Taiwan

Øya Taiwan er 394 kilometer lang og opptil 144 kilometer på det bredeste. Nesten to tredjedeler av øya er fjellområder. Fjellkjeden Chungyang Shanmo hever seg bratt opp fra østkysten og dekker nesten halvparten av øya. Det høyeste punktet er Yushan, 3952 meter over havet. Langs fjellkjeden i vest er det et terrassert platålandskap mellom 100 og 500 meter over havet. Terrenget heller gradvis mot vest via et åslandskap før det går over i en omkring 50 kilometer bred kystslette som er den tettest befolkede og økonomisk mest betydelige delen av landet.

De lengste elvene renner fra øst mot vest. Lengst er den 186 kilometer lange Zhuoshui.

Taiwan regnes som et høyrisikoområde for jordskjelv. Den 21. september 1999 rammet et jordskjelv med styrke på 7,3 på Richters skala og mer enn 2400 mennesker mistet livet. Mer enn 100 mennesker mistet livet i et jordskjelv som rammet sørlige Taiwan i 2016. I oktober 2021 rammet et jordskjelv med styrke på 6,5 i det nordøstlige Taiwan.

Taiwan har tropisk og subtropisk monsunklima. Fra mai til september blåser monsunen fra sør og gir mye nedbør. Fra november til mars blåser monsunen fra nord og nordøst, og det er mindre nedbør unntatt i de nordøstlige områdene som har regntid da. Bortsett fra i fjellområdene er sommertemperaturene på 26–28 grader celsius (°C) og vintertemperaturene på 15–20 °C.

Årsnedbøren varierer fra 1300 millimeter langs vestkysten til mer enn 600 millimeter i fjellskråningene. I juli-september kan taifuner (tropiske orkaner) anrette betydelig materiell skade.

Før mesteparten av slettelandet og åsene i vest og nord ble ryddet til jordbruksområder, var det hovedsakelig tropisk regnskog i lavlandet. 600–1800 meter over havet har subtropisk eviggrønn skog og det er barskog over 1800 meter over havet og opp til tregrensen. De høyeste områdene har alpin vegetasjon.

Taiwan har 63 arter av pattedyr. Ti av disse er endemiske (stedegne). Av rovpattedyr kan nevnes den sjeldne og truede formosisk svartbjørn, kragebjørn, og ildergrevling, og av hjortedyr sikahjort, sambar og dvergmuntjak. Formosamakaker en endemisk apeart. Ved kysten lever sjøkuarten dugong.

Det er observert mer enn 450 fuglearter. Mikadofasan er nasjonalfugl. Det er mange endemiske fuglearter, blant annet swinhoefasan og taiwanblåskjære.

Det er mer enn 100 arter av krypdyr, 80 arter av amfibier og mer enn 800 fiskearter. Formosisk innlandslaks er en endemisk fisk.

• Les mer om Taiwans geografi, Plante- og dyreliv på Taiwan.

95 prosent av befolkningen er hankinesere. De øvrige er urinnvånere, trolig av austronesisk opprinnelse, fordelt på 16 grupper og som hovedsakelig bor i indre deler av landet.

Taiwan er et av verdens tettest befolkede land. De fleste bor i lavlandet i vest. 78,9 prosent av befolkningen bor i urbane strøk. Storbyområdet Taipei, som omfatter Taipei og New Taipei City, har en befolkning på 6,5 millioner (2021). Byene Taichung og Kaohsiung har henholdsvis 2,8 og 2,7 millioner innbyggere (2021).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 84,3 år for kvinner og 78,2 år for menn (2022).

Tradisjonell kinesisk folkereligion med innslag av buddhisme og taoisme er den dominerende trosformen (43,8 prosent av befolkningen). Buddhisme er den viktigste organiserte religionen (35,1 prosent av befolkningen). 5,8 prosent er kristne. Det er cirka 60 000 muslimer. De resterende tilhører andre religioner eller er ikke-religiøse.

Omtrent 70 prosent har taiwansk hokkien som morsmål i tillegg til mandarin som er det offisielle språket og brukes av de fleste innbyggerne. Den etniske hakka-gruppen (15 prosent av befolkningen) taler hakka. Urbefolkningen taler austronesiske språk.

På Taiwan benyttes Wade-Giles-systemet til å skrive kinesisk med bokstavskrift (Kina bruker pinyin).

• Les mer om Taiwans befolkning.

Taiwans grunnlov er den kinesiske grunnloven fra 1947. Etter at Chiang Kai-shek led nederlag mot kommunistene i 1949, ble denne grunnloven begrenset til Taiwan og noen øyer utenfor det kinesiske fastland. På norsk er Taiwan synonymt med Republikken Kina og Kina med Folkerepublikken Kina.

Taiwan er en republikk med en president som statsoverhode og militær øverstkommanderende. Presidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang.

Nasjonalforsamlingen heter Det lovgivende Yuan og har ett kammer med 113 medlemmer som velges for fire år. Statsministeren utvelges av presidenten og regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Taiwan er inndelt i 13 fylker, seks «special municipalities» (New Taipei City, Taichung, Kaohsiung, Taipei, Taoyuan and Tainan) og tre «autonomous municipalities» (Chilung, Hsinchu og Chiayi).

Det er obligatorisk verneplikt på et år for menn i alderen 18–36 år. Kvinner kan verve seg. Landet har hær, marine med marineinfanteri, kystvakt, luftvåpen og halvmilitære styrker. I tillegg finnes spesialstyrker.

Taiwan samlete utgifter til landets forsvar utgjør 2,6 prosent av landets BNP (2019).

Taiwan har tvister med Brunei, Filippinene, Kina, Malaysia og Vietnam over Spratlyøyene og med Filippinene og Kina over Scarborough-revet.

Landet praktiserer dødsstraff, noe som har bred støtte i befolkningen.

Taiwan var medlem av FN til oktober 1971, da FNs generalforsamling vedtok at Folkerepublikken Kina skulle overta Taiwans sete i forsamlingen. Landet er som en følge av dette isolert, men er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og har observatørstatus i enkelte økonomiske samarbeidsorganisasjoner (APEC, OECD). Taiwan er også medlem av enkelte internasjonale idrettsforbund, blant annet Den internasjonale olympiske komité IOC og fotballforbundet FIFA.

• Les mer om Taiwans politiske system og Taiwans forsvar.

Austronesere begynte å komme til Taiwan for mer enn 8000 år siden. De eldste vitnesbyrdene om kinesisk kontakt med Taiwan er fra 600-tallet. Fra slutten av 1200-tallet begynte Taiwan å bli befolket av han-kinesere fra fastlandet. Disse kom i større omfang fra og med 1500-tallet. Portugisere besøkte øya i 1590 og ga den navnet Ilha Formosa («Den vakre øya»), et navn som bidro til at nederlendere og spaniere slo seg ned der. Nederlenderne hersket alene fra 1642 til 1662 da de ble fordrevet av den kinesiske generalen Koxinga. Han grunnla et rike på øya. Mandsjuene erobret Taiwan i 1683. Da kom Taiwan under Kina til den etter den kinesisk-japanske krig ble avstått til Japan i 1895.

Etter Japans nederlag i andre verdenskrig ble Taiwan gitt tilbake til Kina i 1945. Nasjonalistregjeringen Kuomintang under ledelse av Chiang Kai-shek og hans tilhengere flyktet fra fastlandet og tok makten på Taiwan da kommunistene under ledelse av Mao Zedong tok makten i Kina i 1949. Siden den gang har landet gjort motstand mot kommunistene. I praksis ble Taiwan og noen nærliggende øyer en egen stat som gjorde krav på makten i hele Kina.

En betydelig kapitalflukt fra Kina, amerikansk støtte, overtakelse av en avansert infrastruktur fra japanerne, at landet ikke ble invadert av Kina samt disiplinerte arbeidsvaner og en vellykket landreform, bidro til en rask økonomisk utvikling på Taiwan.

Chiang Kai-sheks sønn Chiang Ching-kuo ble statsminister i 1972, og etter farens død i 1975 ble han partileder og valgt til president i 1978. En normalisering av forholdet mellom Kina og USA på 1970-tallet påførte Taiwan problemer. I 1971 mistet Taiwan sin plass i FN til Kina. USA brøt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan etter at USA opprettet slike forbindelser med Kina i 1979. USA trakk ut sine tropper fra Taiwan, men fortsatte med det økonomiske og kulturelle samarbeidet. USA selger også våpen og annet militært materiell til Taiwan.

I 1988 ble unntakstilstanden fra 1949 opphevet. I 1989 ble det tillatt å danne opposisjonspartier på Taiwan. Samme år overtok Lee Teng-hui som den første presidenten født på Taiwan og som ikke var en Kuomintang-flyktning. Det offisielle målet om å gjenerobre fastlandet ble forlatt i 1992.

Lee Tung-hui fra partiet Kuomintang seiret med 54 prosent av stemmene ved det første direkte presidentvalget på Taiwan i 1996. Ved presidentvalget i 2000 seiret opposisjonspolitikeren Chen Shui-bian fra Det demokratiske fremskrittspartiet (DPP). Han ble gjenvalgt med knapp stemmemargin i 2004. På grunn av korrupsjonsbeskyldninger mot medlemmer av presidentfamilien ble presidentens popularitet betydelig svekket.

I 2008 overtok Ma Ying-jeou fra partiet Kuomintang som president etter å ha gått inn for et sterkere samarbeid med Kina. Året etter utvekslet de to landenes ledere et direkte budskap for første gang på 60 år. Ma Ying-jeou ble gjenvalgt i 2012. I 2016 ble lederen for Det demokratiske fremskrittspartiet Tsai Ing-wen valgt til president. Tsai Ing-wen, som ble gjenvalgt i 2020, er Taiwans første kvinnelige statssjef.

Til tross for politisk tøvær mellom Kina og Taiwan påpekes det at Kina har økt antallet kortdistansemissiler rettet mot Taiwan. Ikke desto mindre er handelsforbindelsene mellom de to landene gode, og Kina er Taiwans viktigste eksport- og importmarked.

• Les mer om Taiwans historie og Republikken Kinas historie.

Hurtig industrialisering og vekst i siste halvdel av 1900-tallet ble kalt «Taiwan-mirakelet» og gjorde landet til en av «de fire asiatiske tigre» ved siden av Hongkong, Sør-Korea og Singapore når det gjelder velstand, produksjon og handel.

Tradisjonelt er Taiwan et jordbruksland og omkring en fjerdedel av arealet er dyrkbart. Det er flere avlinger i året. Til de viktigste produktene hører blant annet ris, te, søtpotet, sukkerrør, mais, bygg, hvete, banan, soyabønner, durra, ananas og sitrusfrukter. Svine- og fjærkreholdet er stort. Storfe- og saueholdet er også betydelig.

Siden det meste av skogen er i fjellterreng, er den til dels vanskelig tilgjengelig for utnyttelse. Hugsten er liten.

Kystfisket, for en stor del i forurenset farvann, har liten økonomisk betydning. Viktigst er den havgående fiskeflåten med vekt på fangst av tunfisk og sardin. Den totale fangst av sjømat utgjør 740 000 tonn. Karpe og andre ferskvannsfisker er i oppdrett.

Mineralressursene er beskjedne. Det utvinnes noe steinkull, olje og naturgass. Taiwan har to kjernekraftverk i drift, som bidrar med cirka 15 prosent av landets kraftproduksjon. Byggingen av et nytt kjernekraftverk ble påbegynt i 1999, men midlertidig stoppet i 2000 grunnet miljøhensyn.

Frem til 1970-årene var Taiwans industriutvikling først og fremst knyttet til jord- og skogbruket. Senere ble jern- og stålindustri utbygd samt blant annet maskinindustri, elektrisk industri, oljeraffinerier og skipsverft. Verdens tiende største containerrederi er taiwansk. Taiwan er i dag en av verdens tre største produsenter av hardware og software, og det er høyteknologiske industriparker tre steder. Industriproduksjonen er den viktigste drivkraften i økonomien.

Taiwan har tre internasjonale flyplasser: Taoyuan nær Taipei, samt flyplassene ved Kaohsiung og Taichung. I perioden fra 2008 til 2019 økte antall turister fra 3,9 til 11,9 millioner. Kinesere utgjør den største gruppen av turister.

I 2019 utgjorde Taiwans eksport 388,5 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 307,7 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 80,8 milliarder amerikanske dollar.

Taiwans viktigste eksportmarked er Kina etterfulgt av USA, Hongkong, Japan, Singapore og Sør-Korea. De viktigste eksportpoduktene er petrokjemiske produkter, motorvogner og motorvogndeler, skip, kommunikasjonsutstyr, elektronikk og datautstyr. De viktigste markedene for import er Kina, Japan, USA og Sør-Korea. De viktigste importproduktene er olje, gass, kull, stål, motorvogner, kjemikalier, maskiner, utstyrsprodukter, ingredienser til plastikk- og klesindustri og tekstiler.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Taiwan og Mynt, mål og vekt på Taiwan.

Siden en reform i 2014 er det tolv års obligatorisk skolegang. Taiwan har 127 universiteter.

Pressefrihet er garantert i grunnloven. Det utgis flere hundre aviser.

Fem nasjonale fjernsynsnettverk driver omkring 75 stasjoner. Omkring 85 prosent av husstandene har kabel-TV. 99,9 prosent av befolkningen har TV (2019). Nasjonale og regionale radionett har 171 radiostasjoner (2019). 88 prosent av befolkningen har tilgang til internett (2016).

Innen litteratur er særlig taiwanske noveller og romaner populære. Antologier av taiwansk poesi foreligger oversatt til engelsk. Internasjonalt kjente forfattere er blant annet romanforfatteren Wu Zhuoliu (1900–1976), poeten Bo Yang (1920–2008), romanforfatteren Chen Mao Ping (Sanmao) (1943–1991) og poeten og essayisten Hou Wen-yong (1962–). En innfødt taiwansk litteraturbevegelse utviklet seg i 1990-årene.

Folkemusikk er populært og klassisk musikk og popmusikk nyter også stor anseelse. Kjente navn er fiolinisten Cho-Liang Lin og pianisten Ching-Yun Hu. Karaoke (KTV) er svært populært.

Taiwansk hanske-dukketeater og opera, blant annet tradisjonelt «sangdrama», er svært populært.

Et gjennombrudd for taiwansk spillefilm kom i 1982 med «In Our Time». Den internasjonalt mest kjente spillefilmen er «Cape No. 7» (2008) regissert av Wei Te-Sheng. En annen kjent regissør siden 1990-tallet er Ang Lee, kjent blant annet fra filmene «Brokeback Mountain» og «Life of Pi».

Det nasjonale palassmuseet i Taipei har en av verdens største samlinger av kinesiske kunstgjenstander.

Taiwansk kultur har flere røtter: tradisjonell kinesisk kultur, japansk kultur, austronesisk kultur og, i økende grad, vestlig kultur.

Baseball og basketball er blant de mest populære sportsgrenene.

• Les mer om Massemedier på Taiwan, Film på Taiwan og Skole og utdanning på Taiwan.

Norge har sluttet seg til ett-Kina-politikken. Norge og Taiwan har derfor ikke diplomatiske forbindelser. Norges handelskontor på Taiwan ble lagt ned i 2002.

I 2021 utgjorde Norges import fra Taiwan 5890 millioner kroner, mens eksporten til Taiwan beløp seg til 2870 millioner kroner.

• Republikken Kinas historie

• Globalis.no: Taiwan
• Government Portal of the Republic of China, Taiwan: Political System
• BBCs landside om Taiwan
• CIA World Factbook om Taiwan
• International Monetary Fund (IMF): Gross Domestic Product per capita
• World Bank data: Taiwan
• countryeconomy.com: Taiwan
• National Statistics of the Republic of China (Taiwan)