Perserkrigene. Illustrasjon fra 1896 av H.A.Guerber. Viser Xerxes' angrep på Hellas.

Xerxes av H.A.Guerber. Public Domain

Persia, til 1935 navn på Iran. Det persiske oldtidsriket oppstod cirka 550 fvt. under kong Kyros. Under Dareios (521–485) ble riket utbygd med Susa som hovedstad. Dareios og sønnen Xerxes (485–464) førte mislykkede kriger mot grekerne (perserkrigene), og Perserriket gikk deretter gradvis i oppløsning til det ble erobret av Aleksander den store i 330-årene fvt.

I assyrisk-babylonske kilder fra 800-tallet f.Kr. omtales særlig to iranske folk: mederne og perserne. Av disse spiller mederne (i det nordvestlige Iran) i begynnelsen størst rolle, og de var også det iranske folk assyrerne først og fremst kom i berøring med. Ifølge en tradisjon vi finner i gresk historieskrivning (Herodot) ble mederriket grunnlagt av Deiokes (728–675), med Ekbatana (Hamadan) som hovedstad. Ved midten av 600-tallet fikk skytiske nomadestammer fra Sør-Russland en tid herredømmet over Media. Disse ble fordrevet av kong Kyaxares (625–585). I 612 ble Ninive erobret av perserne og babylonierne, og assyrerriket gikk til grunne. Media var nå en av de tre stormaktene i Midtøsten, ved siden av Lydia og Babylonia.

Perserne synes å omtales først i de assyrisk-babylonske kilder på forskjellige steder i Vest-Iran, men etter hvert slo de seg ned i Fars (Persis) i det sørvestlige Iran. De stod i begynnelsen under medisk overhøyhet. I 559 kom Kyros 2 av akemenidenes slekt til makten i Fars; ca. 550 styrtet han den siste mederkongen og underla seg deretter hele Midtøsten og Iran. Hans rike var det største historien inntil da hadde kjent, og strakte seg fra Aralsjøen til Det arabiske hav, fra India til Egeerhavet. Kyros' sønn Kambyses erobret Egypt i 525. Da han døde i 522, brøt det ut opprør over hele riket, men til slutt lyktes det Dareios 1 i forbund med den persiske stammeadel å bemektige seg herredømmet; under hans regjering fikk Perserriket sin faste organisasjon. Det ble inndelt i 20 satrapier, hver under en satrap; satrapiene hadde utstrakt selvstyre, men var pliktige til tributt og levering av tropper til kongen. Kongelig gullmynt, et utbygd veinett og postsystem lettet handel og samferdsel. Susa var hovedstad. På Balkan erobret Dareios Thrakia og Makedonia, og slo ned en oppstand i de greske byer i Lilleasia i 499, men hans invasjon i Hellas mislyktes ved Marathon i 490. Heller ikke Xerxes, Dareios' sønn og etterfølger (485–464), hadde hell med seg i sine kriger mot grekerne. Etter hans død ble riket i stigende grad preget av stormannsvelde og føydalisme og den sentrale kongemakt tilsvarende svekket. Det var derfor et rike i oppløsning som Aleksander den store erobret i 330-årene; i 330 ble Dareios 3, den siste akemenidekongen, drept.

Etter Aleksanders død ble Iran en del av selevkidenes rike (se hellenismen). Omkring 250 oppstod det i Partia i det nordvestlige Iran en ny stormakt under kong Arsakes og hans etterfølgere, arsakidene. Omtrent samtidig grunnla et gresk dynasti det gresk-baktriske rike. I løpet av det andre århundre f.Kr. erobret parterne størstedelen av selevkidenes rike. Hovedstad ble nå Ktesifon. I vest dannet Eufrat grensen mot Romerriket; her ble det ført utallige kriger, uten at maktbalansen mellom de to stormaktene ble vesentlig forskjøvet. I løpet av det første århundret e.Kr. ble arsakidenes rike oppløst i flere småstater; samtidig oppstod kushanenes ekspansive makt i Sentral-Asia. I 226 ble arsakidenes dynasti styrtet, og Ardashir 1 av sasanidenes slekt (i Fars) erobret makten.

Under sasanidene (226–651) ble det arsakidiske administrasjonsapparat bevart, men riket fikk et mer sentralisert styre; byråkratiet ble styrket og urbaniseringen fremmet. Zarathustrismen ble statsreligion, mens andre religioner, som manikeismen og kristendommen, ble forfulgt; krigene mot romerne fikk derved til dels karakter av religionskriger. Kulturelt innledet sasanidenes maktovertagelse en ny storhetstid for Iran; en nasjonallitteratur vokste frem, og Avesta, zarathustrismens hellige bok, fikk sin skriftlige utforming; i iransk kunsthistorie betegner sasanidetiden et høydepunkt. Under Khusrou 1 Anushirvan (531–579) ble Iran den førende makt i For-Asia. Under Khusrou 2 Parvez (591–628) ble Jerusalem erobret (614) og selve Bysants beleiret, men da kongen var falt som offer for innenlandske intriger, var veien åpnet for den arabiske erobring i 630–640-årene; i 651 ble den siste sasanidekonge, Yazdagird 3, drept.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.