opium

Opium er tørket plantesaft fra opiumsvalmuen, Papaver somniferum. I opium finnes en rekke alkaloider, de viktigste er kodein, morfin og papaverin. Opium brukes som rusmiddel i form av røykeopium, og har da omtrent samme virkning som morfin. Innen moderne farmakoterapi har ikke opium lenger noen praktisk anvendelse.

Opium får man ved å snitte i de ikke helt modne kapsler. Det flyter ut en hvit melkesaft som tørker, stivner og blir brun. Massen blir skrapt varsomt av, tørket og eltet til opiumkaker. Av hver kapsel får man gjennomsnittlig 0,06 gram råopium. Det må derfor risses rundt 17 000 kapsler for å få ett kilogram råopium.

Opium til medisinsk bruk blir særlig produsert i Sørøst-Europa og Sør-Asia. Store mengder opium blir også produsert forskjellige andre steder i verden og benyttet som rusmiddel. Opium har en karakteristisk lukt og meget bitter smak. Det finnes flere handelssorter.

Opium inneholder omlag 25 alkaloider. Det viktigste av disse er morfin, som ble oppdaget av tyskeren Friedrich W. A. Sertürner i 1806. Morfininnholdet varierer mellom 3 og 23 prosent i vannfritt opium. Opium brukes til fremstilling av morfin, heroin og andre opiumsalkaloider, som rusgift også ofte i form av røkeopium. Bruken av morfin og morfinlignende legemidler, for eksempel kodein med smertestillende virkning, er avtagende. Opiumsdråper anvendes til å stanse diaré, og noskapin som hostedempende legemiddel.