Sibir består av tre naturgeografiske hovedregioner: Det vestsibirske lavland, Det sentralsibirske platå og Foldefjellene i sør og øst.
Det vestsibirske lavland er et av de største sammenhengende lavlandsområder i verden. Området dreneres av elvene Ob og Irtysj, men avløpsforholdene, særlig i de sentrale strøkene og i nord, er dårlige. De nordligste områdene preges av tundra med tele nesten hele året. Jordsmonnet er surt og vasstrukkent og vegetasjonen er sparsom med moser og lav og store myr- og sumpstrøk. I områdene lenger sør ligger et barskogbelte med hovedsakelig furu, gran og bjørk.
Det sentralsibirske platå ligger lenger øst, mellom elvene Jenisej og Lena. Størstedelen av området ligger under 900 meter over havet, men med en del fjellpartier opp i cirka 1500 meter over havet. De sørlige områdene i Vest- og Øst-Sibir preges av en rekke foldefjell, blant annet Altaj, Jablonovy-, Stanovoj-, Verkhojansk- og Tsjerskijfjellene. Fire av verdens ti lengste elver renner gjennom Sibir, fra sør mot nord. Disse er Amur, Lena, Jenisej og Ob.
Sibir har et kaldt, kontinentalt klima som influeres av polare forhold. I hele området ligger middeltemperaturen for januar under 0 °C, i Nordøst-Sibir er middeltemperaturen nede i –40 til –50 °C. Sommertemperaturene varierer fra 10–20 °C i sør til cirka 8 °C ved den arktiske kysten. Årsnedbøren er på cirka 250–400 millimeter for størstedelen av området, men enkelte strøk langs den arktiske kyst får bare cirka 25 millimeter nedbør.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.