Furu, bartreslekt i furufamilien.

Furuartene har kransstilte kvister og flerårige nåler som sitter sammen i knipper på 2, 3 eller 5 i små sideskudd (dverggrener) på langskudd. En enkelt art, P. monophylla, har enslige nåler. Hann- og hunnblomster på samme tre, hannblomstene er gule og sitter nede på langskuddet, hunnblomstene er røde og sitter i toppen. Når konglen vokser ut, er den først grønn, siden brun. Den trenger to somrer til modningen. I den modne konglen er kongleskjellene sterkt fortykket i toppen. De lengste konglene, inntil en halv meter, finnes hos sukkerfuru. Hos noen arter er frøene spiselige, det gjelder spesielt sukkerfuru, pinje og sembrafuru. Pollenkornene produseres i uhyre masser, de har to blæreformede luftsekker, og bestøvningen skjer med vinden. Frøet har en stor hinneaktig vinge, også det spres med vinden. Arter som f.eks. montereyfuru er avhengig av skogbrann (svært høye temperaturer) for at konglene åpnes.

Furuslekten består av 130 arter. Av furuarter med to nåler i bunten er de viktigste vanlig furu, buskfuru, svartfuru, aleppofuru, pinje, strandfuru, P. pinaster, og rødfuru, P. resinosa.

Den mest berømte 3-nålefuru er kanarifuru, som er endemisk (stedegen) på Kanariøyene og danner store skoger der, men som også er funnet i fossile lag i Sør-Europa. Hit hører ellers gullfuru, P. ponderosa, sumpfuru, P. palustris og virakfuru, P. taeda, i Nord-Amerika. Revehalefuru, P. aristata, fra Nord-Amerika, hører sannsynligvis til de eldste nålevende planter på Jorden.

De mest kjente 5-nålefuruer er sembrafuru, tårefuru, P. excelsa, sukkerfuru og weymouthfuru.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.