Ikkespredningsavtalen, traktat som ble undertegnet 1968 og som tar sikte på å forhindre en fortsatt spredning av atomvåpen. I 2010 omfattet avtalen 189 land. India, Pakistan og Israel er land som har eller antas å ha atomvåpen, men som ikke har sluttet seg til avtalen, mens Nord-Korea (som også har atomvåpen) trakk seg fra avtalen i 2003.

Kontrolloppgavene under avtalen foregår under oppsyn av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Partene i Ikkespredningsavtalen slutter seg til den enten som "atommakt" eller som "ikke-atommakt". Atommakter er etter avtalen land som hadde produsert og sprengt et kjernevåpen (atomvåpen) eller annet kjernefysisk sprengmiddel før 1. januar 1967.

I henhold til avtalen forplikter atommaktene seg til

  • ikke å overføre atomvåpen til andre land og å avstå fra å bistå andre land med å produsere atomvåpen
  • ikke å motta eller selv produsere atomvåpen.

Signatarmaktene forplikter seg også til

  • å inngå en særskilt avtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om tiltak for å verifisere at avtalens forpliktelser overholdes, herunder inspeksjon av atomreaktorer etter regler utarbeidet av IAEA.

Traktaten trådte i kraft 1970 etter at 40 stater hadde ratifisert den, i første omgang med en varighet på 25 år. Den ble forhandlet frem av atommaktene USA, Sovjetunionen og Storbritannia, mens Kina og Frankrike først tiltrådte avtalen 1992.

Sør-Afrika var ikke tilsluttet avtalen før i 1991. Apartheidstyret hadde et atomvåpenprogram som ble avsluttet da det nye demokratiske styret overtok i Sør-Afrika på slutten av 1980-tallet. IAEA verifiserte avviklingen og Sør-Afrika sluttet seg til Ikkespredningsavtalen som ikke-atommakt.

Oppløsningen av atommakten Sovjetunionen i 1991 førte til at fire nye selvstendige stater (RusslandHviterussland, Kasakhstan og Ukraina), som tidligere hadde vært del av Sovjetunionen, nå selv hadde atomvåpen.

Russland overtok forpliktelsene til Sovjetunionen som atommakt under traktaten, men de tre øvrige nye landene sto utenfor traktaten og hadde likevel atomvåpen utplassert der av Sovjetunionen.

Problemet ble løst ved at det innenfor rammen av START-forhandlingene mellom Russland og USA ble avtalt (mellom alle fem land) at atomvåpnene til Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina skulle oppgis og underlegges russisk kontroll. De tre landene tiltrådte siden Ikkespredningsavtalen som ikke-atommakter.

I 1995 ble avtalen reforhandlet og forlenget på ubestemt tid. Hvert femte år skal det avholdes tilsynskonferanser, den første var i New York i 2000. Her ble det vedtatt et omforent sluttdokument med et omfattende handlingsprogram for kjernefysisk nedrustning.

Det viste seg imidlertid vanskelig å gjennomføre handlingsprogrammet og tilsynskonferansen i 2005 sluttet uten enighet.

Tilsynskonferansen i 2010 hadde bedre resultat enn den foregående og det foreligger en omfattende dokumentasjon (se nedenfor) som følger opp tråden fra tilsynskonferansen i 2000.

Man regnet i 2005 med at minst 44 land har utstyr og kapasitet til å lage atomvåpen. Kontrolloppgavene i Nord-Korea og Iran har fått mye oppmerksomhet i media i en årrekke.

Libya, part i Ikkespredningsavtalen som ikke-atommakt, innrømmet i 2003 at de hadde et program for å utvikle atomvåpen og erklærte at programmet ville bli stanset. IAEA gjennomførte inspeksjoner og overvåket avviklingen av programmet.

Land som har atomvåpen, men ikke har sluttet seg til avtalen, er fortsatt et problem. Dersom India, Pakistan og Israel skulle tiltre avtalen, måtte dette skje som ikke-atomvåpenstater og deres kjernefysiske installasjoner åpnes for inspeksjon av IAEA.

Oppfyllelsen av atommaktenes forpliktelse til nedrustning gjør bare beskjedne fremskritt (se New START-avtalen).

NPT-avtalen har bidratt til å begrense utbredelsen av atomvåpen betraktelig, men samtidig har den medført bare minimale forandringer i de fem atommaktenes lederstilling fra 1960-tallet.

Andre land, som står på terskelen til å skaffe egenproduserte atomvåpen, utgjør en stor utfordring for IAEAs rolle som kontrollinstans.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.