te

Te, (over nederland, fra kinesisk), drikk fremstilt av tørkede blad fra tebusken, Camellia sinensis, eller Thea sinensis, stor busk i nær slekt med kameliabusken. Bladene er flerårige, de er rike på steinceller i bladkjøttet. Blomstene er hvite, og frukten en kapsel med store frø. Busken finnes vill i Sørøst-Asia, flere steder i Kina og i Japan, men har i årtusener vært dyrket for bladenes skyld og er en av Asias viktigste nytteplanter. I vill tilstand blir busken 10–12 m høy, i teplantasjene som oftest bare et par meter.

Til fremstilling av te brukes de yngste bladene på tebusken. Det aller yngste bladet på et skudd regnes for å gi den beste teen, det nest yngste gir nest best te osv. Hvor ofte tebusken kan høstes, er avhengig av klimaet; oftere i varme, lavereliggende strøk enn i kjøligere, høyereliggende strøk. Etter plukking legges bladene i solen eller varmes svakt til de visner og ruller seg sammen. Den videre behandling er forskjellig for grønn og svart te. Grønn te tørkes videre i solen eller over varme. Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan. Svart te får man ved å la bladene gjære i noen timer. Ved denne prosessen skjer det kjemiske forandringer i bladene. Til slutt blir bladene tørket og sortert.

Te inneholder ca. 5 % koffein (tidligere ofte kalt tein), som har en stimulerende effekt og ca. 15 % garvestoffer, som virker astringerende. Innholdet av garvesyre (polyfenol) kan hemme opptaket av jern fra maten, og te bør derfor fortrinnsvis drikkes etter måltidet (særlig av personer med lav blodprosent). Te inneholder dessuten en del eteriske oljer som har betydning for lukt og smak. En rekke av stoffene i te virker bl.a. som antioksidanter.

Te fra forskjellige områder har forskjellig smakskarakter. Store deler av verdens teomsetning har tradisjonelt foregått i London, der spesialister blander og selger forskjellige tesorter. En del te parfymeres med blomster eller eteriske oljer.

Tebusken kan dyrkes i strøk med årlig gjennomsnittstemperatur 16–20 °C, dvs. mellom 43° nordlige og 30° sørlige breddegrader, opp til 2500 moh.

I Det fjerne østen har te stor betydning som drikk ved seremonier og selskapelighet, slik som kaffe i Det nære østen og vin i Vesten. Opprinnelig ble tebusken dyrket som medisinplante i Kina. Først på 1500-tallet kom te til Europa med nederlandske ostindiafarere og ble brukt som medisin. Te ble ikke handelsvare i Europa før etter ca. 1610, da var kaffe forlengst etablert som drikk.

Størst teforbruk finner man nå først og fremst i de tidligere britiske kolonier. I Europa drikkes det mest te i Irland og Storbritannia; i Norge har teforbruket vært økende i senere år, ca. 0,2 kg per innbygger (2002–04).

Kilde: FAO