Uralfjellene, fjellsystem i Russland, danner den geografiske grensen mellom Europa og Asia; over 2500 km lang og en bredde som veksler mellom 60–150 km. Geologisk hører Ural til den variskiske fjellkjedefolding, og strekker seg i retning nord–sør, fra Karahavet i nord og nesten frem til Aralsjøen i sør. Fjellene omfatter store skogområder og er svært mineralrike. Den nordligste delen av Ural (fjell-Ural) er nokså smal, øde og skogløs; her er Urals høyeste topp, Gora Narodnaja, 1894 moh. Den midterste delen (det malmrike Ural) er et bredt platåland 600–700 m høyt, og den sørlige (det skogrike Ural) fordeler seg i en rekke kjeder med topper opptil 1650 moh. Ural har viktige forekomster av platina. Det utvinnes videre store mengder jern, nikkel, mangan, krom, kobber, gull, bauxitt, asbest, kull, petroleum og mange vakre bergarter og edelstener. De største gruvedistriktene er omkring Jekaterinburg og Magnitogorsk. Uralfjellene danner et klimaskille; de maritime luftmasser fra Atlanterhavet sperres, og intensiverer Sibirs kontinentalklima.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.