fjellrev

Fjellrev, rovdyrart i hundefamilien. Fjellreven er blant de minste revene og lever i ekstreme, arktiske miljøer. Bestanden i Norge er svært liten og truet av utryddelse.

Fjellreven er noe mindre enn rødreven. Kroppslengden er 50–65 cm, lengden på halen ca. 30 cm og skulderhøyden ca. 30 cm. I vinterpels er halen svært tykk og buskete. Vekten er varierende, vanligvis 3–4 kg, maksimalt 8 kg. Sammenlignet med rødreven har fjellreven korte, avrundede ører, kortere snute og brattere panne. Fjellreven blir mindre mot nord, slik at den er minst på arktiske øyer (som Svalbard).

Den forekommer i to fargevarianter, hvitrev og blårev. Hvitreven har fått sitt navn etter vinterpelsen, som er helt hvit. I sommerpels har den brunt hode, brun rygg og brune bein, mens buken er gråhvit. Blårevens sommerpels er ensfarget brun, kanskje med noen hvite flekker. Vinterpelsen er mer grå, den kan variere fra temmelig lys til svært mørk. Om våren, i mai-juni, blir blårevens vinterpels ofte sterkt bleket av solen, og kan til slutt se helt hvit ut før den blir skifta ut med sommerdrakten. Vinterpelsen hos begge fargevarianter er ekstremt lang og tett, slik at fjellreven tåler mange kuldegrader. Hvitreven er de fleste steder mye vanligere enn blårev.

Fjellreven graver hi med mange ganger og hull, helst i sandrygger (morener og eskere). Et hi kan ha 50-100 innganger, og blir brukt i generasjon etter generasjon. De største hiene kan ha vært i bruk i flere tusen år, og gjødsel fra lort, urin og bytterester gjør at vegetasjonen på hiet blir frodigere enn i omgivelsene. Selv hi som ikke har vært brukt på mange tiår kan gjenkjennes som fjellrevhi. Fjellreven kan også bruke fjellsprekker, ur og store steiner til hi.

Valpene fødes i mai-juni. I våre fjell er den svært avhengig av et godt lemenår for å få unger. I gode år kan fjellreven få mer enn 10 valper, over 20 er faktisk funnet og dokumentert en gang. De fleste eller alle valper kan overleve i det minste til de forlater hiet ca. 3 mnd. gamle. Dødeligheten kan være stor om vinteren, mangel på mat er en viktig dødsårsak. Valpene kan vokse opp på nesten bare lemen, hele 80-90 % av føden kan bestå av lemen. I dårlige lemenår fødes ingen eller svært få valper.

Fjellrev lever i tundraområder på den nordlige halvkule, nord for tregrensa. I Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland) lever den i høyfjellet, over tregrensa. Her var den mye mer tallrik fram til rundt 1900, men høye skinnpriser og hard jakt førte nesten til utryddelse av bestanden før fredingen i de tre landene rundt 1930-1940. Fjellreven klarte likevel å overleve i Norge og finnes fortsatt spredt og fåtallig fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord.

Fjellreven lever også på Svalbard, der bestanden er bærekraftig. På Svalbard finnes verken lemen eller rødrev. Her finner fjellreven en stor del av føden i fuglefjell. På vinteren må den klare seg med døde dyr eller mat den hamstra (lagret ved å grave ned i bakken) om sommeren. Det kan være stor dødelighet, særlig blant valpene. Hiene er gjerne i ur eller fjellsprekker, enkelte også i sandmorene. Kullstørrelsen er mye mindre, bare halvparten av den i Norge. På Svalbard kalles fjellreven gjerne for polarrev.

I Norge ble fjellreven fredet i 1930, men bestanden tok seg aldri skikkelig opp igjen og arten er fortsatt kritisk truet av utryddelse. De to viktigste årsakene i dag er antakelig at de store toppårene i lemenbestanden uteblir og at bestanden av rødrev i fjellet har økt. Rødreven konkurrer med fjellreven om samme føde og kan også drepe sin mindre slektning. Klimaendringer kan bidra til begge deler. Mildværsperioder om vinteren kan gjøre at snøen begynner å tine, mens påfølgende kulde gjør at vannet fryser og danner et islag. Dette gjør antakelig livet mye vanskeligere for lemen og andre smågnagere.

Det siste tiåret er det gjort tre tiltak for å bedre bestanden av fjellrev:

  1. oppdrett i fangenskap og utsetting
  2. støttefóring av fjellrev i sine leveområder
  3. jakt på rødrev for å redusere dens bestand

Alle tiltakene ser ut til å virke, men fjellreven kan være avhengig av støttefóring også i framtida. Den formerer seg nesten bare i store smågnagerår. Siden det nå går mye lenger tid mellom hver stor topp i lemenbestanden, går det for lang tid mellom hvert gode år for fjellreven. Det er nok få fjellrever som blir mer enn fem år gamle, så de fleste får kanskje bare ett toppår å formere seg i. Fjellrevbestanden i Norge teller i dag kanskje noe sånt som 200 voksne dyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.