Palme. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

kokospalme

Kokospalme, Cocos nucifera

Artikkelstart

Kokospalme er et tre i palmefamilien og er den eneste arten i slekten Cocos. Arten er utbredt langs tropiske strender og er for mange et symbol på tropene. Kokospalme er en av de økonomisk viktigste palmene. Den har mange nytteverdier, hvorav kopra og kokosfiber har størst betydning i verdenshandelen.

Faktaboks

Etymologi
av spansk, portugisisk
Vitenskapelig navn
Cocos nucifera
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Blomstrende kokospalme, Cocos nucifera
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kokospalme er et enstammet, opptil 30 meter høyt, slankt tre med en rosett av finnete blader i toppen. Stammen er grå, glatt og 25–40 cm tykk. Bladene er 3–6 meter lange og 1–1,8 meter brede. Kronen til voksne palmer består normalt av 30–35 blader.

Blomstertandene er grenete og sitter mellom bladene. Ved bunnen av hver gren sitter noen få store, gulgrønne hunnblomster. Hannblomstene er små, kremfargede og spredt langs resten av grenene.

Frukten er botanisk sett en steinfrukt der fruktkjøttet består av fiber. Fibrene sørger for at den flyter i vann og spres med havstrømmer der den beholder spireevnen og flyteevnen i omkring 120 døgn. Frukten er 20–30 centimeter lang, avrundet til trekantet. Den veier vanligvis to til tre kilo, av og til opp til fem kilo.

Kokosnøtt

Kokosnøtt
Kokosnøtt
Av /Shutterstock.
Lengdesnitt av frukten til kokospalme, Cocos nucifera, med frøet (kokosnøtten) i midten

Innenfor fruktens tykke, trevlete ytterlag kommer et hardt skall, det ytre laget av selve kokosnøtten. Den er altså botanisk sett ikke en nøtt, men steinfruktens frø. Kokosnøtten har tre fordypninger i den ene enden; innenfor én av dem ligger kimen.

Frøhviten, også kalt endospermen, er hos umodne frukter vannklar og kalles kokosvann. Senere blir den tykkere og melkelignende og kalles kokosmelk. Kokosmelken stivner til en hvit masse, men noe kokosmelk blir igjen. Kokosmelken er leskende, velsmakende og næringsrik. Den stivnede frøhviten, kokosmassen, kan spises direkte fra frukten. Tørket frøhvite kalles kopra og er en av verdens viktigste råvarer for fettproduksjon (se kokosfett) som anvendes i margarin, såpe og i kosmetikkindustrien.

Kokosnøtt inneholder cirka 9 gram kostfiber, 356 milligram kalium, 47 prosent vann, 33,5 gram fett (av disse er 29,7 gram mettet fett) og 1473 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Største produsenter av kokosnøtter, 2019

Land 1000 tonn
Indonesia 17 129
Filippinene 14 765
India 14 682
Sri Lanka 2469

Kilde: FAO

Mat

Hos oss blir kokos først og fremst brukt i desserter, konfekt, kaker, kjeks og drinker. I det sørøstasiatiske kjøkken er kokos, eller kokosmelk og -krem, en viktig ingrediens i fiske- og kyllingkarri. Den milde kokossmaken går godt sammen med andre krydder, som for eksempel som hvitløk, chili, ingefær og sitrongress. Kokosmelk kan også erstatte vanlig melk i for eksempel vaniljesaus og puddinger. Kokos brukes også til å smaksette likører.

Ved å skjære av en blomsterstand, kan plantesaft høstes fra den gjenværende stumpen. Plantesaften benyttes til å produsere kokossukker, palmevin og brennevin. Skuddspissen, palmehjertet er spiselig, men regnes som en sjelden delikatesse da fjerning av dette tar livet av palmen.

Annen nytteverdi

Kokosfiber fra frukten har stor økonomisk betydning og brukes til vevde produkter som tepper og tauverk, men også som dyrkingsmedium for planter, dels som erstatning for torv.

Lokalt der kokospalmen vokser, blir alle deler utnyttet. Bladene brukes til flettverk. Det harde frøskallet (kokosnøtten) brukes til produksjon av trekull. Eldre stammer er meget verdifulle som ved. Bladene brukes som taktekke, og nøtteskallet blir benyttet som suppeskål og spiseredskap. Av denne grunn har palmen fått navn som «treet med tusen bruksområder» og «livets tre» i Malaysia og på Filippinene.

Med sine mange nytteverdier og egenskapen til å vokse i saltvannspåvirkede kystområder har kokospalme hatt stor betydning for menneskets bosetting i tropene.

Utbredelse

Kokospalmen stammer fra Malaysia og Polynesia og trives i kystnære, tropiske områder. Den har spredt seg til hele det tropiske området ved menneskets hjelp og ved at modne nøtter faller ned og blir ført til havs av tidevannsbølger og havstrømmer, og siden driver i land på fjerne strender og slår rot. Kokosnøtter har også drevet i land på strender i Norge, men aldri slått rot her.

Dyrking

Kokospalme, Cocos nucifera, med frukt

Fra det femte året bærer kokospalmen blomster og frukter. Et fullvoksent tre gir 5–10 frukter per måned. I motsetning til de fleste andre planter, tåler kokospalme tilførsel av natriumklorid (bordsalt) og kan vannes med havvann.

Selv om kokospalme hører naturlig til kystområder, dyrkes den i plantasjer også i innlandsområder. Den dyrkes ofte sammen med andre vekster som ananas, mais, solsikke, kaffe, kakao, banan og sitrusfrukter. Kommersiell dyrking av kokospalme truer naturlige habitater, blant annet mangroveområder.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kokospalme
Cocos nucifera
GBIF-ID
2735117

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg