jak

Jak i Mongolia.
Jak av . CC BY NC SA 3.0

Jak. Ku med kalv i Tibet.

Jak av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Jak, kalles også jakokse og grynteokse, er en partået klovdyrart i oksefamilien. De fleste er husdyr og omtales med det vitenskapelige navnet Bos grunniens. Det finnes også viltlevende jak som lever vilt, men det er svært få av dem. Viltlevende jak referers til som Bos mutus.

Faktaboks

Etymologi
opprinnelig tibetansk ord

Beskrivelse

Står nær tamkveget, men minner også om pukkelkveget på grunn av hornenes form og andre trekk. Kroppen er lang og kraftig, og bena påfallende korte med store, brede klover.

Karakteristisk er den kraftige hårbekledningen, som er særlig lang på bogene, brystet, buken, lårene og halen, slik at den ofte når helt ned til jorden. Fargen er jevnt brunlig, med en sølvgrå stripe langs ryggen. Oksen kan være opptil 3,25 m lang, skulderhøyde 2,0 m og vekt opptil 1000 kg, mens kua er atskillig mindre, med en vekt på om lag en tredjedel av hannen. Hannene har en hornlengde opptil 80 cm, hunnene 50 cm.

Utbredelse

Jak hører hjemme i Tibets og de omliggende trakters høyland, der den lever forvillet i en høyde av 4000–6000 m o.h. Bestanden av ville dyr teller trolig bare noen få hundre individer.

I Sentral-Asias fjelland er den et uunnværlig husdyr, som på flere måter spiller samme rollen som reinen for samene. Av jaken fås kjøtt, melk og smør; ullen brukes til fremstilling av klær, tauverk og teltduk, og gjødselen til brensel. Både tibetanerne og kirgiserne nytter jak som ride-, kløv- og trekkdyr; den kan ta seg frem selv i dyp snø med last på 150 kg.

Navnet

På tibetansk refererer navnet "jak" til hannen mens hunnen refereres til som "nak" eller "dri".

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg