Uralfjellene

Fjellformasjon ved Saranpaul nord i Uralfjellene.

Uralfjellene er rike på mineraler. Bildet viser bergverksdrift i Bakalskii omkring 1910.
Av .

Uralfjellene er et fjellsystem i Russland, som danner den geografiske grensen mellom Europa og Asia. Fjellkjeden er over 2500 kilometer lang og har en bredde som veksler mellom 60 og 150 kilometer.

Faktaboks

Uttale
urˈal

Geologisk hører Ural til den variskiske fjellkjedefolding, og strekker seg i retning nord–sør, fra Karahavet i nord og nesten frem til Aralsjøen i sør. Fjellene omfatter store skogområder og er svært mineralrike. Den nordligste delen av Ural (fjell-Ural) er nokså smal, øde og skogløs. Her er Urals høyeste topp, Gora Narodnaja, som ligger 1894 meter over havet. Den midterste delen (det malmrike Ural) er et bredt platåland som er 600–700 meter høyt. Den sørlige delen (det skogrike Ural) fordeler seg i en rekke kjeder med topper på opptil 1650 meter over havet.

Ural har viktige forekomster av platina. Det utvinnes videre store mengder jern, nikkel, mangan, krom, kobber, gull, bauxitt, asbest, kull, petroleum og mange vakre bergarter og edelstener. De største gruvedistriktene er omkring Jekaterinburg og Magnitogorsk.

Uralfjellene danner et klimaskille; de maritime luftmassene fra Atlanterhavet sperres, og intensiverer Sibirs kontinentalklima.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg