Permafrost, grunn som er frosset hele året, det vil si tele som ikke smelter to følgende somrer eller mer. Polare og høyereliggende områder har permafrost, i alt ca. 20 prosent av landarealet på Jorden. I noen områder vil sommervarmen bare klare å tine det øverste laget, mens telen holder seg nedenfor. Nedbørsvannet hindres derved å sige ned i jorden og samler seg i overflatelaget. Den oppbløtte massen vil om sommeren kunne flyte langsomt nedover selv slakke skråninger (se solifluksjon, strukturmark).

I Norge finnes permafrost i høyfjellet, særlig i Nord-Norge. I Sør-Norge har man nedre grense for permafrost i en høyde på ca. 1400 meter, og har også påvist permanent frosset berggrunn ved tunneldriving gjennom Gaustatoppen. På Svalbard kan telen gå fra overflaten og ned til 400 meters dyp.

Det går greit å bygge hus på permanent frossen grunn, men dersom man varmer opp i huset, vil den frosne grunnen smelte og synke sammen. Oljeledninger gjennom områder med permafrost kan avgi varme slik at undergrunnen sveller og begynner å flyte; for å motvirke dette har man i Alaska måttet fryse undergrunnen kunstig. I områder hvor det øverste jordlaget tiner om sommeren, vil telehivning og jordflytning by på store tekniske problemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.