Partene i ikkespredningsavtalen slutter seg til den enten som «atommakt» eller som «ikke-atommakt». Atommakter er etter avtalen land som hadde produsert og sprengt et atomvåpen eller annet kjernefysisk sprengmiddel før 1. januar 1967.
I henhold til avtalen forplikter atommaktene seg til
- ikke å overføre atomvåpen til andre land og å avstå fra å bistå andre land med å produsere atomvåpen.
- ikke å motta eller selv produsere atomvåpen.
Signatarmaktene (det vil si alle partene i avtalen) forplikter seg også til
- å inngå en særskilt avtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om tiltak for å verifisere at avtalens forpliktelser overholdes, herunder inspeksjon av atomreaktorer etter regler utarbeidet av IAEA
- å føre forhandlinger om kjernefysisk nedrustning (artikkel VI)
Sør-Afrika var ikke tilsluttet avtalen før i 1991. Apartheidstyret hadde et atomvåpenprogram som ble avsluttet da det nye demokratiske styret overtok i Sør-Afrika i 1994. IAEA verifiserte avviklingen, og Sør-Afrika sluttet seg til Ikkespredningsavtalen som ikke-atommakt.
Oppløsningen av atommakten Sovjetunionen i 1991 førte til at fire nye selvstendige stater (Russland, Belarus, Kasakhstan og Ukraina), som tidligere hadde vært del av Sovjetunionen, nå selv hadde atomvåpen.
Russland overtok forpliktelsene til Sovjetunionen som atommakt under traktaten, men de tre øvrige nye landene sto utenfor traktaten og hadde likevel atomvåpen utplassert der av Sovjetunionen. Problemet ble løst ved at det innenfor rammen av START-forhandlingene mellom Russland og USA ble avtalt (mellom alle fem land) at atomvåpnene til Belarus, Kasakhstan og Ukraina skulle oppgis og underlegges russisk kontroll. De tre landene tiltrådte deretter ikkespredningsavtalen som ikke-atommakter.
Libya, som er part i ikkespredningsavtalen som ikke-atommakt, innrømmet i 2003 at landet hadde et program for å utvikle atomvåpen, og erklærte at programmet ville bli stanset. IAEA gjennomførte inspeksjoner og overvåket avviklingen av programmet.
Avtalen av 2015 om Irans atomprogram mellom Iran og P5+1-gruppen (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA + Tyskland), samt EU var også et viktig tiltak for ikke-spredning.
Kommentarer (2)
skrev Brita Engebakken
skrev Sten Lundbo
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.