Vietnamkrigen

Vietnamkrigen, amerikansk bombing i mars 1965

Horst Faas/NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Vietnamkrigen var den væpnede konflikten mellom Nord-Vietnam (med FNL fra 1960) og Sør-Vietnam fra midten av 1950-årene til 1975, særlig i tiden 1963–73 da USA deltok aktivt i krigen på Sør-Vietnams side.

Vietnamkrigen begynte som et opprør mot Ngo Dinh Diem i Sør-Vietnam, utviklet seg til en borgerkrig mellom Nord- og Sør-Vietnam og ble dernest en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn. Kina og Sovjetunionen engasjerte seg med omfattende hjelp til Nord-Vietnam.

Sørkoreanske og australske tropper deltok på USAs og Sør-Vietnams side. Mellom to og tre millioner vietnamesere og 59 000 amerikanere mistet livet.

Da Le Duan fikk kommunistpartiet med på å iverksette et væpnet opprør i 1959, hadde det i praksis pågått et par år allerede, men det var først i 1960 at opprørerne dannet frigjøringsfronten FNL. Den stod under kommunistisk kontroll, men hadde bred tilslutning.

Nordvietnameserne bygde et omfattende veinett gjennom Laos og Kambodsja (Ho Chi Minh-stien) for å kunne sende våpen, utstyr og soldater sørover.

Kennedy-administrasjonen svarte med å øke antallet amerikanske militærrådgivere, men først under president Lyndon B. Johnson gikk USA for alvor inn i krigen. 2. august 1964 ble det avfyrt en vietnamesisk torpedo mot et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta, og to dager senere innbilte amerikanerne seg at de på nytt var under angrep. President Johnson gikk da til Kongressen og fikk vedtatt Tonkingolf-resolusjonen, som gav ham full militær handlefrihet. Kort etter iverksatte USA det første bombeangrepet mot Nord-Vietnam.

I februar 1965 kom bombingen i gang for alvor, og samme år gikk amerikanske bakkestyrker inn i krigen i sør. Det amerikanske troppenærværet kom i 1967 opp i nærmere en halv million mann. Hensikten med å bombe Nord-Vietnam var å presse Hanoi til å be om forhandlinger og slutte å sende soldater sørover, men virkningen ble den stikk motsatte: Bombingen styrket nord-vietnamesernes kampmoral.

I Sør-Vietnam klarte heller ikke amerikanerne å nedkjempe FNL, som i januar 1968 iverksatte den store Tet-offensiven mot Hue, Saigon og andre byer. Militært ble den mislykket, og FNL led store tap, men kampene gjorde så stort inntrykk på amerikansk opinion at det bidrog til Johnsons beslutning om ikke å søke gjenvalg.

I 1969 ble det innledet fredsforhandlinger i Paris, men krigen fortsatte under hele Richard M. Nixons første presidentperiode. Etter en ny offensiv fra Nord-Vietnam og FNL i 1972 og kraftig amerikansk bombing av Hanoi i julen, ble det endelig fart i forhandlingene, og en avtale ble inngått i Paris i 1973. Deretter hentet USA soldatene sine hjem. Snart etter brøt både sørvietnameserne og nordvietnameserne fredsavtalen og gjenopptok krigshandlingene seg imellom. USA, som nå var svekket av Watergate-skandalen, unnlot å intervenere.

Hanoi besluttet da å iverksette Ho Chi Minh-offensiven, som førte til at Saigon ble erobret den 30. april 1975.

USA hadde aldri før tapt en krig. Gjennom 1980- og 1990-årene gikk debatten høyt i USA om lærdommene fra Vietnam: Kunne USA ha vunnet krigen? Hvordan? Var den umoralsk? Under hvilke betingelser er det riktig av USA å intervenere i andre land?

Vietnameserne har ikke hatt noen åpen diskusjon om sine lærdommer. De som var på «den riktige siden», har vært stolte av seieren over verdens største militærmakt, men i samfunnet utgjør krigen et traume.

Nesten alle mistet noen av sine. Brødre stod mot brødre, søstre mot søstre, og mange flyktet fra landet. I dag bor om lag 2,5 millioner utenlandsvietnamesere (Viet Kieu) rundt om på kloden – antall personer av vietnamesisk herkomst bosatt i Norge anslås til om lag 18 000 (2006). Først under reformperioden etter 1986 kunne krigens vinnere og tapere knytte nye bånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.