Usbekistan, republikk i Asia. Usbekistan er en innlandsstat som grenser til Kasakhstan i vest og nord, Kirgisistan og Tadsjikistan i øst, Afghanistan i sør og Turkmenistan i sørvest. Den største folkegruppen er usbeker.

Usbekistans økonomi er i hovedsak råvarebasert. Viktige eksportvarer er bomull, gull og gass.

I løpet av historien har landet vært befolket av blant annet tyrkiske, mongolske, persiske og arabisk folkeslag. Beliggenheten mellom Midtøsten og Kina, gjorde at flere byer i det som i dag er Usbekistan vokste seg rike på handel langs Silkeveien. På slutten av 1800-tallet ble området innlemmet i Russland, og i 1924 ble den usbekiske sovjetrepublikken opprettet. Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Usbekistan en selvstendig stat.

Navnet kommer av det tyrkiske ordet uz («selv»), sogdiske bek («herre») og det persiske suffikset -stan, som betyr «land». Usbekistan betyr derfor «de fries land».

Nasjonalsangen, som bare heter Republikken Usbekistans nasjonalsang, ble komponert av Mutal Burhanov mens landet fortsatt var en republikk i Sovjetunionen. Da Usbekistan ble selvstendig, ble det skrevet ny tekst av Abdulla Oripov.

Usbekistan ligger i Sentral-Asia. Landet er dobbelt landlåst. Det vil si at landet ikke har kyst, og heller ikke grenser til noe annet land som har kyst. Det eneste andre dobbelt landlåste landet i verden er Liechtenstein.

Grensen mellom Usbekistan og Kirgisistan er ikke fullstendig demarkert, og har forårsaket flere grensetvister. Barak er en kirgisisk eksklave i Ferganadalen, fullstendig omgitt av usbekisk territorium. Usbekistan har også flere små eksklaver i Kirgisistan.

Usbekistan er 447 000 kvadratkilometer i utstrekning, og er det 56. største landet i verden. Det er det eneste landet som grenser til alle de andre sentralasiatiske landene (Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan).

Store deler av Usbekistan består av ørken og halvørken. Mesteparten av landet er flatt, men i sørøst reiser høye fjell seg mot grensen til Kirgisistan og Tadsjikistan. Det høyeste punktet er Khazret Sultan på grensen til Tadsjikistan. Toppen reiser seg 4643 meter over havet.

De to største elvene er Amu-Darja og Syr-Darja. Begge renner fra øst til vest og renner ut i Aralsjøen, som ligger på grensen mellom Usbekistan og Kasakhstan. Aralsjøen var en gang verdens fjerde største innsjø, men fordi mye av vannet i elvene som renner ut i Aralsjøen er blitt avledet til vanningsanlegg for jordbruket, har sjøen krympet inn til bare en brøkdel av sin opprinnelige størrelse.

Usbekistan har arvet flere miljøproblemer fra tiden da landet var en del av Sovjetunionen. Stort forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler har ført til forurensing av grunnvannet. Utslipp fra industrien gjør at luftforurensing også er et stort problem.

Deler av Usbekistan er utsatt for jordskjelv. Et jordskjelv i 1966 la store deler av Tasjkent i ruiner.

Spennet fra ørken til høyfjell gir rom for et variert dyre- og planteliv. Over 3700 forskjellige plantearter vokser i Usbekistan, og rundt 20 prosent av dem finnes bare her. I Usbekistan lever det 64 forskjellige arter pattedyr og over 400 fuglearter.

Karakalpakstan, som strekker seg over hele den nordvestlige delen av Usbekistan, er en autonom republikk. Området er på 165 000 kvadratkilometer. Karakalpakene er en egen etnisk gruppe, som snakker et språk som er i slekt med usbekisk og kasakhisk. Navnet betyr «svart hatt», men det er uklart hva som er opprinnelsen til betegnelsen.

Den største folkegruppen er usbeker, som utgjør 80 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er tadsjiker (5 prosent), kasakher (3 prosent), karakalpaker (2,5 prosent) og tatarer (1,5 prosent) (The World Factbook 2015).

Usbekisk er offisielt språk og snakkes av 75 prosent av befolkningen. 14 prosent har russisk som morsmål, men språket snakkes av langt flere og blir brukt som lingua franca. I Karakalpakstan er karakalpak offisielt språk. I tillegg er tadsjikisk utbredt og snakkes av mange i byene Samarkand og Bukhara, i tillegg til områdene ved grensen mot Tadsjikistan.

88 prosent av befolkningen er muslimer, de fleste av dem sunni. Ni prosent er russiskortodoks kristne.

Medianalderen er 27,1 år for menn og 28,2 år for kvinner. Forventet levealder er 70,5 år for menn og 76,78 år for kvinner (2015).

36,4 prosent av befolkningen bor i byer. Hovedstaden Tasjkent er den største byen, med 2,3 millioner innbyggere. Andre store byer er Namangan (475 000 innbyggere), Samarkand (436 000) og Andizjan (333 000).

Usbekistan er en autoritær republikk, der mesteparten av makten ligger hos presidenten som velges for perioder på fem år. Statsminister og regjering utnevnes av presidenten. I presidentvalget 29. mars 2015 fikk Islam Karimov over 90 prosent av stemmene.

Det Moskva-baserte nyhetsbyrået Fergananews.com opplyste om om Islam Karimovs bortgang den 29. august. Usbekiske myndigheter fortsatte å publisere informasjon om Karimovs helsetilstand i fem dager etter at saken hadde nådd internasjonale nyhetsbyrå. Offisielt ble Karimovs død annonsert den 2 september 2016. Karimov ble gravlagt i Samarkand den 3. september 2016. Tilstede under gravleggingen var Karimovs ektefelle Tatjana Karimova, og hans yngste datter Lola Karimova-Tilljajeva. Flere statsledere fra nærliggende land har besøkt Karimovs grav i ettertid, deriblant Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Russlands president Vladimir Putin.

Parlamentet heter Oliy Majlis og er delt i to kamre. Underhuset har 150 representanter som blir valgt for perioder på fem år. Senatet har 100 representanter. 84 av disse blir valgt av politikere i regionene og byene, mens 16 utnevnes av presidenten. Representantene i Oliy Majlis møtes bare noen få dager hvert år.

Usbekistan har i hovedsak beholdt det juridiske systemet fra Sovjetunionen med tre nivåer: distriktsdomstoler, regionale domstoler og høyesterett. Presidenten utnevner dommere for perioder på fem år.

Usbekistan har ikke noe fungerende demokrati. Karimov har vært president siden Usbekistan ble selvstendig i 1991. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kritiserte valget i 2015 fordi det ikke fantes noen reelle motkandidater til Karimov, og den amerikanske tankesmia Freedom House kategoriserer Usbekistan som «ikke fritt».

Flere tusen samvittighetsfanger sitter i fengsel, blant dem journalister, aktivister og opposisjonspolitikere. Myndighetene slår spesielt hardt ned på muslimske fundamentalister som mistenkes for å være terrorister. Organisasjonen Human Rights Watch har rapportert om utstrakt bruk av tortur.

Det første kjente tegnet på menneskeliv i Usbekistan er en 70 000 år gammel neandertalhodeskalle som ble funnet i Tesjik-Tasj, i nærheten av Samarkand.

Moderne mennesker kom en del tusen år senere. De første kjente innbyggerne var persiske, nomadiske folkeslag, som kom fra området som i dag er Kasakhstan i det første årtusen fvt. Elvene i regionen ga grunnlag for et rikt jordbrukssamfunn, og perserne bygget ut avanserte vanningssystemer og grunnla byene Samarkand og Bukhara.

Disse byene ble etter hvert viktige stasjoner på Silkeveien, handelsruten som vokste frem mellom Kina og Lilleasia. Dette førte til at byene ble svært velstående. I år 328 evt. ble området erobret av makedoneren Aleksander den store.

På 600-tallet ble området erobret av arabere, som tok med seg islam til regionen. Transoxania, området «på den andre siden av» elven Oxus, ble en provins av kalifatet i Bagdad. (Oxus er det latinske navnet på Amu Darja.)

På 800-tallet kom tyrkiske folkeslag fra nord til området, og opprettet flere stater i Sentral-Asia. Mongolene, under ledelse av Djengis Khan, la under seg Sentral-Asia på begynnelsen av 1200-tallet. Mongolene regjerte i litt over et århundre, før tyrkeren Timur Lenk (1336–1405) opprettet et omfattende imperium med Samarkand som hovedstad. I 1501 ble området invadert av usbekere.

På 1800-tallet ble Russland interessert i Sentral-Asia. I det som den britiske forfatteren Rudyard Kipling døpte «det store spillet», konkurrerte russerne og britene om områdene mellom India og Russland. I 1876 hadde Russland erobret hele området som i dag er Usbekistan. Ikke alle slo seg til ro med de russiske koloniherrene, og en gruppe som kalte seg jihadistene jobbet for å kaste ut erobrerne.

I 1916 innførte tsar Nikolaj 2 militærtjeneste for innbyggerne i Russlands sentralasiatiske områder. Det førte til et opprør i Sentral-Asia som ble brutalt slått ned av russerne.

Etter oktoberrevolusjonen i 1917, opprettet usbekiske nasjonalister en kortvarig selvstendig republikk med hovedsete i byen Kokand. På begynnelsen av 1920-årene hadde bolsjevikene slått ned de siste usbekiske motstanderne. I 1924 ble den usbekiske sovjetrepublikken opprettet, og inkluderte både Usbekistan og dagens Tadsjikistan. Tadsjikistan ble en egen sovjetrepublikk i 1929.

Som i resten av Sovjetunionen, gjennomførte Josef Stalin omfattende kollektivisering av landbruket. Lokale usbekiske ledere ble ofte erstattet med russere. Stalin deporterte hele folkegrupper fra Krim og Kaukasus til Sentral-Asia. Etter at Stalin døde, fikk lokale politikere større innflytelse.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Usbekistan selvstendig. Lederen for det usbekiske kommunistpartiet Islam Karimov ble president.

I 1990- og 2000-årene ble Usbekistan offer for flere terrorangrep. Karimov brukte angrepene som unnskyldning til å slå ned på den politiske opposisjonen. Den 13. mai 2005 ble flere hundre demonstranter drept av sikkerhetsstyrker i byen Andizjan.

Etter terrorangrepet mot USA i 2001, deltok Usbekistan i operasjon Enduring Freedom, USAs krig mot Taliban i Afghanistan, og lot amerikanerne få bruke en flybase i Usbekistan.

Mange av de økonomiske strukturene i Usbekistan er arvet fra Sovjetunionen, og statlig næringsliv dominerer økonomien. De viktigste eksportproduktene er gass, metaller og bomull.

Landbruket sysselsetter mer enn en fjerdedel av arbeidsstokken. I tillegg til bomull, er hvete, jute, frukt og grønnsaker viktige jordbruksprodukter. Bøndene får direktiver fra staten om hva de skal dyrke, og til hvilken pris produktene skal selges. Usbekistan er blitt kritisert for å bruke tvangsarbeid og barnearbeid under innhøstingen av bomull.

Usbekistan er en betydelig produsent av gull, kobber og uran. Gull står for 20 prosent av eksportinntektene. Landet har også store reserver av olje og gass.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) var på 63 milliarder dollar i 2014. Justert for kjøpekraftsparitet tilsvarer dette 172 milliarder dollar.

Korrupsjon er utbredt. Usbekistan er et av landene som kommer dårligst ut på Transparency Internationals Corruption Perception Index. Landet er nummer 166 av 175 land på indeksen (2014). Flere personer tett knyttet til president Karimov er involvert i korrupsjon.

Usbekistan har tolv år obligatorisk skolegang. Privatskoler er ikke tillatt, fordi regjeringen frykter at muslimske madrasaer vil fostre ekstremisme. De viktigste institusjonene for høyere utdanning er Tasjkent finansinstitutt, Westminster International University i Tasjkent og Fergana statlige universitet.

Det finnes en rekke private medier i Usbekistan, men både TV, radio og aviser domineres av statlige organer. Myndighetene motarbeider uavhengige medier og arresterer kritiske journalister. Freedom House rangerer pressen i Usbekistan som «ikke fri». Organisasjonen Reportere uten grenser rangerer Usbekistan som nummer 166 av 180 land på sin årlige pressefrihetsindeks (2015).

Usbekistan har en lang tradisjon med muntlig overlevert litteratur, som eventyr, fabler og poesi. Babur, en etterkommer av Timur Lenk, skrev sine memoarer med tittelen «Baburnama» på begynnelsen av 1500-tallet. Boken er en klassiker innen historisk litteratur.

Abdullah Qadari (1894–1938) og Abdul Hamid Suleiman (som skrev under pseudonymet Cholpan) (1897–1937) regnes som grunnleggerne av den moderne, usbekiske litteraturen. Begge ble drept under det som kalles den Den store terroren i Sovjetunionen 1937–38.

Av historisk kunst, er Usbekistan spesielt kjent for de intrikate og fargerike mosaikkene som pryder byggene i Samarkand og Bukhara. Usbekistan har også tradisjon for å produsere tepper i forskjellige mønstre. Det finnes også mange eksempler på muslimsk kalligrafi.

Shashmaqam er en klassisk, sentralasiatisk musikksjanger, som trolig oppstod i Samarkand og Bukhara. Den fremføres med forskjellige strengeinstrumenter og perkusjon. Moderne usbekisk popmusikk blander ofte vestlig pop med lokal folkemusikk. Flere usbekiske artister, som Julduz Usmonova og Sevara Nazarkhan, har stor suksess med denne formelen i andre sentralasiatiske land og i Russland.

Norge har ikke ambassade i Usbekistan. Den norske ambassadøren til Russland har også ansvaret for å dekke Usbekistan. Usbekistan har heller ikke ambassade i Norge. Visumsøknader fra nordmenn blir håndtert av Usbekistans ambassade i London.

I 2014 avslørte avisen Klassekampen at det norske telekommunikasjonsselskapet Telenor, som har staten som majoritetseier, indirekte var involvert i korrupsjon i Usbekistan. Telenor er deleier i russiske Vimpelcom, som betalte flere hundre millioner kroner til et selskap knyttet til president Karimovs datter Gulnara Karimova. I oktober 2015 trakk Svein Aaser seg som styreleder i Telenor, fordi Telenor hadde unnlatt å informere Stortinget og regjeringen om alle fakta i korrupsjonssaken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.