Spania, offisielt Reino de España («kongeriket Spania»), er et monarki i Sør-Europa, med kyst til Atlanterhavet i nordvest og nord (Biscayabukta) og Middelhavet i øst og sør. Grenser i vest til Portugal, i nordøst til Frankrike og Andorra. I sør, nær Gibraltarstredet, ligger den britiske kronkolonien Gibraltar. Til Spania hører Kanariøyene i Atlanterhavet, enklavene Ceuta og Melilla ved Marokko, og Balearene (Islas Baleares) samt småøyene Peñón de Vélez de la Gomera, Islas de Alhucemas, Islas Chafarinas og Isla de Alborán i Middelhavet.

Navnet er avledet av latinsk Hispania, som i romertiden var navnet på hele Pyreneerhalvøya. Trolig av iberisk opprinnelse.

Spanias nasjonalsang er Marcha Real (Kongelig marsj), av en ukjent komponist fra 1700-tallet.

Spania er Europas fjerde største land. Fastlandet strekker seg vel 800 kilometer fra nord til sør, og om lag 1000 kilometer fra vestligste til østligste punkt.

De største spanske elvene er Ebro, Duero, Tajo og Guadalquivir. De største fjellkjedene er Pyreneene i nordøst og det betiske fjellsystemet (Sierra Nevada) i sørøst. Det høyeste fjellet på spansk territorium er vulkanen Teide (3718 moh.) på Kanariøyene. Den spanske kyststripen måler 2500 kilometer.

Kysten i sør og øst har middelhavsklima, mens kysten i nord har atlantisk klima. Høysletta i innlandet (La Meseta) har kontinentalt klima. Det regner mest i regionen Galicia i nordøst, og minst i provinsen Almería i sørøst.

Spanias planteliv er rikt og variert. Middelhavsfloraen dominerer, med innslag fra vest- og mellomeuropeisk flora i nord og nordafrikansk flora i sør.

Dyrelivet i Spania inneholder noen særegne pattedyr, blant annet spaniagaupe. Sumpområdet Las Marismas i sørøst er en av Europas viktigste overvintringsplasser for trekkfugler fra Skandinavia.

Spanias befolkning teller 46,4 millioner (2015). Det har vært nedgang i folketallet siden 2013, hovedsakelig på grunn av utlendinger som har utvandret. I vesteuropeisk sammenheng er landet tynt befolket med 92 innbyggere per kvadratkilometer. Størsteparten av befolkningen bor i urbane strøk. Forventet levealder er 84 år for kvinner og 79 år for menn. En betydelig del av innvandrerne er pensjonister fra Europa, herav flere tusen nordmenn, fortrinnsvis bosatt langs middelhavskysten.

Statskirken ble avviklet i 1978, men romersk-katolsk religion er fremdeles dominerende.

Offisielt språk er spansk (kastiljansk). I regionene Catalonia, Galicia og Baskerland er henholdsvis språkene katalansk, galisisk og baskisk offisielle skrift- og undervisningsspråk i tillegg til spansk.

Les om Spanias befolkning og religion, språk i Spania, Spania – helse og omsorg og familie- og likestillingsspørsmål i Spania.

Spania er et konstitusjonelt monarki. Kong Felipe 6 ble innsatt som monark i 2014. Han overtok etter kong Juan Carlos 1.

Landet fikk sin første grunnlov i 1812. Forfatningen av 1978 nedfelte egne bestemmelser for språk og kulturelt mangfold. I november 2011 ble Mariano Rajoy Brey fra høyrepartiet Partido Popular (PP) valgt til Spanias statsminister. Parlamentsvalget 20. desember 2015 karakteriseres av konkurransen mellom fire partier med stor valgoppslutning, på den ene siden de to etablerte partiene, sosialistene (PSOE) og høyrepartiet (PP), og på den andre siden de to nye partiene Podemos og Ciudadanos. Høyrepartiet PP fikk totalt sett flest stemmer og flest mandater (123), men valgresultatet ble ikke tilstrekkelig for å danne ny flertallsregjering alene. PSOE fikk 90 mandater, Podemos 69 og Ciudadanos 40 mandater. Den spanske nasjonalforsamlingen består av 350 medlemmer, og minimumsgrensen for en flertallsregjering er 176 mandater. 

Det spanske forsvaret består av hæren, marinen og flyvåpenet. Spanias internasjonale relasjoner ble hovedsakelig utbygget etter diktaturets fall i 1975. Spanjolene er generelt positivt innstilt til EU

Siden 1978 har landet vært inndelt i 17 autonome regioner med egne regionale parlament. Regionene Catalonia, Galicia og Baskerland har spesiell status, med eget språk og andre rettigheter.

Fønikerne koloniserte Spania rundt 1000 år fvt. Rundt 200 fvt. invaderte romerne landet og grunnla provinsen Hispania. Etter Romerrikets fall fulgte en periode hvor landet ble styrt av ulike gotiske herskere. Araberne (maurerne) erobret Spania i 711 år. I 1492 gjenerobret det katolske kongeparet Isabella og Ferdinand landet fra araberne og samlet Spania til et kristent rike. Dronning Isabella finansierte Kristoffer Columbus’ reiser til Mellom- og Sør-Amerika. Columbus’ reiser revolusjonerte datidens kartforståelse, og landene som reisene hadde gått til, ble innlemmet som kolonier i det spanske imperiet.

Spania opplevde nedgangstider etter hvert som koloniene krevde uavhengighet på 1800-tallet. Et diktatur (1923–1930) ble avløst av en tid med republikk (1931–1936). Landet opplevde borgerkrig i årene 1936–1939. Fra 1939 til 1975 var Spania et diktatur styrt av general Francisco Franco. I vesteuropeisk sammenheng er Spania i dag et ungt demokrati som har vært stabilt de siste tretti år.

Ifølge IMF er Spania EUs femte største økonomi og den fjortende største økonomien på verdensbasis (2013). I 2008 gikk landets økonomi inn i resesjon og var et av EUs mest kriserammede land etter finanskrisen. Landet gjennomgikk den største resesjonen siden demokratiets innføring, men nedgangstidene er nå over. Boligmarkedskrisen og høye oljepriser regnes som utløsende faktorer for resesjonen. BNPs årlige vekstendring var 1,4 prosent i 2014 mot -1,2 prosent i 2013.

Etter at Spania ble medlem av EU i 1986, opplevde landet stor økonomisk vekst. Landet gjennomgikk samtidig en omfattende produksjonsomlegging. Jernutvinning og skipsfartsindustri ble trappet ned for å satse på områder med bedre fremtidsutsikter. Spanias fremste eksportartikler er produkter fra transportmiddelindustrien og jordbruket. Turistindustrien er av stor betydning for økonomien. Arbeidsledigheten i Spania er periodevis svært høy. I 2013 nådde den rekordhøyder (27 prosent). Landet har imidlertid en omfattende svart økonomi som gir grunn til å anta at statistikken avviker noe fra virkeligheten.

Hulemaleriene i Altamira (Cantabria) vitner om spor etter mennesker for 35 000 år siden. Spanske malere som Velazquez, Goya, Picasso, Miró og Dalí har gitt landets malerkunst særpreg. Dans- og musikktradisjonen har flere egenartede uttrykksformer (flamenco og fandango). Syv spanske forfattere har fått Nobelprisen i litteratur. Tyrefekting er tillatt i hele landet unntatt i Catalonia (2012).

Spania har obligatorisk og gratis tiårig skolegang, men også et omfattende privat skoletilbud.

Den statlige radio- og fjernsynskanalen RTVE har konkurranse fra et stadig økende privat marked. De største riksdekkende avisene er venstreorienterte El País (opplag om lag 373 000), høyreorienterte El Mundo (opplag om lag 344 000) og ABC (opplag om lag 314 000), og sportsavisen Marca Deportivo (opplag om lag 382 000). 20 Minutos har et offisielt opplag på 2,3 millioner.

Norske vikinger kom til Spania på 800-tallet, og herjet blant annet i Sevilla i år 844. I 1253 ble Prinsesse Kristina, kong Håkon Håkonsens datter, giftet bort til broren til kong Alfons 10 den vise. Giftermålet var et av de første diplomatiske trekkene mellom kongerikene Norge og Spania. Diplomatiske forbindelser ble formelt opprettet i 1905. Norge har i dag ambassade i Madrid, generalkonsulat i Alicante samt 14 honorære konsulater i ulike byer i landet. Det er anslått at rundt én million nordmenn besøker Spania hvert år.

De største norske firmaene som har etablert seg i Spania, er Norsk Hydro, Yara, Elkem, Det Norske Veritas, Fred. Olsen og Jotun. De bilaterale forbindelsene mellom Norge og Spania er gode, og handelen mellom Norge og Spania er økende. I 2013 eksporterte Norge for 16,6 milliarder kroner til Spania, mens importen for samme periode var 8,3 milliarder kroner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. august 2012 skrev Leif Huse

Hvorfor har man endret egennavn?!?
Kristoffer Kolumbus har aldri eksistert!
Hans navn var jo Christopher Colombus...

8. august 2012 skrev Gunn Aarli

Din kommentar minner oss om at den oppdagelsesreisende genoveseren er kjent under mange navn. Historieskrivere og oversettere verden over har brukt ulike varianter for å navngi en og samme person. I Genova, byen han selv oppga som fødested, var hans navn Cristoforo Colombo. Da han kom til Portugal kalte han seg Cristovão Colom, og da han senere kom til Spania kalte han seg Cristóbal Colón. Det er også hevdet at hans navn egentlig var Johannes Scovlus, ifølge en teori om at oppdageren var fra et nordisk land, noe som er mangelfullt dokumentert. Hva hadde han kalt seg om han kom til Norge i Kalmarunionens tid? Hvordan hadde det norske navnet utviklet seg? Valgmulighetene er flere på norsk. Språket er også kontinuerlig i endring.
Den svenske forfatteren Herman Lindquist (2006:21-22) har i boken Columbus utredet flere av navnets mange varianter. Kristoffer Kolumbus er en moderne norsk og svensk skriftvariant. Store Norske Leksikon har en egen artikkel om Christofer Columbus som henviser til den latiniserte formen av navnet, og en kort artikkel om Cristóbal Colón. Begge er skrevet av andre forfattere. På engelsk skrives det ofte Christopher Columbus. Varianten du nevner (Colombus) har jeg ikke sett før.
Vårt poeng bør være at leserne finner informasjon enklest mulig. Jeg oppretter derfor en lenke til den lengste artikkelen i SNL om samme person. Takk for din interesse.
Mvh
Gunn Aarli

8. august 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei Gunn og Leif,
Det er ofte en utfordring med ulike stavemåter på historiske navn, og Gunn gir en god oversikt over dette her. For leksikonet er det viktig at vi velger navneformer som allment kjente (slik at folk finner artiklene våre ved søk), og at vi følger norske standarder når dette finnes.

Jeg er enig i vurderingene fagansvarlig gjør her, men ser at Språkrådet nå anbefaler Kristoffer Columbus, og at dette er mye brukt på norske nettsider og i nyere læreverk for skolen. Det er derfor sannsynlig at mange, blant annet skoleelever, vil søke på denne navneformen. Min vurdering er derfor at vi bruker dette som standard i leksikonet nå, og retter opp slik at det blir konsekevnt. I tillegg legger vi inn andre former i artikkelen om Columbus, som den moderne varianten Kristoffer Kolumbus.

Mvh
Marte Ericsson Ryste
Redaktør

13. januar 2013 skrev magne volden

Det er angitt i artikkelen at folketallet i Spania var 47 mill i 2011. Dette stemmer ikke med andre kilder. For eksempel opererer wikipedia med 40.548.753 pr juli 2010. Dette stemmer mye bedre med andre kilder og med historiske tall. Vennligst rett opp dette.

14. januar 2013 svarte Gunn Aarli

Folketallet kan variere etter tidspunktet målingen er foretatt på (måned og år). De aller siste offisielle tallene fra spanske myndigheter er nå 47.265.321 innbyggere, publisert 29.12.2012. Her er lenken til orginaldokumentet. http://www.boe.es/boe/dias/2012/12/29/pdfs/BOE-A-2012-15714.pdf.
Dette er tall for innbyggerne som var regisert i det spanske folkeregisteret. Folketallet vil dessuten aldri stemme helt med virkeligheten. Det må også tas høyde for mørketallene over uregiserte innvandrere.

Jeg ser du henviser til Wikipedia. Wikipedia har mange gode og informative artikler, men man bør være oppmerksom på at faktaopplysningene og oppdateringene kan varierer fra språk til språk. Det stemmer at Wikipedias artikkel om Spania på norsk (bokmål) angir landets folketall med 40 548 753 innbyggere, men da bør man også merke seg at den oppgitte kilden er CIA factbook for 2010. Går du inn på Wikipedias artikkel på dansk er folketallet for Spania angitt til 40 millioner, men sjekker du samme artikkel på svensk, tysk og fransk vil du se at folketallet er oppdatert. Også CIAs factbook har senere oppdatert sine opplysninger om Spania, og folketallet for 2011 ligger nå på over 47 millioner (du finner CIAs side i kulepunktlisten i min artikkelen). I Wikipedias artikkel om Spania på spansk og engelsk er folketallet allerede oppdatert til over 47 millioner og basert på tall fra 2012.
Vi kan gjerne diskutere andre kilder.
Mvh
Gunn Aarli

21. januar 2016 skrev Lars Nygaard

Det første avsnittet om landets historie blir for sterkt forenklet. 1) Fønikerne koloniserte ikke Spania, selv om de var til stede på halvøya (og selv om Kartago senere anla noen kolonier langs kysten). 2) Maurerne erobret ikke Spania i 711, selv om invasjonen ble innledet i det året. Deler av halvøya ble også værende utenfor maurernes kontroll. 3) Landet ble ikke gjenerobret i 1492, selv om gjenerobringen, som hadde foregått i flere hundre år, ble fullført i det året. 4) Colombus reiste ikke til Mellom- og Sør-Amerika, men nesten utelukkende til Vestindia. Mvh, Lars Nygaard

26. januar 2016 svarte Gunn Aarli

Hei Las,Takk for konstruktiv kritikk av landartikkelen om Spania! Retningslinjene for denne artikkeltypen var at enkeltavsnittene ikke skulle overskride 800-1000 tegn (dvs. 10 linjer). Dette satte store begrensninger for hva som kunne tas med, og jeg kan være enig i at avsnittet er svært forenklet og at enkelte punkter bør presiseres nærmere for å unngå eventuelle misforståelser.
Det finnes en lenke til en femtensiders artikkel om Spanias historie som tar for seg punktene du nevner, men det er selvfølgelig viktig at innholdet i landartikkelen er klart, særlig med tanke på lesere som ikke klikker videre til historieartikkelen. Historieavsnittet vil derfor gjennomgås på nytt for å unngå uklarheter. Ved revisjonen vil det tas hensyn til punktene du har vist til.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.