Til fremstilling av te brukes de yngste bladene på tebusken. Det aller yngste bladet på et skudd regnes for å gi den beste teen, det nest yngste gir nest best te og så videre. Hvor ofte tebusken kan høstes, er avhengig av klimaet: oftere i varme, lavereliggende strøk enn i kjøligere, høyereliggende strøk. Etter plukking legges bladene i solen eller varmes svakt til de visner og ruller seg sammen. Den videre behandlingen er forskjellig for grønn og svart te. Grønn te tørkes videre i solen eller over varme. Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan. Svart te får man ved å la bladene gjære i noen timer. Ved denne prosessen skjer det kjemiske forandringer i bladene. Til slutt blir bladene tørket og sortert.
Te inneholder rundt fem prosent koffein (tidligere ofte kalt tein), som har en stimulerende effekt, og rundt 15 prosent garvestoffer, som virker astringerende. Innholdet av garvesyre (polyfenol) kan hemme opptaket av jern fra maten, og te bør derfor fortrinnsvis drikkes etter måltidet (særlig av personer med lav blodprosent). Te inneholder dessuten en del eteriske oljer som har betydning for lukt og smak. En rekke av stoffene i te virker blant annet som antioksidanter.
Te fra forskjellige områder har forskjellig smakskarakter. Store deler av verdens teomsetning har tradisjonelt foregått i London, der spesialister blander og selger forskjellige tesorter. En del te parfymeres med blomster eller eteriske oljer.
Tebusken kan dyrkes i strøk med årlig gjennomsnittstemperatur 16–20 °C, det vil si mellom 43° nordlige og 30° sørlige breddegrader, opp til 2500 meter over havet.
Kommentarer (3)
skrev Grete Kristine Ødegaard
skrev Erik Dyrhaug
skrev Grete Kristine Ødegaard
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.