Faktaboks

Norsk navn
Republikken Turkmenistan
Uttale
turkmenistˈan
Hovedstad
Asjkhabad
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Serdar Berdymukhammedov
Landareal
469 930 km²
Totalareal
488 100 km²
Innbyggertall
6,43 millioner (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
Turkmensk
Religion
Islam
Nasjonaldag
27. oktober
Valuta
Turkmenistani Manat
Nasjonalsang
Independent, Neutral, Turkmenistan State Anthem
Flagg
Riksvåpen
Turkmenistan, plassering
Turkmenistan (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Turkmenistan, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Turkmenistan med naboland rundt, kart
Turkmenistan og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Turkmenistan er en republikk i Sentral-Asia, med kyst mot Det kaspiske hav i vest. Landet grenser i sør mot Iran og Afghanistan, og mot Usbekistan og Kasakhstan i nord. Turkmenistan er den sørligste av de tidligere sovjetrepublikkene.

Administrativt er Turkmenistan delt i fem regioner, såkalte velajat'er: Akhal, Balkan, Dashoguz, Lebap og Mary. Regionene er delt inn i 50 distrikter, såkalte etrap'er.

Tsar-Russland annekterte Turkmenistan i 1884, og landet var sovjetrepublikk fra 1924. Turkmenistan ble selvstendig i 1991 etter oppløsningen av Sovjetunionen.

Hovedstad er Asjkhabad.

Geografi og miljø

Turkmenistan (hovedkart)

Turkmenistan

Av /Store norske leksikon ※.
Turkmenistan

Ørkenen Karakum (turk. Garagum) utgjør hoveddelen av landets areal.

Av /NTB Scanpix ※.

Turkmenistan har to karakteristiske landskapstyper: den store ørkenen Karakum (turkmensk Garagum) som utgjør 90 prosent av arealet, og oaseregionene, hovedsakelig lokalisert i sør. Lengst i sør, mot grensen til Iran, ligger Koppeh Dagh-fjellene. Landet har høyere landskap også langs grensen mot Afghanistan.

I nordvest, ved byen Nebitdag, ligger fjelltoppen Arlang (1880 meter over havet). På grunn av de store ørkenområdene er Turkmenistan svært avhengig av vanntilførselen som kommer via elvene. De viktigste er Amu-Darja, som renner fra øst til nordvest, og som delvis danner grensen mot Usbekistan. Murghab og Tedsjen kommer fra fjellene i henholdsvis Afghanistan og Iran, renner mot nordvest og ut i ørkenen.

Atrek danner lengst i sørvest grense mot Iran. Amu-Darja og Atrek utnyttes i stor utstrekning til kunstig vanning. En vanningskanal, Karakum-kanalen (turkmensk Garagumskij kanal), er bygd fra Amu-Darja, over Murgab-oasen, og videre til Kaspiske hav, det siste stykket i rørledning.

Størstedelen av landet dekkes av ørkenvegetasjon og steppevegetasjon med gress og salttålende urter og busker. Av vårblomstrende urter finnes blant annet valmuer og tulipanarter. Over cirka 1500 meter over havet vokser mye einer.

Turkmenistan har over 100 pattedyrarter. Skruegeit og tiger er utryddelsestruet, og snøleopard finnes bare i avsidesliggende fjelltrakter. Av større arter kan nevnes halvesel i tørre strøk, hjort og villsvin i skogtraktene og besoargeit eller villgeit i fjellet. Gaupe, ørkengaupe, rever og gullsjakal har ganske vid utbredelse. Kaspisel forekommer i Kaspiske hav, men er blitt sjelden.

Mer enn 300 fuglearter er observert, og minst 200 av disse hekker. Karakteristiske arter omfatter steppetrappe, svartbuksandhøne, lerker, steinskvetter og den bakkelevende kråkefuglen turkestanløpekråke.

Turkmenistan har en rik krypdyrfauna med nesten 100 arter slange- og øglearter, og videre har landet 7 amfibiearter og 23 fiskearter.

Folk og samfunn

Turkmenere
Turkmenere i tradisjonelle klær feirer Turkmenistans 20-årsjubileum som selvstendig stat i 2011.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Turkmenistan

Fra hovedstaden Asjgabat. Under president Nijazov, også kalt Turkmenbashi, har det foregått en betydelig utbygging av palasslignende hus, beregnet på landets elite.

Av /NTB Scanpix ※.

Turkmenistan er med sine 5,5 millioner innbyggere (2021) den minst folkerike staten i Sentral-Asia og nummer 116 i verden i folketall.

Turkmenistan er blant de mest etnisk homogene av de tidligere sentralasiatiske sovjetrepublikkene, nær tre fjerdedeler av befolkningen tilhører titulærnasjonen, som er turkmenere.

Før tsar-Russland annekterte området, var turkmenere i hovedsak et nomadisk stammefolk, og stammen har fortsatt en sterk stilling. Det offisielle språket er turkmensk som er et tyrkisk språk. Samtidig finnes det befolkningsgrupper som har russisk (12 prosent) og usbekisk (9 prosent) som morsmål, mens en mindre gruppe snakker dari (persisk).

Det turkmenske skriftspråket ble formidlet gjennom det arabiske alfabet helt frem til 1929, da latinske bokstaver ble introdusert. I 1938 ble det bestemt at det var det kyrilliske alfabetet som skulle brukes. Etter uavhengigheten er det blitt gjort betydelige forsøk på å gjeninnføre det latinske alfabetet, men dette ser ut til å være en vanskelig prosess.

Turkmenistan er hovedsakelig et sunnimuslimsk område.

Stat og politikk

Foto av statuen av Nijazov

President Saparmurad Atajevitsj Nijazov, kalt Turkmenbasji (’Turkmenernes far’), ble landets statsoverhode ved selvstendigheten i 1991. I 1999 vedtok parlamentet å kåre ham til president på livstid, og han satt som president til sin død i 2006. Her står soldater vakt foran den 12 meter høye forgylte statuen av Nijazov i hovedstaden Asjgabat.

Av /NTB Scanpix ※.

I 1992, like etter uavhengigheten fra Sovjetunionen, adopterte Turkmenistan en konstitusjon som slo fast at landet skulle være en enhetsstatlig og presidentstyrt republikk. Presidenten velges for sju år. Offisielt ble landet også et flerpartidemokrati. Forfatningen har senere gjennomgått flere endringer.

President Gurbanguly Berdymukhamedov kom til makten i republikkens andre presidentvalg i 2007, og ble gjenvalgt ved presidentvalgene i 2012 og 2017. I august 2013 gikk imidlertid Berdymukhamedov av som leder for regjeringspartiet selv om han fortsatt ble sittende som president. Bakgrunnen for dette er Berdymukhamedovs avgjørelse om at Turkmenistans president ikke bør ha noen partitilhørighet da dette kan lettere legge til rette for et flerpartisystem. I mars 2022 gikk Berdymukhamedov av som president, og sønnen Serdar Berdymukhamedov overtok, etter å ha blitt valgt med over 70 prosent av stemmene.

Til tross for valg og demokratiske erklæringer forblir Turkmenistan en totalitær ettpartistat. I realiteten er all makt sentralisert og samlet hos presidenten. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over kritiserer landet for korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og mangel på demokrati.

Historie

Gonur Tepe
Ruiner fra bronsealderen i Gonur Tepe, Turkmenistan.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Turkmenistan var et viktig knutepunkt på karavaneveien mellom Europa og Kina, ofte kalt Silkeveien, som var i bruk allerede fra 100-tallet. Ulike herredømmer har dominert i regionen, og landet er blitt vant til eksterne aktørers kulturelle og økonomiske påvirkning. Selv om Turkmenistan i dag er selvstendig, er det fortsatt mektige naboland og regioner som konkurrerer om innflytelse på grunn av landets store naturressurser.

Turkmenistan var den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene, men har tilpasset seg uavhengigheten bedre enn de fleste – ikke minst har de utnyttet verdien av de store naturgassforekomstene.

Tidligere president Saparmurad Nijazov, ofte kalt Turkmenbashi, regjerte fra 1991 til sin død i 2006. Han etablerte et av verdens strengeste diktaturregimer og førte en ekstrem nasjonalistisk politikk. Selv om Turkmenistan ble mindre isolert etter at Gurbanguly Berdymukhamedov tok over som president, forblir landet et totalitært regime preget av sensur og alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Økonomi og næringsliv

Foto av vevere i Turkmenistan

Turkmenistan er kjent for sine vakre vevde tepper.

Av /KF-arkiv ※.
Turkmenistan (Økon. kart)

Turkmenistan: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Den private sektoren i Turkmenistan er lite utviklet og de fleste nøkkelsektorer har statlig eierskap. Den økonomiske politikken legges opp gjennom 10- og 20-årsplaner hvor produksjonsmålene bestemmes av staten (planøkonomi).

Viktigste eksportvarer er gass, petroleum, bomullsvarer og elektrisk kraft. Viktigste importvarer er næringsmidler og forbruksvarer, maskiner og metallvarer. Viktigste handelspartnere er Ukraina, Iran, Russland, Tyrkia og Kina, men også USA og Tyskland.

BNP er på 92 milliarder USD, 15 500 USD per innbygger (2019).

Kunnskap og kultur

Under sovjetisk styre ble det innført skoleplikt, og analfabetismen ble så godt som utryddet. Det er nå tolv år obligatorisk skolegang fra barna er seks år. Inntil begynnelsen av 1990-årene var undervisningen i høyere utdanningsinstitusjoner på russisk, mens det nå satses på å utvide undervisningstilbudet på turkmensk. Ett universitet og flere institutter tilbyr høyere utdanning.

Turkmenske medier er eid og styrt av regjeringen. Den bestemmer hva som skal publiseres, eier trykkpresser og sensurerer innenlandske og utenlandske TV-sendinger og internettsider. To dagsaviser, som begge har vært utgitt siden 1920-årene, er organer for regjeringen og parlamentet. I tillegg til disse utgis en rekke ukeaviser og tidsskrifter, flere av dem med statlige institusjoner som utgivere. Turkmenistans nasjonale fjernsyns-og radioselskap har lokale radiosendinger og videreformidler sensurerte sendinger fra Russland på russisk og turkmensk.

Turkmenerne har en rik folkelitteratur fra middelalderen av. Denne litteraturen har også påvirket nasjonaldikteren Makhtumguli (1733–1782), som skrev både lyrikk og læredikt.

Turkmenistan og Norge

Norge anerkjente Turkmenistan 24. januar 1992 og diplomatiske forbindelser ble opprettet 8. juni 1992. Turkmenistan har fortsatt ikke diplomatisk representasjon i Norge eller sideakkreditering fra et annet land. Det har ikke vært bilateral besøksutveksling på politisk nivå. Norges ambassadør i Astana (Kasakhstan) er sideakkreditert til Ashkhabad.

Turkmenistan tok i februar 1999 initiativ til inngåelse av en bilateral avtale om unngåelse av dobbeltbeskatning med Norge. Olje- og energidepartementet har stilt seg positive til at en slik avtale blir inngått, men det er ikke tatt konkrete initiativ. Luftfartsavtale ble undertegnet i 2002.

Turkmenistan mottar relativt begrenset prosjektstøtte over UDs budsjetter, og IOM og UNDP har vært hovedmottakere. Riksantikvaren har på 2000-tallet hatt mindre samarbeidsprosjekter med turkmenske myndigheter og UNESCO om bevaring av kulturminner.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg