og ekte krokodiller (Crocodylidae).

• krypdyr