kokospalme

Kokospalme, en inntil 25 m høy palmeart med en rik dusk av 2–3 m lange fjærlignende blad i toppen av den slanke, ugrenete stammen. Fra 5. år bærer kokospalmen blomster og frukter, som sitter i bladhjørnene. Blomsterstanden er en grenet kolbe, der hannblomstene sitter i grenspissene, mens de få hunnblomstene sitter ved grunnen. Et fullvoksent tre gir 5–10 frukter per måned. Kokospalmen stammer fra Malaysia og Polynesia, men har spredt seg til hele det tropiske området, delvis med menneskets hjelp.

Frukten, kokosnøtten, en steinfrukt, er ca. 30 cm lang, eggformet og avrundet trekantet. Den veier vanligvis 2–3 kg, av og til opp til 5 kg. Innenfor det tykke, trevlete ytterlaget kommer et steinhardt skall, som har tre fordypninger i den ene enden; innenfor én av dem ligger kimen. Frøhviten, endospermen, er hos umodne frukter vannklar, kokosvann, senere blir den tykkere og melkelignende og kalles kokosmelk. Kokosmelken stivner til en hvit masse, men noe kokosmelk blir igjen. Kokosmelken er leskende, velsmakende og næringsrik. Den stivnede frøhviten kan spises direkte fra frukten, men er i hovedsak råvare for kokosmasse og kokosfett. Tørket frøhvite kalles kopra, som er en av verdens viktigste råvarer for fettproduksjon, se kokosfett. Fruktene kan holde seg flytende og spiredyktige i saltvann i lang tid. Kokosnøtt inneholder ca. 9 g kostfiber, 355 mg kalium, 47 % vann, 33,5 g fett og 1403 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

De unge bladene er palmekål, og av kokospalmen som av flere andre palmer kan det lages vin. Kokosfiber brukes i industrien, og eldre stammer er meget verdifulle som ved.

I motsetning til de fleste andre planter krever kokospalme tilførsel av klor og natrium (koksalt) og kan vannes med havvann. Kokospalme dyrkes ofte sammen med andre vekster: ananas, mais, solsikke, kaffe, kakao, banan og sitrusfrukter.