Furu er en bartreslekt i furufamilien.

Furuartene har kransstilte kvister og flerårige nåler som sitter sammen i knipper på to, tre eller fem i små sideskudd (dverggrener) på langskudd. Én enkelt art, Pinus monophylla, har enslige nåler. Hann- og hunnblomster sitter på samme tre. Hannblomstene er gule og sitter nede på langskuddet, hunnblomstene er røde og sitter i toppen. Når konglen vokser ut, er den først grønn, siden brun. Den trenger to somrer til modningen. I den modne konglen er kongleskjellene sterkt fortykket i toppen. De lengste konglene blir inntil en halv meter lange og finnes hos sukkerfuru.

Hos noen arter er frøene spiselige, det gjelder spesielt sukkerfuru, pinje og sembrafuru. Pollenkornene produseres i uhyre masser. De har to blæreformede luftsekker, og bestøvningen skjer med vinden. Frøet har en stor hinneaktig vinge. Også det spres med vinden. Arter som for eksempel montereyfuru er avhengig av skogbrann (svært høye temperaturer) for at konglene åpnes.

Furuslekten består av 130 arter. Av arter med to nåler i bunten er de viktigste vanlig furu, buskfuru, svartfuru, aleppofuru, pinje, strandfuru, Pinus pinaster, og rødfuru, Pinus resinosa.

Den mest berømte trenålefuruen er kanarifuru, som er endemisk (stedegen) på Kanariøyene og danner store skoger der, men som også er funnet i fossile lag i Sør-Europa. Hit hører ellers gullfuru, Pinus ponderosa, sumpfuru, Pinus palustris og virakfuru, Pinus taeda, i Nord-Amerika. Revehalefuru, Pinus aristata, fra Nord-Amerika hører sannsynligvis til de eldste nålevende planter på Jorden.

De mest kjente femnålefuruene er sembrafuru, tårefuru, Pinus excelsa, sukkerfuru og weymouthfuru.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.