Lerk er en slekt i furufamilien med 14 arter i Europa, Asia og Nord-Amerika. Lerk skiller seg fra de fleste andre bartrærne ved at nålene faller av om høsten. De er store trær med vannrett utstående eller hengende grener. På langskuddene sitter nålene spredt, på kortskuddene derimot i bunter. Hannblomstene sitter på kortskudd uten nåler, hunnblomstene på kortskudd med nåler. Noen av de beste skillemerkene mellom artene har konglene, spesielt i kongleskjellene.

Europeisk lerk danner skoger i Alpene og Karpatene og går opp til 2500 moh. I Mellom-Europa, England og Skottland blir den plantet som skog og nyttet til tømmer. Arten kan bli 50 m høy, og stammen kan få en diameter av 1,5 m. Sibirlerk danner veldige skoger til Sibirs skoggrense mot nord. Amerikansk lerk, Larix americana, går til skoggrensen i Nord-Amerika. Den har bare 15 mm lange kongler. Japansk lerk, Larix leptolepis, danner skoger i Japan. I Himalaya vokser Larix griffithii, som har inntil åtte cm lange kongler.

Flere arter blir plantet i Norge, og både europeisk lerk og sibirlerk finnes forvillet ved selvsådde frø fra plantningene.

Veden minner i struktur og farge om furu, men yteveden er oftest smalere og kjerneveden noe mer variert i fargetone. Densitet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,61 g/cm3. Veden er sterk, hard, glatt og temmelig holdbar. Lerk har hos oss en tendens til å bli langkroket, noe som begrenser anvendelsen. Rettvokst virke kan anvendes til konstruksjonsvirke, panel, takspon, båtbord og som rundlast til portstolper.

Lerk som skogstre har ikke fått noen stor plass i norsk skogbruk. Europeisk lerk trives best i lunere strøk i Sør- og Vest-Norge, men den angripes lett av soppsykdommen lerkekreft. Sibirsk lerk klarer seg godt i innlandet. Krysningen mellom japansk lerk, som er motstandsdyktig mot kreft, og europeisk lerk har gitt lovende resultater, også i leplantinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.