Vietnamkrigen, amerikansk bombing i mars 1965 av /NTB Scanpix. Begrenset gjenbruk

Vietnamkrigen

Nic Uts ikoniske bilde av Phan Thị Kim Phúc som flykter etter at en napalmbombe ble sluppet over landsbyen Trảng Bàng. Kim Phúc overlevde ved å rive av seg de brennende klærne. Bildet vant Pulitzer-prisen og er regnet som et av de mest ikoniske og viktigste krigsbildene noen sinne.

Vietnamkrigen
Av .
Kart over Nord- og Sør-Vietnam. De grønne pilene viser det omfattende veinettet Nord-Vietnam bygde gjennom Laos og Kambodsja (Ho Chi Minh-stien) for å kunne sende våpen, utstyr og soldater sørover. Det ble også sendt forsyninger sjøveien til havn i Kambodsja.
Nord- og Sør-Vietnam
Lisens: CC BY SA 3.0
Fra Vietnamkrigen. Etter at Frankrike var blitt tvunget til å trekke seg ut av både Nord- og Sør-Vietnam i årene 1954-55, gikk USA inn med omfattende støtte til den nye Republikken Vietnam i Sør-Vietnam og deltok aktivt fra 1964 i krigen mot Nord-Vietnam og opprørsfronten FNL. Etter Paris-avtalen i 1973 trakk USA sine styrker ut. To år etter falt Sør-Vietnam, og Vietnam ble samlet i Den Sosialistiske Republikken Vietnam. Trolig ble over to millioner mennesker drept i Vietnam under Vietnamkrigen og ytterligere en halv million i Laos og Kambodsja. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
/Scan Foto / NTB Scanpix.

Vietnamkrigen var en krig som foregikk i årene 1957–1975. Krigen begynte som et opprør i Sør-Vietnam, utviklet seg til en krig mellom Nord- og Sør-Vietnam og ble dernest en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn.

Faktaboks

også kjent som:

Andre Indokinakrig

Fra første stund mottok den sør-vietnamesiske regjeringen støtte og rådgivning fra USA, og fra 1964 deltok USA aktivt i krigen på Sør-Vietnams side. Sørkoreanske, australske og flere andre lands tropper deltok på USAs og Sør-Vietnams side. Nord-Vietnam mottok på sin side omfattende hjelp fra Kina og Sovjetunionen. Om lag to millioner vietnamesere, en halv million kambodsjanere og lao, og 58 220 amerikanere mistet livet.

Vietnamkrigen preget nyhetsbildet i hele verden de årene den pågikk. Siden 1945 har ingen annen krig hatt så mange drepte.

Bakgrunn

Etter Første Indokinakrig, som pågikk i årene 1946–1954 mellom Frankrike og Den Demokratiske Republikken Vietnam (ofte kalt Viet Minh), avtalte stormaktene at Vietnam skulle deles i Nord- og Sør-Vietnam (se Genève-avtalen). Delingen skulle være midlertidig, i påvente av at valg i hele landet skulle føre til gjenforening. Disse valgene fant aldri sted, og Sør-Vietnams nye regjering brukte harde midler for å undertrykke all opposisjon. Kommunistene i sør begynte da et væpnet opprør, som ble støttet og ledet av Nord-Vietnam.

Væpnet opprør

I 1959 fikk Le Duan, førstesekretæren i Vietnams Arbeiderparti (nå Vietnams Kommunistiske Parti), resten av partiledelsen med på å gi full støtte til det væpnede opprøret i sør, og i 1960 dannet opprørerne frigjøringsfronten FNL. Den stod under kommunistisk kontroll, men hadde bred tilslutning.

Nordvietnameserne bygde et omfattende veinett gjennom Laos og Kambodsja (Ho Chi Minh-stien) og anvendte dessuten skip for å sende våpen, utstyr og soldater sørover.

USA inn i krigen

Amerikanske krigshelikoptre skyter med maskingevær mot trærne for å dekke sørvietnamesisk framrykking mot en FNL-leir nær den kambodsjanske grensen. Mars 1965.
Amerikansk bombing
Av /NTB Scanpix.

Kennedy-administrasjonen svarte med å øke antallet amerikanske militærrådgivere, men først under president Lyndon B. Johnson gikk USA for alvor inn i krigen. 2. august 1964 ble det avfyrt en vietnamesisk torpedo mot et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta, og to dager senere innbilte amerikanerne seg at de på nytt var under angrep. President Johnson gikk da til Kongressen og fikk vedtatt Tonkingolf-resolusjonen, som gav ham full militær handlefrihet. Kort etter iverksatte USA det første bombeangrepet mot Nord-Vietnam.

I februar 1965 kom bombingen i gang for alvor, og samme år gikk amerikanske bakkestyrker inn i krigen i sør. Det amerikanske troppenærværet kom i 1967 opp i nærmere en halv million mann. Hensikten med å bombe Nord-Vietnam var å presse Hanoi til å be om forhandlinger og slutte å sende soldater sørover, men virkningen ble den stikk motsatte: Bombingen styrket nord-vietnamesernes kampmoral.

I Sør-Vietnam klarte heller ikke amerikanerne å nedkjempe FNL, som i januar 1968 iverksatte den store Tet-offensiven sammen med nord-vietnamesiske styrker mot Hue, Saigon og andre byer. Militært mislyktes offensiven. FNL og nord-vietnameserne led store tap, men kampene gjorde så stort inntrykk på amerikansk opinion at det bidro til Johnsons beslutning om ikke å søke gjenvalg.

Fredsforhandlinger og avslutning

I 1969 ble det innledet fredsforhandlinger i Paris, men krigen fortsatte under hele Richard M. Nixons første presidentperiode. Etter en ny offensiv fra Nord-Vietnam og FNL i 1972 og kraftig amerikansk bombing av Hanoi i julen, ble det endelig fart i forhandlingene, og en avtale om våpenhvile og amerikansk tilbaketrekning ble inngått i Paris i januar 1973. Deretter hentet USA soldatene sine hjem. Snart etter brøt både sørvietnameserne og nordvietnameserne våpenhvilen og gjenopptok krigshandlingene seg imellom. USA, som nå var svekket av Watergate-skandalen, unnlot å intervenere.

Hanoi besluttet da å iverksette Ho Chi Minh-offensiven, som førte til at Saigon ble erobret den 30. april 1975 og at de to delene av Vietnam ble forent i Den sosialistiske republikken Vietnam i 1976. Kommunistiske opprørsgrupper tok også makten i Kambodsja og Laos.

Etter krigen

Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990. Flyktningene fra Vietnam etter kommunistenes seier i 1975 la for en stor del ut fra land i overlessede og spinkle fiskebåter, fordi dette var den eneste måten de kunne rømme landet på.

Båtflyktninger ankommer Fornebu
Av /NTB Scanpix.

USA hadde aldri før tapt en krig. Gjennom 1980- og 1990-årene gikk debatten høyt om lærdommene fra Vietnam: Kunne USA ha vunnet krigen? Hvordan? Var den umoralsk? Under hvilke betingelser er det riktig av USA å intervenere i andre land?

Vietnameserne har ikke hatt noen tilsvarende åpen diskusjon om sine lærdommer. De som var på «den riktige siden», har vært stolte av seieren over verdens største militærmakt, men i det vietnamesiske samfunnet utgjør krigen et traume.

Nesten alle mistet noen av sine. Brødre stod mot brødre, søstre mot søstre, og mange flyktet fra landet. I dag bor om lag 2,5 millioner utenlandsvietnamesere (Viet Kieu) rundt om på kloden – antall personer av vietnamesisk herkomst bosatt i Norge anslås til om lag 23 000 (2019). Først under reformperioden etter 1986 kunne krigens vinnere og tapere knytte nye bånd.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg