Røde Khmer, betegnelse på det kambodsjanske kommunistpartiets væpnede styrker, ofte også brukt om partiet selv. Under ledelse av Pol Pot styrte Røde Khmer Kambodsja på brutalt vis fra 1975 til 1979, med masseutryddelser, tortur og tvangsarbeid.

Fra 1963, og særlig fra 1967, gjennomførte Røde Khmer gerilja mot prins Sihanouks styre. Etter kuppet som styrtet Sihanouk i 1970, deltok Røde Khmer i kampen mot det nye høyreorienterte regimet sammen med Sihanouks tilhengere. Røde Khmer vant kontroll over motstandsbevegelsen, og fikk herredømmet over Kambodsja ved erobringen av Phnom Penh 17. april 1975.

Under ledelse av Pol Pot forsøkte Røde Khmer å gjennomføre en av de mest drastiske revolusjoner verden har sett. Målet var et maoistisk bondesamfunn, fritt for enhver vestlig påvirkning. Hele bybefolkningen ble samlet i arbeidskollektiver på landsbygda. 12–15 timers arbeidsdag og lite mat førte til massedød av overanstrengelse og sykdom. Personer med tilknytning til det gamle regimet, intellektuelle eller bærere av den gamle bykulturen ble systematisk likvidert.

Forskere anslår antall dødsofre (over det normale dødstall) til mellom 1,5 og 2 millioner i løpet av Røde Khmers 44 måneder lange styre. Tallet på likviderte anslås til ca. 600 000, blant annet med grunnlag i arkiver fra Røde Khmers hemmelige politi, Santebal. Blant de henrettede var titusener av Røde Khmers egne tilhengere, som toppledelsen mistenkte for upålitelighet. Tilståelser ble presset frem ved grov tortur, blant annet ved forhørssentret Tuol Sleng i Phnom Penh, for deretter å bli slått ihjel på tusener av henrettelsesplasser, «dødsmarkene».

Røde Khmer var påvirket av maoistisk ideologi. Dertil kom en ekstrem khmer-nasjonalisme med brodd mot Vietnam. Etter Vietnams invasjon og erobring av Phnom Penh 6. januar 1979, førte ca. 20 000 Røde Khmer-soldater gerilja fra baser i grensestrøkene ved Thailand. I tidsrommet 1982–91 representerte Røde Khmer den største militære slagkraften bak en anti-vietnamesisk motstandsregjering, med prins Norodom Sihanouk som frontfigur.

Den Røde Khmer-dominerte eksilregjeringen holdt Kambodsjas plass i FN og var anerkjent av mange land, deriblant Norge. Røde Khmer skrev under en fredsavtale i FNs regi i 1991, men saboterte gjennomføringen. Organisasjonen ble alvorlig svekket da en utbrytergruppe i hovedbasen Pailin, ledet av Pol Pots svoger, Ieng Sary, gikk over til regjeringshæren i august 1996. I juni 1997 gjorde en annen fraksjon, ledet av general Ta Mok, mytteri mot Pol Pot i jungelbasen Anlong Veng. Dette skjedde etter at Pol Pot hadde latt drepe sin forsvarssjef Son Sen, hans kone og ni barn. Ved en skueprosess ble Pol Pot dømt til livsvarig fengsel for «forræderi». General Ta Mok førte kampen videre inntil restene av hans styrker kapitulerte i 1999. 10 000 tidligere Røde Khmer-soldater er siden blitt innrullert i regjeringshæren. Fremdeles har Ieng Sarys Røde Khmer-fraksjon bred støtte i Pailin-regionen. 

Flere av Røde Khmers tidligere ledere er blitt stilt for retten i Kambodsjas FN-støttede folkemordstribunal, siktet for forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord. Domstolen innledet rettsprosessen i 2011. To tidligere ledere, Khieu Samphan og Nuon Chea, ble dømt til livsvarig fengsel i 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.