De dravidiske språkene utgjør en egen språkfamilie med ca. 30 språk. Nest etter de indoariske språkene er de den største språkgruppen i India, talt av over 150 mill. mennesker. De omfatter gamle litteraturspråk som tamil i det sørøstlige India sør for Madras og det nordøstlige Sri Lanka, det nært beslektede malayalam i Kerala, kannada eller kanaresisk i Karnataka og telugu i Andhra Pradesh. De blir skrevet med alfabeter som er beslektet med devanagari-alfabetet, som bl.a. brukes for hindi. Av de øvrige språkene, som ikke har noen skreven litteratur av nevneverdig omfang, er de viktigste tulu nord for malayalam, gondi, kurukh og malto i de østlige deler av Mellom-Indias skogåser, og det isolerte brahui i Pakistan.

Dravidiske språk har sikkert tidligere hatt større utbredelse, men er blitt trengt tilbake av indoarisk. De dravidiske språkene er innbyrdes ganske forskjellige. Især har brahui skilt seg sterkt ut under påvirkning av iranske nabomål. Men sammenhengen mellom alle dravidiske språk fonetisk, morfologisk og syntaktisk gjør det klart at vi har å gjøre med én språkfamilie. Noe slektskap mellom dravidiske språk og andre språkfamilier er ikke påvist til tross for flere forsøk, der bl.a. finsk-ugrisk og tyrkisk har vært trukket inn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.