Avkolonisering, den prosess som etter andre verdenskrig ga formell selvstendighet og FN-medlemskap til tidligere kolonier.

Koloniene hadde i lang tid – opp til flere hundre år for noen av dem – vært styrt av europeiske kolonimakter.

De fleste av koloniene befant seg i Asia, Afrika og Karibia. Blant de viktigste kolonimaktene var Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Nederland og Belgia.

Flere av kolonimaktene var sterkt imot å gi slipp på sine kolonier og førte langvarige kriger mot frigjøringsbevegelsene som hadde vokst frem.

Det skjedde blant andre Frankrike i Indokina (den første Vietnamkrigen, 1945-54), Nederland i Indonesia (1946-49), Frankrike i Algerie (1954-62) og Portugal i Mosambik (1964-75) og Angola (1961-75).

Storbritannia forlot de fleste av sine kolonier uten voldelig motstand, de viktigste var India, Pakistan og Burma (Myanmar), som alle ble FN-medlemmer før 1950.

USA var en viktig pådriver i prosessen, med både ideelle og kommersielle hensyn som bakgrunn, ettersom koloniene var stengt for forretningsvirksomhet fra alle andre enn kolonimakten selv. USA hadde få kolonier av betydning, den største og viktigste var Filippinene som ble selvstendig i 1946.

Avkoloniseringsprosessen gikk langsomt de første femten årene etter 1945. Riktignok hadde FN fra starten et eget organ for avkolonisering og ivaretakelse av kolonienes interesser, Tilsynsrådet.

Dette innebar at koloniene for første gang kunne observeres utenfra av kritiske blikk, og et reformarbeid ble påbegynt. Likevel forble de fleste kolonier ufrie gjennom 1940- og 1950-tallet.

I 1960 vedtok FNs Generalforsamling den historiske resolusjonen om avkolonisering, Erklæringen om uavhengighet for koloniland og folk (se lenke nederst i artikkelen), 14 desember 1960.

Den krevde en rask overgang til styre av landets egen befolkning i alle kolonier. Med dette ble slusene åpnet for kolonienes frigjøring, i det minste formelt, og mer enn 80 land ble i løpet av få år nye medlemmer av FN.

Avkoloniseringen var sjelden noen velordnet prosess. Mange tidligere kolonier ble forlatt av kolonimakten i hui og hast, i mer eller mindre kaotiske tilstander.

Et av de verste eksemplene var Belgias avskjed med Kongo, som straks falt sammen i en fireårig borgerkrig (1960-64). Mange andre tidligere kolonier opplevde også lange perioder med uro etter frigjøringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. april 2016 skrev Felix Saint-Victor

Hei, min datter skriver en liten oppgave der hun skal snakke om Haiti (der jeg vokste opp). Jeg ser igjennom arbeidet hennes for å gi litt feedback. Jeg begynte å søke litt rundt og kom til disse sidene på SNL.no. Jeg må si jeg er veldig overrasket at det ikke står noe som helst om revolusjonen på Haiti, effekten den hadde, og hvordan kolonialistene (alle sammen) isolerte og straffet Haiti. Det kan selvsagt hende at jeg ikke ha klart å finne riktig link. Dekkes dette et annet sted?

18. april 2016 svarte Olav Fagelund Knudsen

Denne artikkelen handler om det allmenne begrepet "avkolonisering"og går derfor ikke inn på de enkelte koloniserte land. Det du søker finnes i artikler som handler om Haiti, mest i artikkelen som heter "Haiti". For å fange inn mest mulig stoff, skriv inn "Haiti revolusjon"eller "Haiti intervensjon"i søkeruten. Søk også på navn på kjente personer som deltok i de hendelsene som interesserer deg.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.