furu

Furu. Tre, kongle og kvist av vanlig furu, Pinus sylvestris.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Hann- og hunnblomster på samme tre, hannblomstene er gule og sitter nede på langskuddet, hunnblomstene er røde og sitter i toppen.
Lisens: CC BY SA 3.0
Furu på Søndre Sandøy, Hvaler.

Artikkelstart

Furu er en bartreslekt i furufamilien.

Faktaboks

Etymologi
Også kjent som
Pinus

Bygning

Furuartene har kransstilte kvister og flerårige nåler som sitter sammen i knipper på to, tre eller fem i små sideskudd (dverggrener) på langskudd. Én enkelt art, Pinus monophylla, har enslige nåler. Hann- og hunnblomster sitter på samme tre. Hannblomstene er gule og sitter nede på langskuddet, hunnblomstene er røde og sitter i toppen. Når konglen vokser ut, er den først grønn, siden brun. Den trenger to somrer til modningen. I den modne konglen er kongleskjellene sterkt fortykket i toppen. De lengste konglene blir inntil en halv meter lange og finnes hos sukkerfuru.

Hos noen arter er frøene spiselige, det gjelder spesielt sukkerfuru, pinje og sembrafuru. Pollenkornene produseres i uhyre masser. De har to blæreformede luftsekker, og bestøvningen skjer med vinden. Frøet har en stor hinneaktig vinge. Også det spres med vinden. Arter som for eksempel montereyfuru er avhengig av skogbrann (svært høye temperaturer) for at konglene åpnes.

Systematikk

Furuslekten består av 130 arter. Av arter med to nåler i bunten er de viktigste vanlig furu, buskfuru, svartfuru, aleppofuru, pinje, strandfuru, Pinus pinaster, og rødfuru, Pinus resinosa.

Den mest berømte trenålefuruen er kanarifuru, som er endemisk (stedegen) på Kanariøyene og danner store skoger der, men som også er funnet i fossile lag i Sør-Europa. Hit hører ellers gullfuru, Pinus ponderosa, sumpfuru, Pinus palustris og virakfuru, Pinus taeda, i Nord-Amerika. Revehalefuru, Pinus aristata, fra Nord-Amerika hører sannsynligvis til de eldste nålevende planter på Jorden.

De mest kjente femnålefuruene er sembrafuru, tårefuru, Pinus excelsa, sukkerfuru og weymouthfuru.

Egenskaper

Bearbeidingen av furu er lett, og treslaget foretrekkes ofte av den grunn til snekkeriformål. Holdbarheten er god for kjerneveden, yteveden angripes derimot lett av sopp og insekter, men lar seg, i motsetning til gran, lett impregnere, og holdbarheten økes derved vesentlig.

Vanlig furu har gulaktig ved og mørkere, ofte rødlig til rødbrun kjerneved med temmelig markerte årringer. Fargetonen mørkner noe ved påvirkning av lys og luft.

Tetthet og styrke

Furuvirke har tetthet ved 15 prosent fuktighet på cirka 0,52 g/cm3, og er omtrent 10 prosent tyngre enn gran. Styrkeegenskapene er omtrent de samme som for gran og kan betegnes som generelt gode til alle vanlige formål.

Normalt har nåletrær med tette årringer høyere densitet og bedre styrke enn tre med bredere årringer. Furu som har vokst særlig langt mot nord (for eksempel i Pasvik eller Nord-Finland), har imidlertid ofte så ekstremt langsom vekst at de vil få såkalt «hungerved» med svært tette årringer, mindre enn 1 mm. Slikt virke vil ha lavere densitet og styrkeegenskaper enn normalt.

Bearbeiding og bruk

Furu er et anerkjent materiale til en rekke formål, som innrednings- og møbelsnekkeri, båtbygging, listverk, leketøy og dessuten i impregnert tilstand til en rekke utendørs konstruksjoner, som kai- og undervannsbygging, broer, stolper for elektrisitets-og telefonlinjer, gruveformål, og annet.

Innen husbygging brukes det til nær sagt alle formål der tre er aktuelt, og er særlig ettertraktet til synlige formål som paneler og gulv, noe som skyldes at den mørkere kjerneved og de rødlige kvister gir treet en kraftig karakter. Videre brukes furu til finér og som råstoff for trefiberplater, sponplater og for sulfatcellulose. Enkelte deler av treet, som stubber og tørrtopper, er særlig rike på harpikser (tyri) og brukes til utvinning av tjære, samtidig som de er ettertraktet som peisved.

I norske skoger vokser mer gran enn furu, og til formål der det stilles særlige krav til kvalitet (paneler, gulv), vil prisen på furu oftest ligge noe høyere. For å dekke behovet importeres det en del furu, særlig fra Sverige. I oversjøisk handel går furu ofte under betegnelsen redwood, men må ikke forveksles med kalifornisk redwood, som importeres en del i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg