brilleslange

Brilleslangen er slangetemmerens yndede slangesort. Slangetemmeren må ha intim kjennskap til slangen for å kontrollere den og unngå å bli bitt. Når lokket løftes av kurven, blir slangen uroet av lyset og hever seg i beredskap. Slangen hører dårlig, og svaier ikke så mye til musikken som til blåseinstrumentets bevegelse.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Brilleslange, eller indisk kobra, er en reptilart i giftsnokfamilien. Den blir inntil 2 meter lang og varierer sterkt i farge. Brilleslangen er meget giftig og farlig for mennesker. Når den løfter hodet opp i trusselpositur, utvider den nakkepartiet ved å rette de forreste ribbena ut til sidene. På det utvidede partiet sees da en brillelignende tegning. Brilleslangen er utbredt i Sør-Asia, særlig vanlig i India, hvor den er gjenstand for dyrkelse. Nær beslektet er aspiskobra, Naja haje,som lever i Afrika, men som ikke har tydelig brillelignende tegning på nakken.

Faktaboks

også kjent som:

Naja naja, indisk kobra

Beskrivelse

Totallengde normalt 1 – 1,5 meter. I sjeldne tilfeller kan den bli inntil 2,2 meter (Sri Lanka). Kroppen er slank, med glatte, ovale skjell. Farge og mønster er svært variabelt, og det varierer også geografisk. Undersiden kan være en mellomting av grå, gul, brun, rødlig eller svart, ofte med små hvite eller gule flekker. Individer fra det nordlige India er gjerne mørkere enn mer sørlige. Et godt kjennetegn er den brilleformete tegningen i nakken som kommer klart fram når slangen utvider nakkehuden i trusselposisjon.

Habitat

Brilleslangen finnes i mange ulike habitater. Skog, savanne og gressmarker er foretrukket. Den opptrer gjerne også i jordbruksområder med rismarker og åkerlandskap. Ikke uvanlig tar den seg inn i bystrøk, og den kan komme inn i bygninger. Den synes å foretrekke noe steinet terreng og finnes ofte nær vann. Høydegrensen mot fjellet ligger på 2000 meter over havet. Arten er ofte nattaktiv, men den kan påtreffes til alle døgnets tider. Skjulesteder finner den i hule trær, steinrøyser, termittuer eller underjordiske ganger laget av småpattedyr. Den kan også klatre i trær.

Utbredelse

Arten er utbredet over store deler av India, og den forekommer også i nabolandene Pakistan, det sørlige Nepal, Bhutan, Bangladesh og Sri Lanka. Det er også mistanke om forekomst i det østlige Afghanistan. Populasjoner som tidligere ble regnet som underarter av brilleslange har nå fått status som selvstendige arter, men systematikken er fremdeles omdiskutert.

Status

Brilleslangen regnes ikke for å være truet, men den blir ofte drept når den kommer inn i bebygde strøk eller overkjørt på vegene. Det foregår også en del ulovlig fangst på grunn av skinnet og fordi den er ettertraktet av såkalte slangetemmere. Kjøttet blir til en viss grad brukt som mat, og den er utnyttet i tradisjonell medisin.

Føde

Brilleslangen lever av gnagere og andre små pattedyr, øgler og amfibier. Den kan også ta fugler. Den hogger raskt og venter på at giften skal virke før den fortærer byttet.

Reproduksjon

Hannene møtes til kamper om retten til å pare seg. Hunnen legger 8 – 32 egg i april – juni. Eggene plasseres i hulrom i trær, smågnagerganger eller termittuer. Hunnen vokter over eggene, som klekkes etter 48 – 69 døgn. De nyklekte ungene er 20 – 30 centimeter lange.

Gift

Brilleslangen er en aggressiv slange. Normalt viser den en truende positur før den angriper. Da holdes fremste tredel av kroppen hevet over bakken, og nakken utvides takket være fleksible ribbein i nakkeregionen og romslig nakkeskinn. Den karakteristiske brilletegningen i nakken er da godt synlig. Giften er en sterk nervegift som påvirker overføring av nerveimpulser. Bitt kan føre til respirasjonssvikt og hjertestans. Symptomene viser seg 15 minutter – 2 timer etter at man har blitt bitt. Brilleslangen er en av de "fire store" giftslangene i India, som forårsaker mest dødsfall blant mennesker. Disse fire er, rangert etter antall fatale tilfeller:

1. krait, Bungarus caeruleus

2. russels hoggorm, Daboia russelii

3. sandrasleorm, Echis carinatus

4. brilleslange, Naja naja

Mytologi

Brilleslangen spiller en viktig rolle i indisk mytologi og folketro, og den benyttes ofte av slangetemmere. Disse lokker slangen opp fra en korg og får den til å innta full trusselpositur med utspilt nakkehud og bevegelser som følger den fløytespillende slangetemmeren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg