Vietnam

Tre fjerdedeler av Vietnam består av fjell og bakker. Den vestre delen er kupert mens de kystnære områdene er flatere og for det meste består av dyrket mark. Tropisk skog dekker 39,7 prosent av arealet. I lavlandet i sør ligger det store og flate Mekong-deltaet og i nord finnes Song Hong (Rødeelven)-deltaet.

Det er registrert 310 arter av pattedyr, blant annet elefant, tiger og tallrike apearter. 78 av artene er bare beskrevet fra Vietnam, blant annet oksedyret saola og tonking-buttneseape. Det er påvist 840 fuglearter, 260 reptilarter og 120 amfibiearter. Omlag 16 000 plantearter er påvist. Ti prosent av disse finnes bare i Vietnam.

Vietnam har et tropisk monsunklima med forholdsvis jevne temperaturer; 27–30 grader i den varmeste perioden (april–august) og 20–25 i den kjøligste (desember–februar). Gjennomsnittlig årstemperatur er høyere på slettene enn i fjellene, og høyere i sør enn i nord, som har størst årstidsvariasjoner.

• Les mer om Vietnams geografi, Klima i Vietnam, Dyreliv i Vietnam og Planteliv i Vietnam.

Størstedelen av befolkningen, cirka 90 prosent, er etniske vietnamesere. To prosent er etniske kinesere. Det er mer enn 50 etnisk-lingvistiske grupper, også kjent som montagnards.

Folketettheten er meget høy, særlig i deltaområdene og ellers ved kysten. 38,1 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2021). Mange tidligere flyktninger som har bosatt seg i utlandet, sender penger hjem.

Om lag 90 prosent av befolkningen snakker og skriver vietnamesisk med latinske bokstaver. Resten er språklige minoriteter.

5,8 prosent av befolkningen er buddhister, 6,1 prosent befolkningen er romersk-katolikker og én prosent er protestanter og 0,8 protestant tilhører andre trossamfunn, mens 86,3 prosent av befolkningen ikke er medlem av et religiøst samfunn (2019). De fleste buddhister og romersk-katolikker bor sør i landet.

• Les mer om Vietnams befolkning og Religion i Vietnam.

Vietnam er en sosialistisk republikk med ett politisk parti. Presidenten velges for fem år, som er den perioden nasjonalforsamlingen og regjeringen sitter. Nasjonalforsamlingen, med 498 medlemmer som velges i allmenne valg, er øverste organ for folkets makt og har i senere år fått økt politisk innflytelse.

Vietnams folkehær er landets væpnede styrker, og består av bakkestyrker, marine, flyvåpen og kystvakt. Hæren utgjøres av en nasjonal hovedstyrke og lokale styrker. Førstegangstjenesten er to år i hæren og tre år for spesialister i marinen og luftforsvaret.

Vietnam er inndelt i åtte regioner med 58 provinser og fem sentralstyrte kommuner.

Vietnam er medlem blant annet av FN, Verdens handelsorganisasjon, ASEAN og APEC. Landet var fra 1978 til 1991 medlem av den økonomiske samarbeidsorganisasjonen Comecon.

• Les mer om Vietnams politiske system og Vietnams forsvar.

Vietnam var et kinesisk lydrike fra cirka 200 fvt. til 900 evt., da det oppsto som et eget rike i den nordlige delen av dagens Vietnam. Etter en ekspansjon mot sør kom vietnameserne til Mekongdeltaet.

Vietnam hadde en keiser fra 1802 til 1945. Fra 1860-årene ble landet gradvis mer kontrollert av franskmenn og utgjorde sammen med Laos og Kambodsja kolonistaten Fransk Indokina fra 1887.

Nasjonalistiske bevegelser oppsto tidlig på 1900-tallet. Under andre verdenskrig var området under japansk kontroll.

Etter en frigjøringskrig mot franskmennene i 1946–1954 ble landet delt langs den 17. breddegrad i to stater, et sosialistisk Nord-Vietnam med Hanoi som hovedstad støttet av Kina og Sovjetunionen, og et stadig mer USA-støttet Sør-Vietnam med Saigon (i dag Ho Chi Minh-byen) som hovedstad.

Nord-Vietnams regjering anså seg som den eneste lovlige regjeringen i Vietnam og begynte å støtte frigjøringsbevegelsen FNL i Sør-Vietnam. I 1964 begynte et amerikansk direkte militært engasjement mot Nord-Vietnam, som blant annet ble utsatt for bombing, se Vietnamkrigen. En nordvietnamesisk offensiv førte til Saigon-regimets fall 30. april 1975. I 1976 ble de to statene forent til Den sosialistiske republikken Vietnam med et kommunistisk styre.

Forholdene til nabolandene har vært spent. Kampuchea (Kambodsja) ble invadert i 1979 og styrt av en vietnamesisk kontrollert regjering, og det var tallrike grensetrefninger med Thailand samt store flyktningestrømmer fra det tidligere Sør-Vietnam. En ny grunnlov i 1992 åpnet for økonomiske reformer.

Vietnam og Kina strides blant annet om territorialgrensene i Sør-Kina-havet.

• Les mer om Vietnams forhistorie, Vietnams historie, Vietnamkrigen og Vietnams samtidshistorie.

25,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Jordbruket konsentrert rundt deltaområdene i nord og sør. Landet er en av verdens største eksportører av ris, kaffe og kasjunøtter. Fiskerier har stor betydning, og det drives både kyst- og ferskvannsfiske., samt oppdrett av fisk. Vietnam er verdens tredje største eksportør av sjømat, etter Kina og Norge (2018). Vietnam er relativt rikt på mineraler og har store reserver av antrasitt, apatitt, kull og jernmalm.

I industrien er produksjon av tekstiler, olje, klær, fottøy, møbler og andre trevarer, elektriske apparater, gjødning, glass, elektriske apparater, mobiltelefoner, stål, maskinutstyr, sement, papir, lær, glass og nærings- og nytelsesmidler viktigst.

De viktigste importvarene er petrolumsprodukter, kjemikalier, maskiner og utstyr, stålprodukter, råmaterialer for kles- og fottøyindustrien, elektronikk, plastikk og motorvogner.

Siden 1990, da Vietnam ble et middelinntektsland, har landet hatt en sterk økonomisk vekst som har vært blant verdens høyeste etter 2000. Økonomien er forvandlet fra en planøkonomi til en sosialistisk orientert markedsøkonomi.

Vietnams største handelspartnere er Kina, USA, Sør-Korea og Japan. USA er Vietnams største eksportmarked.

Turisme har stor og økende betydning.

• Les om Økonomi og næringsliv i Vietnam og Mynt, mål og vekt i Vietnam.

Det er femårig obligatorisk skole fra barna er seks år. Deretter er det fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. Vietnam har et betydelig antall høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet høyskoler og universiteter.

Vietnamesisk byggekunst, maleri og skulptur er preget av kinesisk og indisk innflytelse. Keramikk og lakkarbeider er mest kjent. Andre halvdel av 1900-tallet ble preget av statlig propagandakunst.

Eldre litteratur ble skrevet på sino-vietnamesisk. Versromaner har hatt stor betydning. Kjente romanforfattere etter andre verdenskrig er Anh Duc (1935–2014), Ngo Tat To (1892–1954) og Bao Ninh (født 1952), novelleforfatteren Nguyen Huy Thiep (født 1950) og poetene To Huu (1920–2002), Dong Ho (1906–1999) og Bich Khe (1916–1946).

Tradisjonell musikk har mottatt impulser fra Kina og India. Kunstmusikken omfatter seremoni-, teater- og underholdningsmusikk. De senere tiårene er preget av ny musikk påvirket av tradisjonelle former og vestlige instrumenter.

Vietnamesisk teater er preget av et folkelig teater, klassisk asiatisk teaterkunst og et delvis europeisk preget taleteater. Siden 1990 har et genuint vietnamesisk dramateater vært i utvikling.

Vietnamesisk filmkunst oppsto på 1920-tallet. Fra etter den andre verdenskrig til 1970-årene ble den sterkt preget av kriger. I senere år har den utviklet seg bort fra statsstøttede filmer med propagandainnhold.

Det utgis elleve dagsaviser. Det er ikke pressefrihet i Vietnam.

• Les mer om Skole og utdanning i Vietnam, Massemedier i Vietnam, Vietnams litteratur, Kunst i Vietnam, Musikk i Vietnam og Teater i Vietnam.

Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Vietnam i 1971. Vietnam har ambassade i Oslo, og Norge har ambassade i Hanoi. Innovasjon Norges kontor er samlokalisert med ambassaden. Det er et honorært norsk konsulat i Ho Chi Minh-byen.

Flere norske selskaper er etablert i Vietnam, blant annet innen maritim sektor, telekommunikasjon og olje og gass. Norges eksport til Vietnam utgjorde 2428 millioner norske kroner i 2021, mens importen beløp seg til 8311 millioner norske kroner.

Norge har siden 2003 hatt en aktiv menneskerettsdialog med Vietnam.

Norges utviklingsbistand utgjorde 44,7millioner kroner i 2020. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: miljø og energi 57,5 (prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (28,7 prosent), økonomisk infrastruktur og tjenester (6,3 prosent), produksjon og handel (3,9 prosent) og utdanning (3,5 prosent).

Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde per 31. desember 2021 investert 6,7 milliarder norske kroner i aksjer i 31 vietnamesiske selskaper.

• Om Vietnam hos Globalis.no
• Utenriksdepartementets landside om Vietnam
• BBCs landside om Vietnam
• CIA World Factbook om Vietnam
• World Bank Data: Vietnam