Filippinene

Faktaboks

offisielt navn:
Republika ng Pilipinas
norsk navn:
Republikken Filippinene
statsform:
Republikk i Asia
hovedstad:
Manila
innbyggertall:
99 138 690
landareal:
298 170 km²
totalareal:
300 000 km²
innbyggere per km²:
332,49
offisielt/offisielle språk:
Filipino, engelsk
religion:
Katolsk kristendom, islam
nasjonaldag:
12. juni
statsoverhode:
Rodrigo Duterte
mynt:
Peso à 100 centavos
Valutakode:
PHP
Flagg
Riksvåpen

Filippinene.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Filippinene er en republikk i Sørøst-Asia. Øynasjonen ligger i det vestlige Stillehavet, cirka 100 kilometer øst for det asiatiske fastlandet. Landet består av 7107 øyer, hvorav elleve hovedøyer.

Filippinene er litt mindre enn fastlands-Norge og ligger i et av Jordens mest ustabile områder hvor det ofte inntreffer vulkanutbrudd, jordskjelv og taifuner.

Filippinene er et jordbruksland som er mindre industrialisert enn nabolandene. Befolkningen er på 105 893 381 innbyggere (2018). Hovedstad er Manila.

Landet er det eneste overveiende kristne i Sørøst‑Asia; det er en muslimsk minoritet i sør.

Filippinene (navnet) er etter Spanias konge Filip 2.

Filippinenes nasjonalsang er «Lupang Hinirang».

Geografi og miljø

Mayon i Albay er den mest aktive vulkanen på Filippinene.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

De elleve største øyene, hvorav de største er Luzon og Mindanao, omfatter 93 prosent av landarealet. Øyenes utstrekning er 1060 kilometer fra vest til øst og 1850 kilometer fra nord til sør. Øyene er fjell- og skogrike. Høyeste fjell er vulkanen Apo, 2954 meter over havet.

Filippinene rammes relativt ofte av jordskjelv og vulkanutbrudd. Vulkanen Pinatubo fikk en rekke kraftige utbrudd i 1991. I tillegg er det i landet menneskeskapt økologisk miljøforstyrrelse.

Jordbruksområdet Manilasletta på den største øya Luzon åpner seg i øst-vest-endene mot havet. Kystlinjen er verdens femte lengste. Havområdene utenfor er dype. Filippinergropen i øst har havdyp på cirka 11 000 meter.

Jordsmonnet er av vulkansk opprinnelse og er fruktbart, spesielt på det indre Luzon.

På grunn av illegal hogst ble dekket av produktiv skog sterkt redusert på 1900-tallet. Langs kysten er det mange steder mangroveskoger. Plantelivet er frodig. Av de 13 500 planteartene finnes 3200 bare på Filippinene.

Pattedyrfaunaen er relativt fattig. Javaape eller krabbemakak lever i mangroveskog. Det finnes mange arter av spissmus, gnagere og flaggermus. Det er registrert 612 fuglearter. Verdens største ørn, apeørn, finnes bare i Mindanaos fjellskoger. Det er mange krypdyr, blant annet slanger som pytoner og kobraer samt saltvannskrokodille. Det er cirka 2400 fiskearter og mer enn 500 korallarter.

Filippinene har et jevnt klima. Årstemperaturene ligger på 26–27 grader med 3-4 graders avvik. Fra juni til desember er det store nedbørsmengder, vinter og vår er tørketid. Årsnedbøren varierer mellom 1000 millimeter på dalslettene og 4500 millimeter i fjellene. Nordlige deler av Filippinene er utsatt for tropiske orkaner (tyfoner).

Folk og samfunn

Kvinne i tradisjonell indonesisk drakt på Garuda under en rituell danseremoni.

Befolkningen, som er en av de raskest økende i verden, er sammensatt og uensartet. De fleste er av malayisk avstamning. Landet er tett, men ujevnt befolket, med mer enn halvparten på Luzon og Cebu. 52,9 prosent av befolkningen bor på landsbygda (2019). Omkring tolv millioner filippinere bor utenlands.

80,6 prosent av befolkningen er tilhører den katolske kirke, mens 8,2 prosent er protestanter. 5,6 prosent, hovedsakelig i sør, er muslimer. Buddhisme, taoisme og kinesisk folkereligion dominerer i kinesiske samfunn.

Filipino (pilipino, tagalog) og engelsk er offisielle språk. Spansk brukes noe. Det finnes cirka 90 austronesiske språk. På øyene i Sulusjøen tales tuasug som skrives med arabisk skrift.

Stat og politikk

Filippinene er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten velges ved direkte valg for seks år og har utøvende myndighet sammen med regjeringen. Nasjonalforsamlingen består av Senatet med 24 medlemmer og Representantenes hus med inntil 261 medlemmer. Senatorene velges for seks år. Inntil 206 medlemmer av Representantenes hus velges fra distrikter for tre år og inntil 55 medlemmer utpekes av presidenten.

Filippinene er inndelt i 17 regioner, 80 provinser og 138 byer.

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen, reservestyrker og halvmilitære styrker. Et innenrikspolitisk problem er væpnede konflikter mellom regjeringsstyrker og muslimske separatistgrupper og kommunistiske grupper.

Filippinene er medlem av FN og blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den asiatiske utviklingsbank, APEC, ASEAN, Colombo-planen og G 77.

Historie

Filippinene ble en amerikansk koloni i 1898 etter å ha vært under spansk styre siden 1500-tallet.
Av .

Filippinene ble befolket fra fastlandet i steinalderen. Fra 800-tallet etter vår tidsregning (evt.) besøkte kinesiske sjøfarere øyene. På 1400-tallet drev muslimer den kinesiske innflytelsen tilbake.

Den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan kom til Filippinene i 1521 og ble drept av innfødte. På 1500-tallet tok spanierne øyene i besittelse. Intens misjonsvirksomhet førte til at mesteparten av befolkningen gikk over til kristendommen. Manila ble grunnlagt i 1571 og ble et viktig handelssentrum. Spania fikk aldri kontroll over de islamske landsdelene Mindanao og Suluøyene i sør.

Flere oppstander mot den spanske kolonimakten fant sted. Under den siste oppstanden erklærte Filippinene seg uavhengig med amerikansk støtte i 1898. Etter krigen mellom Spania og USA samme år ble Filippinene avstått av Spania til USA, som beholdt øygruppen som en koloni. Det var betydelig motstand mot den nye kolonimakten, og et begrenset indre selvstyre i 1907 ble utvidet i 1916 og 1934. Sistnevnte år fikk Filippinene løfte om fullt selvstyre innen ti år. I 1935 ble Manuel Quezon valgt til Filippinenes første president. Japanerne okkuperte Filippinene 1940–1942. Etter harde kamper gjenerobret USA Filippinene i 1944–1945. Landet ble en selvstendig stat i 1946.

Ferdinand Marcos styrte nærmest eneveldig som president fra 1981. Opposisjonslederen Benigno Aquino ble ved hjemkomst til Manila fra eksil i 1983 skutt og drept, noe som ga opposisjonen betydelig fremgang ved valget på ny nasjonalforsamling i 1984. Etter et kaotisk presidentvalg i 1986 oppga Marcos, etter oppfordring fra USA, makten og dro i eksil. Corazon Aquino overtok som president. Uroen fortsatte og hun ble utsatt for flere militærkupp. Aquino trakk seg tilbake fra politikken etter endt presidentperiode i 1992. Den sittende presidenten, Rodrigo Duterte, ble valgt i 2016. Nytt presidentvalg avholdes i 2022.

En militær baseavtale med USA fra 1947 ble i 1991 ikke forlenget og USA trakk sine militærbaser ut av landet. I 1990-årene førte liberalisering av den økonomiske politikken til økonomisk vekst, men det var uro knyttet til ekstreme høyre- og venstregrupper samt muslimske opprørsgrupper. Siden 1969 har myndighetene kjempet mot en kommunistisk geriljahær, og den islamske Abu Sayyaf-geriljaen gjennomfører angrep på øya Jolo. På øya Mindanaos sørlige del har Moro-opprørere kjempet i 40 år for å opprette en islamsk stat. Striden kostet mer enn 120 000 liv før en fredsavtale i 2012 la grunnlaget for en avtale om økt muslimsk selvstyre på det sørlige Mindanao.

Filippinene har i senere år vært i konflikt med Kina om omstridte områder og grenser i Sør-Kina-havet.

Økonomi og næringsliv

Filippinene produserer ris til eget forbruk. Her i terrassejordbruk.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Turismen er betydelig, og tjenesteytende næringer står for over halvparten av BNP.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Filippinene er et utviklingsland med en fri markedsøkonomi.

Landbruket står for 9,6 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter 25,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Omkring en fjerdedel av landarealet er dyrket mark. Ris og mais dyrkes til hjemmemarkedet. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter og kokosprodukter, som Filippinene er en av verdens største produsenter og eksportører av, sukkerrør, bananer, ananas, tobakk og abuca (manilahamp). De viktigste husdyrene er griser, vannbøfler, kveg og fjærfe. Fisket er betydelig og hovedsakelig til hjemmemarkedet.

Industrien og de andre sekundærnæringene (bygg og anlegg, bergverk og kraftforsyning) bidrar med 30,6 prosent av landets BNP og sysselsetter 18,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). De største industrigrenene etter økonomisk verdi er produksjon av halvledersystemer og andre elektroniske komponenter (blant annet telekommunikasjonsutstyr og ulike typer kontormateriell) som produseres for eksport, samt petroleumsprodukter og kjemiske produkter.

Filippinene har forekomster av gull, sølv, kobber, nikkel, sink, jern og kobolt. Kull og salt utvinnes også i betydelige mengder.

56,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen arbeider i tjenesteytende næringer, som står for 59,8 prosent av BNP (2017). Turistnæringen er betydelig.

Filippinenes tre største handelspartnere er Kina, Japan og USA.

Kunnskap og kultur

Klassisk filippinsk skulptur nådde et høydepunkt med Guillermo Tolentino (1890-1976)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Folk som danser den filippinske nasjonaldansen Tinikling.

Det er obligatorisk og gratis skole i seks år. Videregående skole er gratis, men ikke obligatorisk. Det er 2180 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 607 er offentlige og 1573 private (2009–2010). Santo Tomas-universitetet fra 1611 er Asias eldste eksisterende universitet.

Det er mange aviser, fjernsynsstasjoner og radiostasjoner; de fleste er privateide.

Tradisjonell litteratur har overlevert filippinsk mytologi. Francisco Balaytas (1798-1862) skrev folkeeposet «Florante at Laura» i 1838. Josè Rizal skrev sosiale romaner og regnes som nasjonalhelt. Etter revolusjonen spilte novellesjangeren størst rolle, men etter andre verdenskrig er romanen den ledende sjangeren. Fra 1900-tallet regnes Néstor Vicente Madali Gonzales, Nick Joaquin, Francisco Sionil José og Alejandro Roces som sentrale i den nasjonale litteraturen. Federico Espino Licsi er en fremstående lyriker.

Før den spanske koloniseringen var det to ulike musikkulturer nord og sør i Filippinene. Innen begge ble det brukt instrumenter av bambus, tre, skjell og andre naturmaterialer. Under spansk styre fikk europeisk musikk innflytelse. I dag er det fire hovedsjangere: folkesangtradisjonen, en blanding av asiatiske og europeiske elementer, europeisk kunstmusikk og moderne europeisk og amerikansk popmusikk. Innen sistnevnte finnes en hjemlig popmusikk med filippinsk språk.

Teater er preget av teaterformer med spansk opprinnelse og amerikansk teater.

Det er mange folkloristiske dansekompanier. Dans er spansk- og amerikansk-influert. Manila er kunstnerisk sentrum for dansekunst.

Berømte malere på 1800-tallet var Damian Domingo, Felix Hidalgo og Juan Luna. Jose Joya (1931-1995) var ledende innen abstrakt maleri.

Klassisk filippinsk skulptur nådde et høydepunkt med Guillermo Tolentino (1890–1976). Innen moderne skulptur har hans elev Napoleon Abueva (1930–2018) vært banebrytende.

Arkitekturen viser innflytelse fra spansk, japansk, malayisk, hinduistisk, kinesisk og amerikansk kultur. Tidlig på 2000-tallet vokste det fram en renessanse for tradisjonelle filippinske elementer i arkitekturen. Et av de mest kjente bygningskompleksene er Filippinenes kultursenter som åpnet i 1969 og ble renovert i 2005. Det er tegnet av Leandro Valencia Locsin.

Filippinene og Norge

Diplomatiske forbindelser mellom Filippinene og Norge ble opprettet i 1948. Filippinene er representert i Norge ved ambassade i Oslo og Norge er representert i Filippinene med ambassade i Manila og et honorært konsulat i Cebu.

Samhandel og økonomisk samarbeid

I 2016 ble det undertegnet en frihandelsavtale mellom EFTA og Filippinene.

Norges eksport til Filippinene utgjorde i 2018 316 millioner kroner, mens importen beløp seg til 378 millioner norske kroner. Med dette hadde Norge et underskudd i handelsbalansen med Filippinene på 62 millioner norske kroner.

Et norsk-filippinsk handelskammer ble etablert i i Manila i 2011 og har rundt 50 medlemsbedrifter. Norsk teknisk og forvaltningsmessig kompetanse er etterspurt, særlig med hensyn til vannkraft, olje og gass. Gjennom SN Power er det siden 2005 foretatt norske investeringer i filippinsk vannkraftsektor. Offshore- og skipsbygging er også felter med betydelig vekstpotensial. Flere norske bedrifter har outsourcet deler av sine støttefunksjoner til Filippinene.

Skipsfart

Det arbeider 5492 filippinere på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister, NIS. Rederiene som er medlemmer av Norges Rederiforbund har ansatt 6438 filippinere på utenlandskregistrerte skip (2019).

Norges Rederiforbund etablerte i 1999 Norwegian Training Centre (NTC) i Manila for å gi kvalifisert opplæring for filippinske sjøfolk som arbeider på norsk-kontrollerte skip.

Utviklingsbistand

Norges utviklingsbistand utgjorde i 2018 7,7 millioner kroner. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: godt styresett (66 prosent), helse og sosial sektor (21 prosent), utdanning (sju prosent) og økonomisk utvikling og handel (seks prosent).

Filippinske innvandrere

Ifølge Statistisk Sentralbyrås oppgave bor det i Norge 25 079 innvandrere fra Filippinene og norskfødte barn med innvandrerforeldre fra Filippinene (2018).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg