Cocos nucifera, Cuba
Kokospalme, Cocos nucifera

Global produksjon av kokosnøtt, 1961-2021

1961 23728315
1962 25566208
1963 26055890
1964 25937591
1965 25391883
1966 26126479
1967 25666104
1968 25997896
1969 25227342
1970 26152003
1971 28490707
1972 29910315
1973 27853601
1974 26521160
1975 30599152
1976 33461573
1977 31913805
1978 32534090
1979 31061767
1980 32014661
1981 33862372
1982 33314706
1983 32358161
1984 31266338
1985 35721018
1986 38753985
1987 38511532
1988 37104874
1989 38130506
1990 43279868
1991 44306072.86
1992 45959402.44
1993 47384502.4
1994 48866231.28
1995 50649396.16
1996 49775893.57
1997 50462232.95
1998 49323701.32
1999 49597410.65
2000 51661770.71
2001 52438311.6
2002 54092281.5
2003 54850185.77
2004 55617951.19
2005 58379824.45
2006 58866421.94
2007 62900360.47
2008 61087052.75
2009 62071451.9
2010 61012090.42
2011 59747574.22
2012 62519555.54
2013 62301948.08
2014 61756512.11
2015 60521678.03
2016 59846575.81
2017 58855810.27
2018 65308146.96
2019 63744657.42
2020 62386241.45
2021 63683595.36
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kokosolje, 1961-2020

1961 1633343.05
1962 1983470.94
1963 1914749.84
1964 1839140.98
1965 1899527.48
1966 2103792.7
1967 1967862.29
1968 1877285.44
1969 1848041.14
1970 1928610.9
1971 2264741.7
1972 2528850.17
1973 2205724.19
1974 2019424.12
1975 2644705.58
1976 3231841.99
1977 2794956.23
1978 2977855.82
1979 2545540.34
1980 2683877.97
1981 2797402.69
1982 2809305.49
1983 2769081
1984 2299859.29
1985 2573767.16
1986 3353602.78
1987 3019132.35
1988 2771624.28
1989 2633889.58
1990 3349521.6
1991 2948838.85
1992 2870455.3
1993 3066997.95
1994 3007921.24
1995 3654758.79
1996 3081026.62
1997 3352916.62
1998 3501653.26
1999 2734969.93
2000 3380472.69
2001 3737950.51
2002 3198873.18
2003 3354230.17
2004 3547681.29
2005 3381564.09
2006 3243363.17
2007 3429404.21
2008 3362287.46
2009 3285848.28
2010 3611807.72
2011 3002746.71
2012 3284592.87
2013 3440167.11
2014 3100594.95
2015 3080319.48
2016 3189620.69
2017 3173659.39
2018 3309865.64
2019 3150959.44
2020 2611564.62
Kilde: FAOSTAT

Kokospalme er et tre i palmefamilien og er den eneste arten i slekten Cocos. Arten er utbredt langs tropiske strender og er for mange et symbol på tropene. Kokospalme er en av de økonomisk viktigste palmene. Den har mange nytteverdier, hvorav kopra og kokosfiber har størst betydning i verdenshandelen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cocos nucifera
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
Kokosnøtt: 63,7 millioner tonn (2021); kokosolje: 2,6 millioner tonn (2020)

Beskrivelse

Cocos nucifera
Blomstrende kokospalme, Cocos nucifera
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kokospalme er et enstammet, opptil 30 meter høyt, slankt tre med en rosett av finnete blader i toppen. Stammen er grå, glatt og 25–40 cm tykk. Bladene er 3–6 meter lange og 1–1,8 meter brede. Kronen til voksne palmer består normalt av 30–35 blader.

Blomstertandene er grenete og sitter mellom bladene. Ved bunnen av hver gren sitter noen få store, gulgrønne hunnblomster. Hannblomstene er små, kremfargede og spredt langs resten av grenene.

Frukten er botanisk sett en steinfrukt der fruktkjøttet består av fiber. Fibrene sørger for at den flyter i vann og spres med havstrømmer der den beholder spireevnen og flyteevnen i omkring 120 døgn. Frukten er 20–30 centimeter lang, avrundet til trekantet. Den veier vanligvis to til tre kilo, av og til opp til fem kilo.

Kokosnøtt

Kokosnøtt
Kokosnøtt
Kokosnøtt
Av /Shutterstock.
Cocos nucifera
Lengdesnitt av frukten til kokospalme, Cocos nucifera, med frøet (kokosnøtten) i midten

Innenfor fruktens tykke, trevlete ytterlag kommer et hardt skall, det ytre laget av selve kokosnøtten. Den er altså botanisk sett ikke en nøtt, men steinfruktens frø. Kokosnøtten har tre fordypninger i den ene enden; innenfor én av dem ligger kimen.

Frøhviten, også kalt endospermen, er hos umodne frukter vannklar og kalles kokosvann. Senere blir den tykkere og melkelignende og kalles kokosmelk. Kokosmelken stivner til en hvit masse, men noe kokosmelk blir igjen. Kokosmelken er leskende, velsmakende og næringsrik. Den stivnede frøhviten, kokosmassen, kan spises direkte fra frukten. Tørket frøhvite kalles kopra og er en av verdens viktigste råvarer for fettproduksjon (se kokosfett) som anvendes i margarin, såpe og i kosmetikkindustrien.

Kokosnøtt inneholder cirka 9 gram kostfiber, 356 milligram kalium, 47 prosent vann, 33,5 gram fett (av disse er 29,7 gram mettet fett) og 1473 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Største produsenter av kokosnøtter, 2019

Land 1000 tonn
Indonesia 17 129
Filippinene 14 765
India 14 682
Sri Lanka 2469

Kilde: FAO

Mat

Hos oss blir kokos først og fremst brukt i desserter, konfekt, kaker, kjeks og drinker. I det sørøstasiatiske kjøkken er kokos, eller kokosmelk og -krem, en viktig ingrediens i fiske- og kyllingkarri. Den milde kokossmaken går godt sammen med andre krydder, som for eksempel som hvitløk, chili, ingefær og sitrongress. Kokosmelk kan også erstatte vanlig melk i for eksempel vaniljesaus og puddinger. Kokos brukes også til å smaksette likører.

Ved å skjære av en blomsterstand, kan plantesaft høstes fra den gjenværende stumpen. Plantesaften benyttes til å produsere kokossukker, palmevin og brennevin. Skuddspissen, palmehjertet er spiselig, men regnes som en sjelden delikatesse da fjerning av dette tar livet av palmen.

Annen nytteverdi

Kokosfiber fra frukten har stor økonomisk betydning og brukes til vevde produkter som tepper og tauverk, men også som dyrkingsmedium for planter, dels som erstatning for torv.

Lokalt der kokospalmen vokser, blir alle deler utnyttet. Bladene brukes til flettverk. Det harde frøskallet (kokosnøtten) brukes til produksjon av trekull. Eldre stammer er meget verdifulle som ved. Bladene brukes som taktekke, og nøtteskallet blir benyttet som suppeskål og spiseredskap. Av denne grunn har palmen fått navn som «treet med tusen bruksområder» og «livets tre» i Malaysia og på Filippinene.

Med sine mange nytteverdier og egenskapen til å vokse i saltvannspåvirkede kystområder har kokospalme hatt stor betydning for menneskets bosetting i tropene.

Utbredelse

Kokospalmen stammer fra Malaysia og Polynesia og trives i kystnære, tropiske områder. Den har spredt seg til hele det tropiske området ved menneskets hjelp og ved at modne nøtter faller ned og blir ført til havs av tidevannsbølger og havstrømmer, og siden driver i land på fjerne strender og slår rot. Kokosnøtter har også drevet i land på strender i Norge, men aldri slått rot her.

Dyrking

Cocos nucifera, Malaysia
Kokospalme, Cocos nucifera, med frukt

Fra det femte året bærer kokospalmen blomster og frukter. Et fullvoksent tre gir 5–10 frukter per måned. I motsetning til de fleste andre planter, tåler kokospalme tilførsel av natriumklorid (bordsalt) og kan vannes med havvann.

Selv om kokospalme hører naturlig til kystområder, dyrkes den i plantasjer også i innlandsområder. Den dyrkes ofte sammen med andre vekster som ananas, mais, solsikke, kaffe, kakao, banan og sitrusfrukter. Kommersiell dyrking av kokospalme truer naturlige habitater, blant annet mangroveområder.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kokospalme
Cocos nucifera
GBIF-ID
2735117

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg