Lerk, slekt i furufamilien, skiller seg fra de fleste andre bartrærne ved at nålene faller av om høsten. Store trær med vannrett utstående eller hengende grener. På langskuddene sitter nålene spredt, på kortskuddene derimot i bunter. Hannblomstene sitter på kortskudd uten nåler, hunnblomstene på kortskudd med nåler. Noen av de beste skillemerker mellom artene har konglene, spesielt i kongleskjellene. 14 arter i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Europeisk lerk danner skoger i Alpene og Karpatene og går opp til 2500 moh. I Mellom-Europa, England og Skottland blir den plantet som skog og nyttet til tømmer; den kan bli 50 m høy, og stammen kan få en diameter av 1,5 m. Sibirlerk danner veldige skoger i Sibir, skoggrensen mot nord. Amerikansk lerk, L. americana, går til skoggrensen i Nord-Amerika; den har bare 15 mm lange kongler. Japansk lerk, L. leptolepis, danner skoger i Japan. I Himalaya vokser L. griffithii, som har inntil 8 cm lange kongler.

Flere arter blir plantet i Norge, og begge de to førstnevnte finnes forvillet ved selvsådd frø fra plantningene.

Veden minner i struktur og farge om furu, men yteveden er oftest smalere, kjerneveden noe mer variert i fargetone enn furu. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,61 g/cm3. Veden er sterk, hard og glatt. Den er også temmelig holdbar. Lerk har hos oss en tendens til å bli langkroket, noe som begrenser anvendelsen. Rettvokst virke kan anvendes til konstruksjonsvirke, panel, takspon, båtbord og som rundlast til portstolper.

Lerk som skogstre har ikke fått noen stor plass i norsk skogbruk. Europeisk lerk trives best i lunere strøk i Sør- og Vest-Norge, men den angripes lett av soppsykdommen lerkekreft. Sibirsk lerk klarer seg godt i innlandet. Krysningen mellom japansk lerk, som er motstandsdyktig mot kreft, og europeisk lerk har gitt lovende resultater, også i leplantinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.