kokospalme

Frukten, altså kokosnøtten, som er en steinfrukt, er cirka 30 centimeter lang, eggformet og avrundet trekantet. Den veier vanligvis 2–3 kilo, av og til opp til 5 kilo. Innenfor det tykke, trevlete ytterlaget kommer et steinhardt skall, som har tre fordypninger i den ene enden; innenfor én av dem ligger kimen. Frøhviten, endospermen, er hos umodne frukter vannklar og kalles kokosvann. Senere blir den tykkere og melkelignende og kalles kokosmelk. Kokosmelken stivner til en hvit masse, men noe kokosmelk blir igjen. Kokosmelken er leskende, velsmakende og næringsrik. Den stivnede frøhviten kan spises direkte fra frukten, men er i hovedsak råvare for kokosmasse og kokosfett. Tørket frøhvite kalles kopra, som er en av verdens viktigste råvarer for fettproduksjon (se kokosfett). Fruktene kan holde seg flytende og spiredyktige i saltvann i lang tid. Kokosnøtt inneholder cirka 9 gram kostfiber, 355 milligram kalium, 47 prosent vann, 33,5 gram fett og 1403 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

De unge bladene er palmekål, og av kokospalmen som av flere andre palmer kan det lages vin. Kokosfiber brukes i industrien, og eldre stammer er meget verdifulle som ved.

I motsetning til de fleste andre planter krever kokospalme tilførsel av klor og natrium (koksalt) og kan vannes med havvann. Kokospalme dyrkes ofte sammen med andre vekster: ananas, mais, solsikke, kaffe, kakao, banan og sitrusfrukter.

• palmefamilien