Te, (over nederland, fra kinesisk), drikk fremstilt av tørkede blad fra tebusken, Camellia sinensis, eller Thea sinensis, stor busk i nær slekt med kameliabusken. Bladene er flerårige, de er rike på steinceller i bladkjøttet. Blomstene er hvite, og frukten en kapsel med store frø. Busken finnes vill i Sørøst-Asia, flere steder i Kina og i Japan, men har i årtusener vært dyrket for bladenes skyld og er en av Asias viktigste nytteplanter. I vill tilstand blir busken 10–12 m høy, i teplantasjene som oftest bare et par meter.

Til fremstilling av te brukes de yngste bladene på tebusken. Det aller yngste bladet på et skudd regnes for å gi den beste teen, det nest yngste gir nest best te osv. Hvor ofte tebusken kan høstes, er avhengig av klimaet; oftere i varme, lavereliggende strøk enn i kjøligere, høyereliggende strøk. Etter plukking legges bladene i solen eller varmes svakt til de visner og ruller seg sammen. Den videre behandling er forskjellig for grønn og svart te. Grønn te tørkes videre i solen eller over varme. Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan. Svart te får man ved å la bladene gjære i noen timer. Ved denne prosessen skjer det kjemiske forandringer i bladene. Til slutt blir bladene tørket og sortert.

Te inneholder ca. 5 % koffein (tidligere ofte kalt tein), som har en stimulerende effekt og ca. 15 % garvestoffer, som virker astringerende. Innholdet av garvesyre (polyfenol) kan hemme opptaket av jern fra maten, og te bør derfor fortrinnsvis drikkes etter måltidet (særlig av personer med lav blodprosent). Te inneholder dessuten en del eteriske oljer som har betydning for lukt og smak. En rekke av stoffene i te virker bl.a. som antioksidanter.

Te fra forskjellige områder har forskjellig smakskarakter. Store deler av verdens teomsetning har tradisjonelt foregått i London, der spesialister blander og selger forskjellige tesorter. En del te parfymeres med blomster eller eteriske oljer.

Tebusken kan dyrkes i strøk med årlig gjennomsnittstemperatur 16–20 °C, dvs. mellom 43° nordlige og 30° sørlige breddegrader, opp til 2500 moh.

I Det fjerne østen har te stor betydning som drikk ved seremonier og selskapelighet, slik som kaffe i Det nære østen og vin i Vesten. Opprinnelig ble tebusken dyrket som medisinplante i Kina. Først på 1500-tallet kom te til Europa med nederlandske ostindiafarere og ble brukt som medisin. Te ble ikke handelsvare i Europa før etter ca. 1610, da var kaffe forlengst etablert som drikk.

Størst teforbruk finner man nå først og fremst i de tidligere britiske kolonier. I Europa drikkes det mest te i Irland og Storbritannia; i Norge har teforbruket vært økende i senere år, ca. 0,2 kg per innbygger (2002–04).

1000 tonn
India 845
Kina 821
Sri Lanka 303
Kenya 290
Indonesia 159
Tyrkia 131
Verden 3 197

Kilde: FAO

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. juli 2012 skrev Grete Kristine Ødegaard

Fin artikkel, men noe skurrer når det står at te kan dyrkes mellom 43. og 30. breddegrad. Det stemmer jo ike når te dyrkes i områder ved ekvator som Kenya og Indonesia.

2. juli 2012 skrev Erik Dyrhaug

Hei Grete. Artikkelen viser til området mellom 43° N og 30° S. Det er altså snakk om nordlige og sørlige breddegrader. Ekvator definerer nullpunktet for breddegradene (0°). Den nordlige og sørlige halvkule deles begge opp i hver sine 90°. 90° N er nordpolen og 90° S er sørpolen.Med vennlig hilsen,Erik Dyrhaug Redaksjonell medarbeider

29. juli 2012 skrev Grete Kristine Ødegaard

Ja, selvfølgelig! Her gikk det visst litt fort! Jeg tenkte nordlig breddegrad. Mvh Grete

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.