Topografisk kan området deles i fire deler: Det nordtibetanske platå, et elvedallandskap i Sør-Tibet, Himalaya og Hengduanfjellene.
Det nordtibetanske platå (også kalt Chang Tang eller Jangtang) omfatter to tredjedeler av det totale arealet, og har høyder på rundt 5000 meter over havet. Platået er et tilnærmet folketomt relativt flatt høylandsområde uten elvesystemer. Tidligere var området havbunn som nå er hevet opp. Det er nå dekket av svært mange innsjøer, hvorav mange er saltsjøer. Kunlunfjellene strekker seg fra fjellplatået Pamir i vest og løper nordøstover langs grensen mellom Tibet og Xinjiang hvor den skiller Det nordtibetanske platå fra Tarimbassenget. Fjellkjeden har gjennomsnittshøyder på 6000 meter over havet (høyeste topp Muztagh, 7723 meter over havet), mange snødekte topper og isbreer. Gangdisêfjellkjeden (Gangdisê Shan), med høyder på over 6000 meter over havet, og den vestlige seksjonen av Nyainqêntanglhafjellene (eller Nyenchen Tanglha) skiller Det nordtibetanske platå fra elvedallandskapet i Sør-Tibet.
Elvedallandskapet er et bredt dallandskap beliggende for det meste lavere enn 4000 meter over havet med Yarlongzangbodalen som hoveddal. De strekker seg hovedsaklig vest–øst, og her foregår det meste av Tibets politiske, kulturelle og økonomiske aktiviteter. Den største av elveslettene omfatter hovedstaden Lhasa. Yarlungelven (Yarlungzangbo) har sitt utspring fra isbreer langs midtre deler av Himalayas nordskråning, og renner 1940 kilometer østover i Tibet før den vender sørover inn i India og Bangladesh, hvor den kalles Brahmaputra. Også elvene Ganges, Indus og Sutlej har sine utspring i det vestlige Tibet.
Elvedalene avgrenses i sør av Himalaya, som er en relativt ung fjellkjedefolding med komplisert struktur og som strekker seg 2450 kilometer fra vest til øst i mellom 200 og 350 kilometers bredde langs Tibets sørgrense. Gjennomsnittshøyden er over 6000 meter over havet, men det finnes 10 topper på over 8000 meter over havet. Blant dem er verdens høyeste topp Qomolangma (Mount Everest) på grensen mot Nepal med 8844 meter over havet.
Hengduanfjellene i øst omfatter en serie av parallelle dype elvedaler og bratte fjellkjeder som først løper vest-øst og deretter nord-sør inn i naboprovinsene Sichuan og Yunnan. Høydeforskjellene mellom fjelltoppene og elvedalene når her opp mot 2500 meter. I nord finnes snødekte topper og isbreer. Fjellskråningene var tidligere dekket av tett skog som nå er delvis nedhogd. Dalbunnene hører til blant Tibets rikeste jordbruksland. Blant elvene som renner her er Nuelven (kinesisk Nu Jiang, tibetansk Gyelmo Ngulchu), som senere renner inn i Myanmar hvor den kalles Thanlwin. Andre elver er Lancang (tibetansk Dachu), som renner inn i Sørøst-Asia hvor den kalles Mekong, og Changelva (Chang Jiang), som her kalles Jinshiaelven (kinesisk Jinshia Jiang, tibetansk Drichu).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.