Plassering

KF-bok. begrenset

Armensk kirke i fjellene, nær grensen til Tyrkia.

iStockphoto. begrenset

Republikken Armenia er et land i Kaukasus. Armenia grenser til Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst, Iran i sør og Tyrkia i vest. Armenia grenser også til den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan i sørøst.

Området som i dag er Armenia har gjennom historien vært underlagt en rekke andre stater, som Persia, Det osmanske riket og Russland. Bare unntaksvis har området vært selvstendig. Armenerne ble tidlig kristne, og landet regnes av mange som den første kristne stat.

Det armenske ordet for Armenia er (Hayastan) Hayk, og det armenske folket kalles hayer. Navnet kommer fra den mytiske armenske patriarken Hayk, som skal være en etterkommer av den bibelske Noa. De eldste referansene til navnet «Armenia» er persiske og greske kilder fra rundt år 500 fvt.

Nasjonalsangen er «Mer Hayrenik» («Vårt fedreland»). Teksten er skrevet av Mikael Nalbandian og musikken er komponert av Barsegh Kanachyan.

Nasjonaldagen er 21. september, siden Armenia ble selvstendig på denne datoen i 1991.

Armenia ligger i Sør-Kaukasus. Geografisk ligger landet i Asia, men av historiske og kulturelle årsaker regnes Armenia ofte som europeisk. Armenia har ingen kystlinje.

Armenia ligger på Det armenske platå, som i tillegg til Armenia, omfatter deler av Tyrkia, Aserbajdsjan og Iran. Mesteparten av Armenia består av fjell, og rundt halvparten av landet ligger på over 2000 meters høyde. Den høyeste toppen er Aragats, som strekker seg 4095 meter over havet. Fjellet Ararat har historisk vært en del av Armenia, men det ligger nå innenfor Tyrkias grenser. Ararat er 5137 meter høyt og er Armenias nasjonalsymbol.

Klimaet er kontinentalt, noe som innebærer varme somre og kalde vintre. På Det armenske platået varierer gjennomsnittstemperaturen fra 0°C til -15°C om vinteren, og fra 15°C til 30°C om sommeren.

Deler av Armenia ble kraftig forurenset av utslipp fra industrien i sovjettiden. Mange av de mest forurensende fabrikkene er nå stengt. Mye av den dyrkbare jorden er forurenset av overforbruk av giftige sprøytemidler.

Folk og samfunn

98 prosent av innbyggerne i Armenia er armenere. Den største minoriteten er kurdiske jesidier, som utgjør rundt én prosent av befolkningen. Tilsvarende har 98 prosent av befolkningen armensk som morsmål, mens én prosent snakker kurdisk.

Kristendom er den dominerende religionen, og 93 prosent av befolkningen tilhører den armenske apostoliske kirke. Ellers finnes det mindre grupper evangelisk kristne og jesidier.

63 prosent av befolkningen bor i byer. Den største byen er hovedstaden Jerevan, med én million innbyggere. Andre større byer er Gyumri med 122 000 innbyggere og Vanadzor med 86 000 (2016). 

Forventet levealder er 71 år for menn og 78 år for kvinner. Medianalderen er 32 år blant menn og 36 år blant kvinner.

Armenia er en republikk med et semipresidentialistisk styresett. Det vil si at landet har en mellomting mellom parlamentarisme og presidentstyre.

Presidenten velges ved direkte valg for opptil to femårsperioder. I 2013 ble Serzh Sargsyan fra Det armenske republikanske partiet valgt til sin andre periode med 59 prosent av stemmene.

Presidenten utnevner en statsminister, som igjen danner regjering. Statsministeren må godkjennes av parlamentet, som også kan stille mistillitsforslag til regjeringen.

Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen («Azgayin Zhoghov»). Parlamentet har ett kammer med 131 representanter. Disse velges for perioder på fem år. 90 representanter velges fra enkeltmannskretser og 41 fordeles proporsjonalt fra politiske partier etter valgresultatet.

Domstolene har tre nivåer. Dommerne utnevnes av justisdepartementet og sitter på livstid. I tillegg har Armenia en grunnlovsdomstol, som kan vurdere om vedtatte lover er grunnlovsstridige.

Armenia er offisielt et liberalt demokrati, men demokratiet undergraves på flere områder. Den amerikanske organisasjonen Freedom House kategoriserer Armenia som «delvis fritt». Samme organisasjon kategoriserer mediesituasjonen i Armenia som «ikke fri».

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har pekt på uregelmessigheter ved flere av valgene i Armenia. Domstolene er i følge grunnloven uavhengige, men blir ofte presset av myndighetene.

Det har bodd folk i området som i dag er Armenia i flere hundre tusen år. De tidligste spor etter mennesker i Armenia er 325 000 år gamle steinredskaper.

Den geografiske posisjonen mellom Svartehavet og Det kaspiske hav, Nord-Kaukasus og Midtøsten, har ført til at en lang rekke folkegrupper har bosatt seg på Det armenske platå i løpet av historien. Rundt år 3400 fvt. oppstod Kura-Araxas-sivilisasjonen på Det armenske platå. Denne kulturen spredde seg etterhvert til andre deler av Kaukasus. Senere har området vekslet mellom å være selvstendig og underlagt andre, som perserne, Aleksander den store og romerne.

Armenia omtales ofte som verdens første kristne nasjon. Armenerne regner grunnleggelsen av klosteret Khor Virap i 301 som starttidspunktet for kristningen av Armenia.

På begynnelsen av 1500-tallet ble Armenia innlemmet i Det osmanske riket. I de påfølgende århundrene vekslet osmanerne og persene på å kontrolleren området. Mot slutten av 1800-tallet ekspanderte Russland sørover inn i Kaukasus, og tok kontroll over Armenia.

I 1915 startet det som blir kalt Det armenske folkemordet. Armeniere i Det osmanske riket, og etterhvert Tyrkia, ble utsatt for drap og massakrer. Tusenvis av mennesker ble tvunget på en dødsmarsj ut i den syriske ørkenen, der det var små håp om å overleve. Mellom 500 000 og en halv million mennesker ble drept. Det er omstridt hvorvidt drapene utgjør et folkemord.

Ifølge Freden i Sèvres, som ble undertegnet i den franske byen Sèvres 10. august 1920, skulle Armenia være en selvstendig stat i 1920. Selvstendigheten ble kortvarig. Tyrkia gikk til angrep i september samme år. I Armenia tok bolsjevikene makten, inspirert av den russiske revolusjonen. Tyrkerne ble slått tilbake, men Armenia mistet sin uavhengighet, og ble innlemmet i Sovjetunionen.

Fra 1922 til 1936 inngikk Armenia i den Transkaukasiske sovjetrepublikk. Senere fikk området status som egen sovjetrepublikk. I sovjettiden ble den armenske industrien modernisert og landbruket kollektivisert.

En ulmende konflikt mellom armenere og aserbajdsjanere i den autonome regionen Nagorno-Karabakh blusset opp i 1988. Armenerne, som var i flertall i Nagorno-Karabakh, ønsket at regionen skulle løsrive seg fra Aserbajdsjan og innlemmes i Armenia. Kampene som brøt ut sjokkerte mange i Sovjetunionen, og viste at unionen begynte å slå sprekker.

Armenia erklærte seg som uavhengig stat 21. november 1991. Etter at sovjetunionen formelt ble oppløst i desember samme år, fortsatte likevel Armenia som medlem av Samveldet av uavhengige stater.

Etter uavhengigheten blusset konflikten i Nagorno-Karabakh fort opp igjen. Armenia tok kontroll over deler av Aserbajdsjan i 1992, og etterhvert også hele Nagorno-Karabakh og landområdet rundt. I 1994 ble det inngått våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan, men konflikten blusset opp igjen i 1997. Konflikten antas å ha kostet rundt 30 000 menneskeliv. Nesten alle aserbajdsjanere som bodde i Nagorno-Karabakh før krigen flyktet til Aserbajdsjan.

Konflikten har ført til at Armenias grenser til Aserbajdsjan og Tyrkia har vært stengt siden krigen. Deler av Aserbajdsjans territorium i området rundt Nagorno-Karabakh er under armensk okkupasjon. Man kan derfor reise fra Armenia til Nagorno-Karabakh uten å krysse aserbajdsjansk-kontrollert territorium.

Armenia er et mellominntektsland, der jordbruk, mineraler og industri er de viktigste næringsveiene. Industrien er med 30 prosent av BNP den største økonomiske sektoren.

Landbruket står for 20 prosent av BNP og sysselsetter mer enn 40 prosent av arbeidsstokken. Hvete, bygg, fiken, granatepler, aprikoser, fersken og valnøtter er blant de viktigste jordbruksvarene. Druebrennevin er en viktig eksportvare.

Mineraler sto for 40 prosent av Armenias eksportinntekter i 2009. De viktigste mineralene er kobber, sink, gull og bly.

Overføringer fra diasporaen er blitt en viktig del av økonomien. Penger sendt fra armenere som jobber i Russland står for 20 prosent av BNP.

I sovjettiden ble det bygget opp en betydelig industri i Armenia. Det ble blant annet produsert kjemikalier, elektronikk og tekstiler. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, kollapset også Armenias økonomi. Mye av industrien var forurensende og lite konkurransedyktig på det internasjonale markedet.

Et jordskjelv som rammet sovjetrepublikken i 1988 fikk også store økonomiske konsekvenser. 25 000 mennesker mister livet og 500 000 ble husløse i tragedien. Stengte grenser mot Aserbajdsjan og Tyrkia begrenser også Armenias handel med nabolandene. Mellom 1989 og 1993 sank BNP med nesten 60 prosent, men etter det begynte økonomien å vokse kraftig. Finanskrisen rammet Armenia hardt, og førte til lavere vekst. I 2015 var den på tre prosent.

Økonomien hemmes også av at mange næringer er monopoler, og at en liten gruppe oligarker kontrollerer mesteparten av økonomien. Ifølge tidligere statsminister Hrant Bagratian kontrollerer 44 familier 55 prosent av Armenias BNP.

BNP er 10,6 milliarder dollar. Justert for kjøpekraftparitet er BNP 25,2 milliarder dollar.

Korrupsjon og nepotisme er utbredt. Armenia er nummer 95av 168 på Transparancy Internationals Corruption Perception Index (2015).

30 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen (2014). Arbeidsledigheten er på rundt 18 prosent (2015).

Armenia er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den eurasiske økonomiske unionen (sammen med Russland, Hviterussland og Kasakhstan).

Etter Sovjetunionens oppløsning opplevde Armenia at kvaliteten på grunnskolen sank, men landet har senere satt inn store ressurser for å bedre skolesystemet. Armenia har åtte års skoleplikt. Undervisningen er gratis. Etter grunnskolen kan elevene gå videre på en toårig videregående skole. Analfabetisme er nesten ikkeeksisterende. 99,7 prosent av befolkningen kan lese og skrive.

Ytringsfrihet er grunnlovsfestet i Armenia, men i praksis er ikke mediene frie. Landet er nummer 74 av 180 land på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks (2016). Organisasjonen Freedom House rangerer mediene i Armenia som «Ikke frie». Det statlige nyhetsbyrået heter Armenpress. Armenia har også flere private nyhetsbyråer.

TV er det viktigste mediet, og alle de mest sette TV-kanalene er enten statlige eller har tette bånd til myndighetene. De fleste private armenske medier sliter med finansieringen, og mange er avhengige av velstående eiere. Den statlige TV-kanalen heter Armenia 1. I tillegg finnes en rekke private kanaler.

Den armenske litterære tradisjonen strekker seg tilbake til oppfinnelsen av det armenske alfabetet rundt år 400 evt. De tidligste armenske skriftene var oversettelser av bibelen, i tillegg til klassiske greske og syriske tekster. Senere fulgte teologiske avhandlinger og verker om armenernes historie.

Historisk sto Trubadur-tradisjonen, som muntlig overlevert litteratur, sterkt i Armenia. Omreisende skalder fremførte egne og historiske verker. De mest vellykkede trubadurene var også anerkjent utenfor Armenia.

Den moderne armenske litteraturen ble utviklet på 1800-tallet av forfatterne Khatsjatur Abovjan og Mikael Nalbandian.

Sammen med utviklingen av den skriftlige litteraturen, utviklet armenerne sine egne former for illustrasjoner. Mange historiske manuskripter er illustrert med fargerike og svært detaljerte tegninger.

Armenia har en rik folkemusikktradisjon, der sang ofte står sentralt, akkopagnert av forskjellige strenge- og slagverkinstrumenter. Presten og komponisten Soghomon Soghomonian (1869 – 1935), bedre kjent som Komitas, gjorde en legendarisk innsats med å samle armenske folkemusikkverker.

I tillegg til folkemusikk, spiller dagens armenske musikere også jazz, rock og popmusikk. Den lokale popmusikken har fått navnet rabiz. Internasjonalt er det mest kjente armenske rockebandet The Beautiful Project. Medlemmene i det amerikanske bandet System of a Down har armensk bakgrunn.

Nordmenn trenger ikke visum for opphold i Armenia på opptil 180 dager. Norge har ikke ambassade i Armenia, men har en generalkonsul i landet. Landet betjenes av den norske ambassaden i Russland. Armenia har heller ikke ambassade i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.