Kvitrev i sommerpels.
Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0
Fjellrev
Fjellreven bruker en lett slentrende galopp over lange avstander (Svalbard)
Vulpes lagopus
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Blårevvalper. Om lag sju uker gamle fjellrevunger fotografert ved Geiterygghytta. I flere år har fjellrev valgt å fostre opp ungekull under denne DNT-hytta i Skarvheimen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Utbredelse av fjellrev (Vulpes lagopus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av fjellrev

Artikkelstart

Fjellrev er en rovdyrart i hundefamilien. Fjellreven lever i ekstreme miljøer rundt hele Arktis. Bestanden i Norge er svært liten og truet av utryddelse.

Faktaboks

Også kjent som

Polarrev, kvitrev og blårev

Vitenskapelig navn
Vulpes lagopus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)

Beskrivelse

Fjellreven er noe mindre enn rødreven. Kroppslengden er 50–65 cm, lengden på halen cirka 30 cm og skulderhøyden cirka 30 cm. Vekten er varierende, vanligvis 3–4 kg, maksimalt 8 kg. Hannen er litt større enn hunnen.

Sammenlignet med rødreven har fjellreven korte, avrundede ører, kortere snute og brattere panne. Kroppsstørrelsen blir mindre mot nord, slik at fjellreven er minst på arktiske øyer, som Svalbard. Den ekstremt lange og tette vinterpelsen gjør at fjellreven tåler veldig mange kuldegrader. Når reven ruller seg sammen for å kvile, legges den tykke halen over mage og snute.

Fjellreven forekommer i to fargevarianter, hvitrev og blårev. Hvitreven er de fleste steder mye vanligere enn blårev. Hvitreven har fått sitt navn etter vinterpelsen, som er helt hvit. I sommerpels har den brunt hode, brun rygg og brune ben, mens buken er gråhvit.

Blårevens sommerpels er ensfarget brun, kanskje med noen hvite flekker. Vinterpelsen er mer grå, den kan variere fra temmelig lys til svært mørk. Om våren, i mai–juni, blir blårevens vinterpels ofte sterkt bleket av solen, så før den felles kan den se helt hvit ut.

Levevis

Fjellreven graver hi med mange ganger og inngangshull, helst i sandrygger (morener og eskere). Et hi kan ha 50–100 innganger og brukes av generasjon etter generasjon. De største kan ha vært i bruk i flere tusen år, og gjødsel fra lort, urin og bytterester gjør at vegetasjonen på hiet blir frodigere enn den er i omgivelsene. Et fjellrevhi kan gjenkjennes selv om det ikke har vært brukt på mange tiår. Også fjellsprekker, ur og store steiner brukes som hi.

Valpene fødes i mai–juni. I våre fjell er fjellreven svært avhengig av et godt lemenår for å få unger. I gode år kan den få mer enn ti valper, over 20 er faktisk funnet. I slike år kan de fleste valpene overleve, i det minste til de forlater hiet rundt 3 måneder gamle. Dødeligheten kan være stor om vinteren, mangel på mat er en viktig dødsårsak. Valpene kan vokse opp på en føde bestående av hele 80–90 prosent lemen. I dårlige lemenår fødes ingen eller svært få valper.

Habitat

Fjellrev lever i tundraområder på den nordlige halvkule, nord for tregrensa. I Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland) lever den i høyfjellet, over tregrensen.

Fjellrev på Svalbard

Kvitrev med radiohalsbånd på Svalbard
Fjellrev

Det lever også en bærekraftig bestand på Svalbard, og der finner fjellreven en stor del av føden i fuglefjell. Få fugler blir værende på Svalbard gjennom den lange og kalde vinteren, og lemen, det viktigste byttedyret på fastlandet, finnes ikke. Om vinteren må fjellreven klare seg med døde dyr eller mat den hamstret i løpet av sommeren. Lykken er antakelig å finne et reinsdyrkadaver. Det kan være stor dødelighet, særlig blant valpene. Hiene er gjerne i ur eller fjellsprekker, enkelte også i sandmorener. Kullstørrelsen er bare halvparten av hva den er i Norge. Fjellreven på Svalbard slipper imidlertid å konkurrere med rødrev.

På Svalbard kalles fjellreven gjerne for polarrev.

Bestand og utbredelse

Fjellrev på Dovre i snøvær 4. juli 2019. Den er i ferd med å felle den lange og kvite vinterpelsen.

Fjellrev
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I Fennoskandia var fjellreven tallrik fram til rundt 1900. Høye skinnpriser og hard jakt førte nesten til utryddelse av bestanden før fredningen i de tre landene rundt 1930–1940. Bestanden tok seg aldri skikkelig opp igjen etter de mange årene med jakt, men fjellreven finnes fortsatt spredt og fåtallig fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord.

Arten er fortsatt kritisk truet av utryddelse. De to viktigste årsakene i dag er antakelig at de store toppårene i lemenbestanden uteblir og at bestanden av rødrev i fjellet har økt. Rødreven konkurrerer om samme føde og kan også drepe sin mindre slektning. Klimaendringer kan være årsaken til at dette skjer. Mildværsperioder om vinteren er spesielt vanskelige for flere arter. Dersom snøen tiner, kan påfølgende kulde gjør at vannet fryser og danner et islag, enten i snøen eller på bakken. Dette gjør antakelig livet mye vanskeligere for lemen og andre smågnagere som lever under snøen.

Det siste tiåret er det gjort tre tiltak for å bedre fjellrevbestanden:

  • oppdrett i fangenskap og utsetting
  • støttefôring i leveområdene
  • jakt på rødrev for å redusere bestanden

Alle tiltakene ser ut til å virke, men fjellreven kan være avhengig av støttefôring også i framtida. Den formerer seg nesten bare i store smågnagerår. De siste tiårene er toppårene i lemenbestanden blitt mer uregelmessige med enda flere år mellom store topper. Dermed går det for lang tid mellom hvert gode år for fjellreven. Det er få rever som blir mer enn fem år gamle, dermed har de kanskje bare ett enkelt toppår å formere seg i.

Fjellrevbestanden i Norge teller om lag 200 voksne dyr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

fjellrev
Vulpes lagopus
Tidligere vitenskaplig navn

Alopex lagopus

Artsdatabanken-ID
48032
GBIF-ID
5219303

Kommentarer (3)

skrev Carl S. Bjurstedt

PST - dere har glemt å endre slektsnavn på de to bildene i bånn av artikkelen. Vulpes, ikke Lagopus nå.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg